Gjesp, sier jeg bare. Jeg har sovet og sovet hele helgen, men føler meg aldri uthvilt. På fredagen fikk jeg meg en skikkelig “boost” etter vi var på sykehuset. Formen føltes mye bedre og jeg hadde plutselig litt mer energi til overs. Nå er det stikk motsatt. Jeg går rundt og er konstant trøtt og kan sovne på de merkeligste tidspunkt. Føler ikke at jeg noen gang blir uthvilt.

Jeg har en liten følelse av at det er de 10 tablettene jeg spiser for dag som er årsaken til at jeg er så utslått. Noe annet kan det jo bare ikke være. Jeg føler meg faktisk som narkoman her jeg går og kaster i meg så mange piller om dagen. Det er ikke noe særlig, men så lenge jeg tar tablettene regelmessig holder utslettet seg litt tilbake. (Foruten om i dag da det plutselig dukket opp i ansiktet mitt, på brystet og på armene igjen….) Jeg er veldig spent på blodprøvene som ble tatt på fredag. Jeg håper at de finner noe. Da har jeg kanskje en mulighet til å bli helt frisk igjen.

Det som er dumt med den type sykdom som jeg har fått nå, er at den vises på hele kroppen. Det er så synlig at det er noe feil med meg. Dette gjør virkelig noe med selvtilliten til en ung jente. Å ha klare prikker i ansiktet og på brystet er virkelig ikke noe stas, skal jeg si dere. Så hjelper det jo heller ikke så mye at man går rundt og klør som en hund med lopper. Det er ikke så veldig tiltrekkende, kan du si.

Får håpe all denne pilleknaskingen tar knekken på det som er i veien med meg. Man burde jo nesten tro det.

Han trenger bare smile, så smiler jeg igjen.

Han trenger bare se på meg for å få hjertet mitt til å slå tusen ganger hardere enn det gjorde.

Han trenger bare å holde rundt meg for å få meg til å føle meg trygg,
og han trenger bare kysse meg for å få meg til himmels.

Han trenger bare stå der for å være kjekk,
og han trenger bare se på meg så vet jeg hva han mener.

Han trenger bare le, så har jeg det som best.

Han trenger bare å snakke med meg, så er jeg helt med.

Han trenger bare si han er glad i meg, så hopper hjertet mitt over et slag.

Han trenger bare kjile meg, så føler jeg meg som et barn igjen.

Han trenger bare å røre ved meg, så iler det i meg.

Jeg er forelsket og har vært det nå i sammenhengende 2 år og 8 måneder. Jeg er stormforelsket og føler jeg er den heldigste jenta i verden. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler for å rope det ut, men jeg elsker virkelig kjæresten min. Han er det beste som har hendt meg og han er 100% perfekt. Han er der alltid, og jeg blir aldri lei. Jeg får aldri nok av han. Bare tanken på at jeg skal få gifte meg med dette fantastiske vesenet gjør meg så lykkelig at jeg føler jeg får vinger. Tenk at vi to skal være sammen for alltid? Det er lenge det. Heldigvis.

Jeg husker enda første gang jeg så han. Hvor utrolig søt jeg syntes han var. Øynene hans var bare helt nydelige. Han tullet med meg. Kjilet meg og stakk fingeren i siden på meg med et lurt smil om øynene. Jeg hadde ingen anelse da om at han en gang kom til å bli min. Faktisk ingen anelse.

Han pleide å ringe meg, selv om vi ikke hadde møttes mer en et par ganger. Vi snakket bare sammen om alt mellom himmel og jord. Han ringte ikke så ofte, men når han først ringte tok jeg alltid telefonen. Vi kunne snakke lenge om alt mellom himmel og jord. Selv da ante jeg ikke at han kom til å bli min. Ingenting indikerte det akkurat da.

Jeg forstod fort at jeg var mer en litt begeistret da jeg måtte snakke med han hver eneste dag. Til og fra jobb. Jeg var avhengig av stemmen hans. Jeg var forelsket. Så utrolig forelsket. Hver gang jeg snakket med han føltes alt helt perfekt. Ingen kunne snakke så lenge sammen som oss.

