Hiro er på besøk. Hiro er vår fantastiske firbeinte, søte lille venn som vi passer på ibland for Fredrik. Det er alltid like koselig å ha han på besøk. Han bringer litt lykke inn i hverdagen den lille krabaten der. Jeg tok han med meg på en lang lørdagstur. Vi gikk langt ned over Sagene og endte tilslutt etter mye om og men på Bjølsen. Jeg synes egentlig det er litt morsomt å gøy i Oslo, for jeg kan nesten gå nye steder hver gang. Uvant for oss lite urbane å bo i så stor by! Det er uansett deilig å gå seg turer. Har bestemt meg for at jeg skal klare å gå meg en tur for dagen i allefall :-)

Noen bilder fra iphonen, som ikke er til å skryte av. Sjarmtrollet på det siste da. ;-)

Da vi var kommet oss hjem igjen skulle jeg bare støvsuge stua litt, i all iveren klarte jeg å dra med meg ledningen til støvsugeren alt for fort, og dermed smalt det. En glasslampe som stod i stuevinduet gikk i full knas på parkettgulvet. Typisk. 100000vis av små glassbiter over halve stua og en lampe mindre. Nå har jeg gått i full gang med å lage tacoboller etter Espens ønske. Blir spennende å se om de blir bra. Jeg tror han har store forhåpninger siden han spiste tacobolle hver dag i Tromsø.

Dagfinn Lyngbø er så sinnsykt morsom at når du har sett et standupshow med han på 80 minutter, så har du jammen meg vondt både i kjeven og magemusklene etterpå. Han tok jo for seg evolusjonen og showet baserte seg mye på livet og hvorfor vi er her og hva som har skjedd og hva som kan skje. Hvorfor vi gjør som vi gjør osv.
Jeg kan egentlig bare si at jeg anbefaler alle å bestille en bilett, for deretter å finne veien til Latter på Aker Brygge!

Da jeg vi kommet hjem, tok det ikke lang tid før vi var ute av døren igjen. Espen har kjøpt seg stativ til sitt fantastiske Canon speilreflekskamera (som jeg sikkeler litt etter) og det gjorde at det ble helt naturlig å stikke en tur ut å gå for å teste!
Ute er det helt for jævlig kaldt. Jeg hadde på meg to skrerf, lue, ullsokker og varm jakke, men enda frøs jeg som fy. :-/

Tok noen bilder ute, som såklart ikke er så veldig fine på grunn av mitt litt elendige digitalkamera.
Men funker som dukumentasjon!
Ha en riktig fortsatt god helg :*

Jeg har gledet meg en stund til i dag :-). I dag skal jeg sammen med Kent, Brynjar og Espen på standup med Dagfinn Lyngbø. Endelig! Jeg gleder meg veldig. Espen er ikke helt 100% etter å ha vært syk nå i et par dager. Stakkars. Men jeg tror ikke han vil gå glipp av showet fordet! Jeg får heller bare ta godt vare på han.

Jeg har vært lite produktiv i det siste. Det har blitt lite tegning og lite blogging. Jeg har vært en del ute å gått. Og ellers bare kost meg, og litt glemt av hele pc-en. Noenganger blir man rett og slett bare litt lei og da blir alt bare et ork i stedet for moro for min del. Og blogging skal vel være morsomt? :-D

Et over, over redigert bilde av meg.

Det er sinnsykt kaldt ute om dagene, noe som irriterer meg litt. Hvor ble det av våren som skulle komme nå? Jeg var jo SÅ klar for den. Neida, i stedet fryser det helt til slik at det biter i nesen når man stikker hodet utenfor døren. Det er fint jeg har to planter som minner meg litt på våren da. Solsikke- og tomarspirene mine vokser enda. Solsikkespiren har begynt å få en rødlig farge nå. Jeg trodde først det var noe galt med den, men så kom jeg til å tenke på at det er en rød sosikke, og da er det vel naturlig.

Her kan dere se at bladene har blitt litt rødlige.

Den lille tomaten min <3

Jeg skulle i halvsøvne hjelpe Espen å finne de nye sokkene hans, som jeg trodde lå et sted på soverommet, tidlig i morges. Da jeg skulle legge meg ned i senga igjen hadde jeg på en syk måte klart å feilberegne hvor veggen var i forhold til megselv. Det sa bare BANG da jeg smalt hodet med full kraft rett i betongveggen. Jeg husker at jeg tenkte: “Dette gjør jo ikke vondt”, før jeg svartnet et par sekunder og etterpå begynte å gråte for full makt. Faen, så vondt det gjorde likevel. Jeg ble kvalm, og veldig trøtt rett etterpå. Espen dro på jobb og jeg sovna igjen. Da jeg vokna føltes det som om at hodet mitt ikke skulle være der det er. Nakken min er helt gone, jeg kan rett og slett ikke snu hodet til ene siden. Hodet verker noe sinnsykt og jeg har null matlyst.
Nå har jeg i allefall funnet ut at det kan tenkes at jeg har slått en lett hjernerystelse og bør holde meg i ro i dag. Kjedelig, men heldigvis ikke farlig :-)

