Jeg har uttalt meg en del om mine synspunkter når det gjeder asylsøkere og innvandringspolitikken i Norge. Er kanskje irronisk, men jeg er faktisk ikke norsk selv. Jeg flyttet til norge som liten jente, og har bodd her siden. Jeg har hatt en oppvekst hvor jeg aldri har lagt merke til store kulturforskjeller.  (Forutenom de fine islandske juletradisjonene, maten, og bøker som mine foreldre har vært så søte å lære videre.)  På fredagen måtte jeg faktisk ned på den Islandske Ambasaden for å skaffe meg nytt pass.
Jeg må si det føltes litt rart å være på ambasaden. Sikkerheten var så stor. Man måtte ringe på for å bekrefte hvem man er, for så å ringe på en ny dør når man var kommet inn i bygget. Inne på ambasaden var det nesten som å være hjemme på Island igjen. Jeg måtte rask slå om språket mitt. Menn og kvinner gikk pent kledde der inne og snakket Islandsk. Det var faktisk bare et lite Island midt i Oslo sentrum.

Her er mitt gamle, nå ubrukelige pass.
Jeg gleder meg ikke så veldig til å få det nye, for passbildet ble nemlig ikke noe fint :/

Jeg må si det banker litt ekstra i hjertet mitt når jeg får lov å snakke morsmålet mitt.
Men! Jeg er og en person av natur som tilpasser meg landet jeg BOR i. Her er det norske regler, norsk kultur, og norskt samfunn som gjelder for meg. Og det ville gjelt uansett hvilket land jeg bor i. Såklart skal man tilpasse seg kulturen som føres der man er og har lyst å være.

Forøvrig liker jeg meg veldig godt i Norge egentlig. Jeg har jo bodd her størstedelen av livet mitt, og har alle venner og mange kjære her. Selv om jeg enda er litt pysete og kjenner jeg blir ekstra redd når jeg leser om skuddrama på Karl Johan (les mer her og her) i Oslo. Men Oslo frister jo for en nordlending som har opplevd alt for mange iskalde vintere og aldri en større by enn Tromsø. Da var Oslo egentlig litt fristende og jeg må si jg ikke angrer, selv om været fra nord ser ut til å følge meg rett bak ryggen.

I dag laget kjæresten froskost utenom det vanlige. Han er fantastisk søt med meg. På bordet var det nærmest dekt på til hotelfrokost. Nypresset juice, brød, rundstykker, bacon, eggerøre, kokt egg, frukt, te, melk og all verdens med pålegg. Herlig. Tusen takk, Espen min!

Siden i går ettermiddag har vi hatt besøk av Hiro (hunden) igjen. Han er så søt og underholdene, men denne ganger er han vist litt syk også. Han har prestert å bæsje to ganger på gulvet, med løs ekkel slim-mage. Stakkars hunden. Fra hundedritt til noe mer morsomt. Jeg var på shopping i går <3
Endelig nye klær. to nye kjoler, ny jakke, taits, sokker, sko og ny kosebukse. Fantastisk! Jeg elsker å shoppe. Skulle ønske jeg hadde all verdens med penger <3 Nye klær gjør dagen fantastisk!

Nå skal jeg bare nyte resten av kvelden ;*

“- Det er ingen tvil om at kjønnsmodne gutter og jenter ikke bør være lettkledde eller nakne sammen, sier imamen.” Sitatet er hentet fra VGs artikkel: “Norsk imam: – Vil ikke snikislamisere.” VG har intervjuet imamen Mehboob-ur-Rehman i en av norges største moskeer.

Jeg stusser bare jeg hører ordet moske, egentlig. Jeg skjønner ikke hvorfor norsk stat skal bruke tusenvis av millioner på å bygge moskeer til innvandrende folk. Som jeg har skrevet i de tidligere postene mine – så synes jeg det heller skal være omvendt. Jeg synes ikke det er vårt ansvar å støtte opp om andre kulturer og religioner, når vi driver et land basert på helt andre verdier. Det blir på en måte feil å skulle kjøre så mange vanvittig forskjellige kulturer pararelt. Jeg synes det er helt greit at vi skal hjelpe folk som har det vanskelig og alt det der. Men jeg synes ikke det er greit at det skal praktiseres helt andre regler og normer enn det vi har fra før, på grunn av inflytelse av fra andre trosamfunn.