Da jeg så han neste gang var det ingen tvil. Den kvelden kommer jeg aldri til å glemme.

Jeg elsker han.

Jeg våknet og så forskrekket på iPhonen. Jeg hadde sovet i 15 timer. 15 timer?! Det er jo helt vanvittig. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg sov så lenge. Jeg har rett og slett sovet bort hele dagen. Noe sier meg at jeg trengte det. Jeg har vært i dyp søvn nesten alle disse timene, så kroppen min ba virkelig om det. De siste ukene har nettene bestått av maks tre timer søvn, så nå var det vel på tide å ta en heloppladning. Det var utrolig deilig å endelig kunne sove uten å klø. Jeg sov som en liten baby. Skulle tro verden ikke fantes lenger. Nå føler jeg meg i uthvilt og opplagt.

Heldigvis rakk jeg butikken og fikk handlet litt mat for helgen. Tror det blir hjemmekveld resten av “dagen” og jeg har selvfølgelig tenkt å titte litt på Grand Prix. Det er faktisk utrolig spennende. Og så treig som jeg er med å skrive dette innlegget, er vinneren allerede kåret. Gratulerer til Didrik Sollie Tangen med “My heart is yours”. Utrolig fin låt i og for seg. Mannen kan jo synge. Jeg er egentlig litt glad ikke a1 vant, siden jeg føler de ikke er helt norske på et vis.

Håper dere har kost dere i kveld og at dere får en fortsatt fin helg!

Da var det store skumle sykehusbesøket mitt over. Hurra! Det gikk faktisk overraskende bra. Espen var så snill at han ble med meg på sykehuset, noe jeg synes var helt utrolig fint. Jeg er nemlig livredd for nåler, sprøyter, sykehus og leger generelt. Aner ikke hvorfor, men det er skikkelig skummelt å være syk.

På hudklinikken fikk jeg god hjelp. Legedamen fortalte meg det samme jeg har fått vite før. At det er elveblest og at det trolig skyldes en infeksjon i kroppen min, eller en eller annen grunn de ikke kan forklare. I mange tilfeller kan elveblest ikke forklares, men i mitt tilfelle har det jo vært ekstremt. Jeg har hatt så mye utslett at det har sett helt unormalt ut i tillegg til feber. Dermed skal jeg nå fremover spise hele 10 tabletter daglig,men trappe ned med tiden.

Etter å ha vært hos legedamen, ble jeg sendt for å ta blodprøver. Og jeg nevner det igjen. Jeg er en superpingle når det kommer til blodprøver. Jeg besvimte nemlig en gang pappa tok blodprøver av meg og siden den gangen har jeg vært hysterisk. Jeg fikk fortalt blodprøvedamen at jeg var redd og da fikk jeg lov til å ligge. Noe jeg synes var ypperlig. I tillegg måtte Espen holde meg i hånda. Det gikk fint.

Må nevnes at både jeg og Espen speidet litt etter medisinstudenten Martine, som fortalte meg i går at hun befinner seg på hudavdelingen for tiden. Dessverre var det ingen Martine å se.

Svarene fra prøvene kommer om en ukes tid og jeg får beskjed om det er noe alvorlig feil med meg. Håper jo så klart nå at dette skal bli bedre og at elveblesten gir seg. Beklageligvis er det ikke sikkert. Elveblest kan bli kronisk å vare over lengre tid. Håper bare min slutter ASAP.

Foresten. Jeg føler meg utrolig mye bedre i dag. Ingen feber og gode nyheter! Så er det jo fredag og sol!

Håper dere også synes det er litt morsomt å se litt fremgang. Dette er tegningene jeg har tegnet av meg selv hele 2009 (bortsett fra den siste som kom tidlig i januar) og jeg synes virkelig det er morsomt å se at jeg er blitt så mye flinkere. Slike poster er liksom litt ekstra motiverende når man er syk og ikke helt klar for å ta opp tegnebrettet.