Bildet er tatt for et par dager siden.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men all of a sudden kom jeg på Inger Hagerups dikt om tomaten og løken. Det er et dikt jeg husker veldig godt fra når jeg var liten. Jeg syntes alltid så synd i den stakkars løken. Takk for at jeg fikk lære det på barneskolen. Diktet er veldig koselig :-)

Tomaten henger i solen

og tenker fornøyd som så:

Stappfull av vitaminer

gleder jeg store og små.

Men løken ligger i kjelleren

og grubler stumt på sin gåte:

Hva kan det være i veien med meg

som bare får folk til å gråte?

Dikt av Inger Hagerup.

Det er en fin tirsdag. Været er nydelig. Det er så deilig å se solen og ikkeminst kjenne at den faktisk varmer litt i kinnene, mer en for noen dager siden. Det vil si at det snart blir vår. Hurra for vår! Jeg gleder meg til de første blomstene begynner å spire i veikanten. Hestehov er fint. Første sikre vårtegn.

Jeg gikk meg en tur til Storosenteret i dag, hadde bestemt meg for å glede kjæresten litt i dag. Jeg gikk til innhandling av ny pysjamasbukse (noe som han virkelig trengte siden den forgie hadde noe så sinnsykt stort hull!). Tok med en pakke sokker og klarte ikke helt å la være å kjøpe meg ny lue og et par sokker pluss litt hårstæsj til meg selv. Kjøpte også en rose til han, som var stor, hvit og vakker! Det dumme var jo at jeg måtte avsløre overaskelsen. Rett før Espen skulle komme hjem, ringte han og spurte om Kent kunne bli med, jeg måtte jo bare nøle og spørre om han kunne komme litt etterpå siden jeg hadde en overaskelse. Vellykket ble det uansett.
Jeg er fornøyd med min nye lue, og jeg tror Espen er fornøyd med den nye buksa.
Lovely!

Lysene i stua og gaven til Espen.

Rosen som jeg fikk.

Lua jeg kjøpte til megselv.

Kent er på besøk i kveld som i går, så jeg bør vel egentlig ikke sitte her som en nerd med Pc-en min. Vi har cilinøtter og peanøtter og sure seige greier.
Vi koser oss!
Ha en fin tirsdagskveld!

Det tærer litt på meg at jeg henger litt etter med bloggingen. Jeg har bare ikke hatt tid, selv om jeg ikke kan komme på noe fantastisk spennende som har skjedd. Plantene vekser enda, de har nå fått ordentelig med lys, og ser ut til å trives med det. Jordbærplanten hadde spiret med en liten grønn spire, men da jeg kom fra jobb i dag- så den ut til å ha dødd igjen! Nedtur! Jeg vil jo ha jordbær! :-/

Dagene går så utrolig fort. Det er jo blitt kveld før jeg aner det. Jeg har heller ikke kommet meg noeting lenger på tegningen. – Det tenkte jeg at jeg skulle gjøre noe med nå! Ha en god natt allesammen!

Jeg skal på Dagfinn Lyngbø sitt show som heter “Evolusjon” på Latter førstkommende fredag. Juhu :-) Jeg har vært på Latter en gang før. Da var det Terje Sporshem som hadde show på utescenen. Jeg lo så mye at jeg trodde jeg skulle dø et øyeblikk. Det er så herlig at enkelte folk bare kan sette i gang alle lattermusklene du måtte ha! Jeg tror jeg har en ting for bergensere, missforstå meg rett. Jeg synes bare bergensere er så ufattelig morsome og sjarmerende mennesker. I allefall de fleste av dem. Jeg gleder meg!

Det er vått ute. Dro til en kompis i 9-tiden (var det vel). Da var det surt ute. Snø og vind på en gang. Jeg sklei flere ganger, siden et pent lag med snø hadde lagt seg over den glattkjørte banen som var under.Da jeg skulle gå hjem, sånn for litt siden var det blitt mye verre faktisk. Det har begynt å regne. Eller mere sladde (heter det det?). Det gjør at man ikke kan unngå å bli våt nesten. Håret blir vått og iskaldt, og skoene sliter med å holde vannet vekke siden man trør i en stor sørpedam hvert skritt. Æsjameg. Stakkars folk som skal kjøre bilen sin på jobb på mandagsmorgen. Dem er jo helt innesnødd!
Det var uansett koselig å være på besøk. Jeg fikk hilst på en liten chihuahua hund, som var kjempesøt <3 Jeg tror den likte hånden min.