For oss som bor i dette landet og følger den kulturen  som kjøres her, vet foreksempel at det er helt naturlig at menn og kvinner bader sammen. Blir det da ikke feil at det det motsatte skal tvinges inn i systemet på grunn av respekt til andre religioner. Jeg mener og tror at jeg selv har stor respekt for andre levemåter, kulturer, sammfunn og religioner. Men jeg synes fremdeles landene skal styres som de har gjort. Og er man født inn i en helt annen tro enn det som praktiseres i Norge og nekter å gi slipp på den- Ja- så bør de bare flytte tilbake til det landet hvor den religionen eller kulturen praktiseres.
Jeg synes de som er så heldige å få bo i dette landet burde være veldig taknemlige for det å yte sitt beste for å passe inn i det samfunnet som kjøres i Norge. Jeg synes alle skal ha et godt antall norsktimer, og jeg synes også at de fortest mulig skal finne seg en jobb. Mehboob-ur-Rehman har bodd i Norge i 35 år og kan enda ikke norsk? Det kaller jeg dårlig egeninnsats rett og slett.

Jeg sier nei til å forandre på vår kultur, regler og normer på grunn av andres behov. Er dette behovet så stort, bør kanskje ikke Norge være førstevalget på asyl-listen. Og med det samme: NEI til moskè i Tromsø!

VG skriver veldig mye om narkolangerene som vivrer rundt i Oslo for tiden. Overskriften på artikkelen jeg leser er: “Det skal staffe seg å selge dop i Norge.“  Jeg lo litt da jeg leste overskirften. Har noen grå celler startet virke hos noen? Det er jo nettopp dette som er problemet. I Norge lønner deg seg faktisk å begå straffbare handlinger på grunn av et rettsystem som er helt på trynet.  Folk dømmes til noen få års fengsel for grove handlinger. Klart folk risker den ene muligheten til å tjene seg grovt med penger, og ikkeminst asylsøkere som nettopp er ute etter akkurat det. Mange penger på kort tid.

I Norge kan du drepe en person på åpen gate og deretter slippe unna med 4 års fengsel. (les: “Fire års fengsel etter dødelig spark i Oslo.”) Flere tusener av voldtekstsaker henlegges hvert eneste år på grunn av manglende ressurser. Folk blir banket opp på open gate hele tiden, men slike saker bryr man seg ikke om. Man kan lett stikke unna med et ran, sålenge man ikke har med seg et våpen. Det vil jo lønne seg? 6 år i fengsel og siden rett hjem til pengebingen man gjemte unna under ranet. Noe skurrer fælt her, når drap straffes lavere enn en narkodealer på Grønland.

Det vil lønne seg for disse asylsøkerene å fortsette å gjøre kriminelle handlinger så lenge de tjener mer på det etter at straffen er tatt. En narkoselger vil kunne tjene flere ti tusener kroner i uka på akerselva, så den boten fra politiet på noen tusenlapper, er vel tatt med i beregningen. I det lange løp blir pengekassa større og større.

Jeg synes det burde vært slik at hver eneste asylsøker hadde en “prøvetid” på la oss si- tja, 6 måneder. Om det skjer et grovt lovbrudd på denne tiden, bør personen sendes rett ut av landet igjen. For mindre lovbrudd bør man kunne få så og så mange avdvarsler før det er rett ut. For hvorfor skal vi ha folk boende i landet vårt når de ikke vil oss noe godt likevel? Jeg mener ikke å putte alle under en kam her, det jeg prøver å formidle er at vi bør være mye mer nøye på å skille mellom de som vil oss godt, og de som ikke vil. Jeg ser jo såklart problemet i tankene mine om prøvetid, når det kommer flere tusen uregistrerte beboere til Norge. De som ingen ser, er det vel kanskje ikke så lett å gjøre noe med?
Men, oppdages et lovbrudd av en uten oppholdstilatelse, synes jeg de skal sparkes rett ut.