Det mest utrolige skillet er kanskje mellom nummer to og nummer tre. Der vil jeg jo nesten si det er totalforskjell. Plutselig kunne jeg tegne på nummer 3?

Håper jeg blir så god en dag, at jeg selv blir 100% fornøyd. Noe jeg tror aldri kommer til å skje.

Det blir liksom litt kjedelig å skrive om det samme hver dag nå som jeg er syk. Jeg har ingen djucy news og ingenting morsomt å fortelle dere. Jeg har ikke heller en eneste tegning å vise. Det blir så ufattelig kjedelig med all denne klagingen i lengden, så den skal jeg herved legge av meg (litt).

Først skal jeg fortelle hva som har skjedd i saken. I går snakket jeg mye i telefonen. Følte egentlig at det var det jeg gjorde hele dagen. Jeg snakket med pappa (som er lege på island) som igjen hadde snakket med en islandsk lege som var i Tromsø. Så ble jeg oppringt av den islandske legen, hvor jeg må forklare hva som har skjedd og får tilslutt beskjed av han at han vil sende meg til hudklinikken på Rikshospitalet. Etter den samtalen, måtte jeg ringe skolen for å forklare problemene mine. Da fikk jeg beskjed om å sende inn legeattest og oppsigelse, så kunne jeg sikkert på refundert pengene for den skolegangen som er gått tapt via sykdom. Det vil med andre ord si at jeg har sluttet på skolen på grunn av dette teite utslettet.

Heldigvis har jeg fått time på sykehuset i morgen klokken 10. Jeg gruer meg som bare fy. Synes sykehus er litt skumle og har ikke noe særlig lyst å legges inn på sykehus nå som det er helg og alt. Håper bare de finner ut av hva dette er så jeg slipper å leve slik jeg gjør nå. Ingen kontinuerlig søvn og full frustrasjon over å hele tiden klø. Det gjør bare så vondt. Hele overkroppen min er et eneste stort utslett i dag.

Dere får krysse fingrene for meg. Så satser jeg på at jeg snart er på plass igjen. Akkurat nå er alt bare slitsomt.

I dag ser jeg helt jævlig ut. Det er verre og sterkere enn noen gang. Det begynte igjen i dag tidlig. Da det klødde noe så utrolig i nakken. Nå ser jeg ut som en doven potet. Ansiktet mitt er hovent og armene og skuldrene mine ser ut som flammerøde, prikkete dingser av noe slag.

Som dere sikkert skjønner, er det utslettet jeg snakker om. Det har ikke gitt seg og nå har det gått tre uker. Klokken seks i ettermiddag klarte jeg ikke mer og ringte privatklinikken på Byporten. Der fikk jeg time klokken 7. Legen ser forskrekket på meg når jeg kommer inn. “Hva er det som har skjedd med deg?”. Jeg forklarer henne situasjonen min og blir sendt inn for å ta blodprøve og temp. Jeg har feber og blodprøvene ser fine ut. Legen henviser meg straks til spesialist.

Det verste er ikke utslettet egentlig. Det verste er at jeg har mistet tre uker skole. Jeg har mistet en utdanning som jeg har betalt flere tusenvis av kroner for. Ikke greier jeg å være på skolen heller. Det er umulig om dagene og det hele føles så urettferdig. Legen sa hun ville hjelpe med legeerklæring, så nå håper jeg virkelig bare skolen har en form for ordning. Jeg håper jeg kan få pengene jeg betalte tilbake, så jeg slipper å miste alt sammen. Dette er ikke min feil :(

Jeg bøyer meg i støvet. Ett liten fugl med navn Liljen gav meg tipset om å skrive månedsoppsummering. (I denne forbindelse vil jeg også få nevne Kristi som er opphaveren til denne fantastiske idéen. Jeg elsker bloggen hennes). Jeg tenkte bare “hvorfor ikke?”. Det er jo faktisk en fin og oversiktlig måte å dokumentere fine oppturer og nedturer gjennom måneden. Dessuten synes jeg selv det er så morsomt å lese oppsummeringene til mine medbloggere.