Da jeg kom hjem ble jeg veldig veldig glad. Espen hadde laget ferdig taco. Bordet stod pådekt og klart, med tente lys. Aw. Så herlig. Du er fantastisk bra!

Jeg føleg meg litt slem for tiden. Sikkert inspirert av alt for mange episoder med Dexter. Jeg tror ikke jeg er slem, men tankene mine er litt slemme, i allefall kreativiteten min. Begynte å rable ned litt med tegnebrettet mitt i gårkveld, noe som endte opp med en bamse som ikke ser så veldig snill ut. Her er første skisseutkast sålangt.

I dag har jeg vært flink. Har vasket hele leiligheten. Det er så herlig å sette seg ned etter en lang vaskedag å bare slappe av. Herlig å føle at man puster inn helt ren luft og at man vet man slipper å tenke på at man skal rydde noe senere. Det er noe veldig avslappende over fredag. Det er virkelig min yndlingsdag. Det er den dagen du gleder deg til hele uken. På fredag er det ikke noe vanskelig å stå opp for å komme seg på jobb. På fredag er dagen mye kortere, for du vet du har all tiden du vil etter du har gjort det du skal den fredagen. På fredag kan man være lenge våken, selv om øynene renner av trøtthet. På fredag kan du sovne på sofaen sent, og siden gå inn på sovererommet å legge deg i sengen. Sinnsykt deilig følelse! JA til flere fredager!

Jeg tenker en del på at jeg må begynne å se litt mer posetivt på ting. “The Secret” en fantastisk bok og dokumentar inspirerte meg veldig for et års tid siden. “The law of attraction” går ut på det at den posetive energien du utstrålen vil få posetive ting til å skje deg. I filmen vises det blandt annet en historie om en mann som hver dag skriver ned hva han ønsker seg. Dette kan være uoppnåelige ønsker, men likevel, noe man vil ha. Et punkt på hans liste var et bilde av et fantastisk hus. Han tenkte på dette huset hver eneste dag og kunne etterhvert nesten kjenne på følelsen av hvordan det var å bo i dette huset. Det går 15 år. Mannen har glemt den gamle listen sin helt inntil et av hans barn finner den frem. Vips, huset på bildet er huset han står med sine ben i, uten at han hadde tenkt på det.
Det vil jo da igjen ikke si at om du ønsker deg en sporspil, så står den linet opp på pakeringsplassen dagen etterpå. Nei, man må vel starte i det små. Man må snu sin holdning rett og slett. Sette seg små mål, og la de store ønskene om flotte hus og mange penger leve litt hver dag i hodet. Jeg anbefaler alle til å se filmen. Det var virkelig en tankevekker for meg.

Vi fikk jo besøk også. Kent dukket opp i 8-tiden. Slengte sammen litt pitabrød, løvbiff, salat og chips. Funket bra det. Kvelden gikk vel egentlig veldig fort. Tiden flyr i godt lag, er det ikke det dem sier?

Torsdag. Plantene vokser nesten litt for fort nå synes jeg. Solsikken har fått et par til med blader, som enda er små, men likevel vises godt. Den er blitt så lang, allerede. Jeg tror jeg snart må finne den en ny og større potte å vokse i. Jeg tror jeg er en god plantemamma! :-)

Jeg gleder meg til torsdagsklubben begynner på TV igjen. Synes det var en fin måte å avslutte torsdagen på, før den herlige fredagen steppet inn. Regner med de er til bake på TV før eller siden. Sånn ellers har jeg begynt å få veldig tannverk i en tann nede til høyre i munnen min. Det gjør litt vondt. Det føles som hjertet banker i tanna, eller om dere skjønner- slike pulsende smerter. Aw. Jeg bør sikkert komme meg til tannlegen ganske snart. Problemet er bare at jeg er redd tannlegen. Ja, jeg vet det er barnslig og alt det der, men tannlegen er skummel. Det gjør alltid vondt og det er alltid ubehagelig siden jeg føler de strekker munnen min ut til det uendelige. Da jeg var lite måtte jeg trekke 7 eller 8 tenner for å få plass til de andre tennene som også skulle opp. Etter at det var over, fikk jeg tannregulering. Som jeg måtte gå med i 2 år. Etter det måtte jeg ha slik streng på de nederste tennene mine, som etterhvert falt av, i tilegg til slik ganeplate. Jeg husker enda hvor helt forferdelig grusomt det var å ha tannregulering. Man måtte jo stramme skinnene en gang i måneden. Etter stramming kunne man jo ikke spise. Det føltes som alle tennene var løse og det gjorde noe så sinnsykt vondt. I tilegg så er jo ikke tannregulering akkurat det mest sjarmerende i verden. Jeg tror det er derfor jeg nesten aldri smiler slik at tennene mine vises lengre, foresten. Er jo ikke så kult når blitsen treffer et sett med metallskinner. Poenget er i allefall at jeg ikke liker tannlegen noe særlig lengre. ush.