Det vil alltid være flere som er villige til å ta risken for å stå på elva, enn det politiet tar. En vond sirkel, som ikke løses på rett måte – spør du meg.

Jeg må ærligtalt innrømme at jeg lenge hadde hatt anelser om at Sturla Berg Johansen ikke var helt strait. (Som man sier.)
Og da jeg nå leste på nyheten om at han hat stått frem som homofil, fikk jeg et stort smil om munnen. Sturla har vel som mange andre prøvd å være som “alle” andre. Prøvd å være “normal”? Jeg synes det er feil at han i det hele tatt har måttet prøve. Det er viktig at man skal kunne stå for det man føler uten at noen skal sette stempel i panna på en og si at det er feil. For hva er vel riktig? Vi mennesker er jo skapt forskjellige alle sammen. Så at noen ikke følger “Gud’s plan”, er vel rett og slett 1o0% normalt.

Jeg synes det er fantastisk når folk åpent kan vise hvem de er uten å måtte gå å skjule det på noe som helst vis. Når det kommer til akkurat dette med homofili synes jeg faktisk Norge har hatt en flott utvikling. Det er langt flere som med rak rygg endelig kan fortelle sine nærmeste hvem de egentlig er, enn det har vært før. For ikke å glemme at homofile i Norge endelig kan inngå ekteskap! Jeg jubler! Men ting kan alltid bli mye bedre. Og det er enda alt for mange som sliter med mobbing, utstøting og utilpasshet på grunn av disse problemene.
Disse trenger et trygt og åpent samfunn, slik at disse og kan stå stolte frem om sin legning.

Sist men ikke minst, takk til Sturla- som setter et godt eksempel og hjelper folk som kanskje måtte slite med å stå frem.
Det skal en del mot til for å gjøre det.

Heldigvis har vi skjønt noe!

I går følte jeg meg virkelig som en skikkelig bestemor. Vi ventet besøk av Kent, Fredrik og Morten og i den anledning bestemte jeg meg for å by på litt kaffe og kaker. (Selv om jeg ikke har kaffe hjemme). Jeg fant frem vaffeljernet som stod lengst bak i kjøkkkenskapet og rørte sammen en enkel og grei vaffelrøre. Etter at jeg innså at det ble litt lite vafler, slengte jeg sammen noen lapper og. Slike små kaker man steker på pannen vet dere. Der juksa jeg litt og brukte 1-2-3 pakke. Men jeg smelta belgisk sjokolade som jeg hadde i. Det gjorde de ekstra gode. Jeg tror jeg blir en veldig typisk bestemor. (Jeg har jo allerede et bestemornavn, så.) Gudrun er ikke akkurat nymotens her i Norge for å si det slik. Vel vel.

Her er oppskriften på vafler som jeg bruker for dere som lurer litt:

(klikk for større bilde)

Etter full fart med vaffelsteking og fult pådekket bord, gikk det enda en stund før Fredrik og Morten dukket opp. De hadde vist fått noe jobb de måtte gjøre. Det som var greit med det, var at jeg hadde alt jeg trengte forutenom rømme. Dermed fikses de opp i det for meg. Så en stund senere var det skikkelige norske vafler med rømme og syltetøy. Og brunost, såklart for de som likte det.
Skikkelig typisk “bestemor dekket” bord. Veldig, veldig koselig spør du meg.

<3

Da jeg for nå snart to år siden bestemte meg for å flytte til Oslo var jeg egentlig ganske så bestemt i min sak. Nå hadde jeg bodd alt for lenge i Nordnorge og følte virkelig et behov for å oppleve storbyen og et litt anderledes liv rett og slett. Etter å ha bodd alt for mange år i den lille byen Sortland i Vesterålen, hvor alle kjenner alle (nesten). Et år i Tromsø, som ikke var så veldig morsomt det heller, ble Oslo den naturlige veien å gå.