Største glede:
1. Komme hjem til kjæresten etter ikke å ha sett han på to hele uker. Det var helt utrolig herlig!
2. Å få møte Ida og Lise. Det var utrolig hyggelig å få møte dem. Skal også nevnes at byturen til meg og Ida er en klar opptur.

Største sorg/nederlag: Helt klart mister elveblest. Han har ødelagt flere uker for meg på skolen. Og han er enda på besøk. Han er ikke en sorg, men et utrolig stort irritasjonsmoment. Dessuten skremmer han meg litt.

Største irritasjon: *trommevirvel* Miiiiister Elveblest! I tillegg irriterte jeg meg grønn over meg selv da jeg kom på at man måtte sende inn gjeldsbrev denne måneden alt for sent. 

Ser frem til: Å starte på noe nytt til høsten. Har forstått at disse realfagene ikke var helt i mitt hjørne. Jeg har bestemt meg for å satse mer på tegningen min, meg selv og det jeg holder mye på med.

Serie: Mens jeg har vært syk har jeg sett på mine seriefavoritter som er Grey’s Anatomy, Desperate Housewifes, Glee, Dexter og jeg har faktisk begynt å se Gossip Girl. (Noe som faktisk er litt pinlig.)

Band/Artist: The Kooks. Kompani 69.

Sang: Ooh La (Lowlands Acoustic Session) – The Kooks (Spotify link)

Film: Avatar. Helt klart Avatar.

Bok: Er det her jeg egentlig bare kutter ut ordet bok: siden jeg aldri leser? Fy skamme seg, Gudrun.

Foto: Dette bildet er nydelig, spør du meg.

Mat: Teller nyttårsmiddagen til pappa i januaroppsummeringen? Jeg elsker den. Innbaket reinsdyr med potet og en helt fantastisk god saus. Ingen annen mat kan måle seg med det.

Person: Espen. Ingen over, ingen under.

Beste tegning: Jeg synes bildet av RotteDronningen var ganske kult. Dessuten er det tegnet så ut av det blå.

Mest fornøyd med: Min nye header og det nye designet på bloggen.

Bestillinger: Har fått hele fem bestillinger på bloglovinikon og portretter  i januar via Tegnebutikken.

Favoritt blogg: Jeg har mange favoritter. Bloggere jeg alltid må sjekke når jeg står opp er Speilvendt, Kayso, Drea, Reidun Beate, Martine, Plosiv, Sofsen, Cecilie Maria, og Maja. (Egentlig hater jeg slike spørsmål. Jeg leser så utrolig mange blogger og de bytter så på å være favoritter.)

Beste innlegg:  Ida skrev et svært humoristisk innlegg om sine personligheter: Paris og Gerd. Anbefaler alle å lese.

Stjerne i margen til: Monica Christine og Reidun Beate som har stått fremst i rekka og arrangert et bloggtreff i Oslo i 9-11 april.

Bloggirritasjon: Jeg synes enda det er passelig irriterende at det er så ufattelig mange gode blogger der ute som fortjener å komme frem i lyset. Lars Tangens “Badestunt” sier litt om hva jeg mener.

Blogglede: Alle dere nydelige lesere. Dere er grunnen til at jeg blogger. Dere er grunnen til at jeg driver på. Takk!

Espen tok dette bildet høsten 2008, tror jeg. Jeg hadde nettopp klippet håret og husker at jeg ikke likte det da. Jeg liker det når jeg ser på det nå. Kanskje det er på tide med lugg igjen?

Det er søndag. En helt ordinær kjedelig og avslappende søndag. Slik som søndager skal være. Jeg og Espen har småtittet på “Evan Allmighty” mens vi spiste mat. Egentlig ganske dårlig film, men man måtte liksom bare le litt i støytene. Det er sent allerede og jeg har sovet litt for lenge i dag, noe som innebærer at jeg ikke er det minste trøtt nå. Jeg er våken som om klokken skulle vært 5 på ettermiddagen. Tjohei.