“Oslo? Kan du ikke heller bare flytte til Island?”. Jeg tror verken mamma eller pappa syntes det var en veldig klok avgjørelse jeg tok da jeg dro. Oslo var jo stort, ekkelt, skittent og ikkeminst farlig og dyrt. Hva i alledager skulle jeg der som jeg ikke kunne gjøre noen andre steder? De fleste vennenne mine sa de aldri kunne tenke seg å bo i Oslo, siden det rett og slett er for stort, eller av samme grunn som mamma og pappa mente- det er farlig.

Såklart er det både gode og dårlige sider ved å bo i Norges hovedstad. Det er klart det skjer fler ting her enn ute på bygda, men det er vel også litt naturlig når det såpass mange mennesker som bor her. Både nordmenn, asiatere, pakistanere, afrikanere osv osv. Og jeg tror ikke tallene på noen måte vil komme til å synke.

Du leser stygge overskifter i avisene fra Oslo. Dophandlere tilbyr deg dop midt i gata som om det var helt naturlig, store mengder dop blir beslaglagt i svære lastebiler. En mann sparker en annen mann til døde på åpen gate og får bare 4 års-fengsel? Politiet fant seg nødt til å skyte en mann i foten, som truet forbipasserende og politiet med våpen. Kiosker og butikker ranes. Og to er tatt etter skytedrama på Grønland.

Nå har jeg som sagt bodd i Oslo i nesten to år,  og jeg trives. Jeg har i løpet av den tiden jeg har bodd her fått en helt annen virkelighetsoppfatning og jeg ser på ting med andre øyne enn før. Noe ved storbylivet har gitt meg et litt mer viekelighetsnært syn enn det jeg hadde tidligere. Jeg føler at jeg her virkelig får kjenne på hvordan det er å leve, og hvor jeg står i forhold til resten av hverden. Mine meninger og holdninger har endret seg en del, og jeg er mer innsiktsrik og realistisk.

Det er klart man også tar sine forhåndsregler når man bor i en slik by. Jeg kler ikke på meg miniskjørt og går på åpen gate klokken 2 på lørdagsnatta. Jeg låser alltid døren og passer ekstra godt på vesken når jeg er i byen. Men jeg tror heller ikke at man skal la seg skremme av Oslo. Tenk hva Oslo er i forhold til New York? Der skjer det så mye på en dag, at saker om ran er ubetydelig med mindre mord inngår i saken.

Om vi vil ha et tryggere land hjelper det ikke å sette regler på absolutt alt. Noe Norge er sinnsykt flinke til. Et land der nesten alt ikke er lov. Har man ikke lært som liten at det er mye morsomere å gjøre netopp det som ikke er lov? Tøye grensene, klart det er! Det jeg mener er at det hjelper ikke sette voktere på Akerselva for å stoppe dopsalg eller sette dealere 20 år innenfor murene. Det hjelper ikke å bure mordere  eller voldtekstmenn inne i bare 4 år. 4 år? Det høres rart ut bare å skrive det, så latterlig er det. Det som må forandres er egentlig hele systemet. Men det er jo ingen som vil det i dette konservative landet. Jeg er lei av løfter som ikke holdes av politikere og jeg er lei av å se at landet vårt går blir mer og mer ødelagt av de som faktisk styrer det.

Jeg er livredd for å drukne. Jeg er alltid redd når jeg sitter i bil og vi kjører litt for nært havet, rett og slett siden jeg ikke vet hvordan jeg opptrer i en panisk situasjon. Hadde jeg klart å vente til at bilen fylles opp med vann før jeg desperat hadde prøvd å åpne døren? Jeg håper at om jeg noen gang havner i den situasjonen, at jeg greier å tenke fornuftig og logisk. Noe jeg er enda mer redd for enn å kjøre i havet, er å styrte med et fly. Det å få beskjed over høytalerene at det nå er en nødsituasjon og at man skal inntata nødstilling, må være helt sinnsykt skremmende. Det å kjenne at det går nedover i full fart uten kontroll, eller at landingen kommer til å skje med et brak. Det å nesten kunne telle hvor mange sekunder man har igjen å leve. Det må være så vanvittig skremmende. Jeg tror en hver person som har overlevd noe slikt, er mer takknemlig for livet de har fått etterpå.