Fikk forresten en uventet gjest i går. Mister elveblest er ikke forsvunnet. Neida! Han titter stadig innom og i dag morges holdt jeg på å klø meg forderva igjen. Kan dere skjønne det? Jeg tror kroppen min dveler  på et stort mysterium av noe slag. Førstemann til å finne ut av hva som feiler meg? Jeg undres.

Siden dette fra før av er et ganske kjedelig innlegg, kan jeg jo fortelle dere at jeg liker bloggen min for tiden. Jeg liker at den er lys og pen. Den har liksom blitt litt mer oversiktlig synes jeg. (Og jeg skal ikke legge under en stol at jeg har brukt litt tid bare på å se på den, den siste tiden.) Endelig er jeg litt fornøyd igjen. Det gir et lite kick!

Dermed lurte jeg på om dere har noen ønsker om bloggemateriale hos meg? Har dere en utfordring til meg? Jeg trenger noen gode idéer. :)

/weheartit.com/

Vi sliter litt med å snakke om det. Det er enda tabu, selv om det tenkes på over hele verden hvert eneste sekund. Hver enste dag foregår det 120 000 000 ganger og rundt om i verden, mens hver enste gutt på mellom 15-19, tenker på det minst en gang i minuttet. Sex.

Selv om vi ikke snakker så mye om det, er det ingen hemmelighet at det hører til oss alle. Vi tenker alle på det nå og da og vi har alle et forhold til det. Sex er knyttet til så mye. For noen er det knyttet opp mot religion og er et svært sårt tema, for andre er det som å ta på seg et par nye sokker. Men vi trenger det alle, og det er sunt! Det er faktisk bevist at sex er 20 ganger mer beroligende enn valium og at vibratoren ble oppfunnet for å roe ned hysteriske damer. Noe som er fantastisk i seg selv.

Biokjemisk er sex faktisk ikke så forskjellig fra å spise store mengder med sjokolade – og vi vet jo alle hvor godt sjokolade er. Sex gjør oss glade, rolige og fornøyde med tilværelsen. Så hvorfor snakker vi ikke mer om det? Kanskje hadde vi til og med utviklet oss litt mer om vi hadde delt mer av våre egne erfaringer innenfor temaet i stedet for å prøve og leve opp til plastikkdukkene i pornofilmene.

Det er flere gode ting med sex. Ikke bare at det er bra, men det er faktisk skjønnhetspleiende også. Når vi har sex skiller kvinnekroppen ut mer østrogen. Dette gir skinnende hår og myk og glatt hud . Hvilken kvinne ønsker seg ikke det?  En annen ting er menn. Ønsker kjæresten din seg skjegg? Hopp til køys. Sex øker faktisk skjeggveksten til menn. Så gror det godt på typen, kan du ha god samvittighet.

Heldigvis er det noen som lever livet til det fulle. Det viser seg nemlig at over 30% av damer over 80år, fremdeles har sex! Godt jobbet spør du meg! Gå for det, damer. 
Vi vil alle føle oss på topp. Føle oss trygge på vår partner og føle oss bra nok. Vi sliter kanskje med å faktisk innse det faktum at når noen faktisk vil ha sex med deg, betyr det jo faktisk at du er bra nok. Ingen vil vel ha sex med noen de ikke finner tiltrekkende? Selvtillit. Noe vi alle sikkert trenger en skål mer av. Noen mer enn andre. Vi har alle våre feil. Du er bra nok.

Tilslutt må jo guttenes store frykt også nevnes. Dere tenker for mye. Dere tenker på om den er lang nok, er den bra nok? er den stor nok? Svaret er enkelt. Det er undersøkt av over 80% av kvinner ikke bryr seg om størrelse, men om hvordan partneren opptrer under akten. Så føler du deg liten, har du ingenting å tape. Selvtillit gutter. Tro på dere selv. Ingenting er mer tennende enn selvsikre menn.

Bare tenk litt på det.