Den siste tiden har det skjedd mye i luften. Flyet som styrtet i Madrid i august i fjord, og tok 180 menneskeliv. Flyet som landet så helt perfekt på Huston River i New York,  15.januar. Hvor alle ble trygt reddet ut. Takket være en helt fantastisk kaptein som taklet den grusomme situasjonen helt perfekt. Nå i dag 15. februar,  har vi en ny flyulykke på Schiphol, Amsterdam som setter store overskrifter i avisene VG og Dagbladet. Sålangt er det bekreftet 9 omkommet, mens 20-talls personer ligger skadet på sykehus. Begge pilotene er og bekreftet døde. Den ene av dem var under opplæring. Og årsaken til ulykken er fremdeles et mysterium!

I VG kan du i dag også lese om hvor på flyet du sitter tryggest. Og det viser til at jeg tok feil. Jeg har alltid trodd at om jeg setter meg på vingestadiet må jeg være trygges, men det ser ut til at det er helt bakerst i flyet du er aller tryggest om noe grusomt skulle hende. Likevel, velger jeg å sette meg på vingen neste gang jeg skal ut å fly- bare siden jeg fremdeles “føler” det er det safeste! Jeg tror også at en del fly bør begynne å byttes ut nå- flere av flyene som er i lufta i dag er gamle og ikke helt stabile. Sikkerhet er viktigst.

Men husk folkens! Fly er enda den tryggeste måten å reise på, sånn statistisk sett.
God tur!

Jeg trodde ikke helt det var sant da jeg leste VG og Dagbladet i dag. To fengselfugler hadde jammenmeg klart å bryte seg ut av et bevoktet fengsel i Aten, Hellas. De klarte det på en helt suveren måte og. Det var som å se et tvspill på ordentelig. De klarte å stikke av i helikopter mens alt av alarmer var utløste. Piloten var bundet og hadde en hette over hodet sitt. De hadde deretter landet et stykke nord for Athen. Der så en gammel dame helikopteret og piloten. Fangene var sporløst forsvunnet. Jeg har spilt litt  “Grand Theft Auto 4“, så jeg straks klare likheter. I spillet går flere oppdrag ut på å rømme fra politiet med blandt annet helikopter.

Er såklart litt skummelt at fanger er på frifot, men jeg må si jeg virkelig er imponert over måten de gjorde dette på. Virkelig planlagt og gjennomtenkt. De hadde sikkert brukt enormt med tid på å planlegge denne rømmen.

I dag har det vært en fantastisk fin dag. Jeg er så glad. Jeg og Espen har vært glade og alt har vært bare kos. Vi stod opp ganske sent, etter en veldig god natt søvn. Og etter litt om og men fant vi ut at vi skulle passe Hiro. (Vår lille firbeinte kamerat) Vi kledde på oss og fant veien til Tveita hvor vi skulle hente han. Gjennsynslglede for alle pengene må jeg si. Hiro ble like glad som løven i filmen som jeg har postet under. Det tok et lite øyeblikk før han så det var oss, men da han så hvem vi var kom han løpende mot oss i lykkerus. Det er så fint å se at dyr kan være så glade i deg <3 Jeg ønsker meg en hund, akkurat slik som han er, han er jo faktisk bare perfekt <3.

Her er en tegning jeg tegna av den lille krabaten. Tegninga er ikkke hundre prosent ferdig, men jeg velger likevel å poste den til dere.

Han er søtest!

Når det er mye snø ute er det alltid så trivelig i bygården vår. Alltid barn som har laget snømenn og i dag stod det to nydelige snømenn da vi kom gående hjemover. Den ene hadde en nydelig hatt med lys i. Jeg ble så fasinert. Dem var jo superfine. Jeg har såklart tatt bilde. (Og nå har jeg skriftet minnekort, slik at jeg får bildene til pc-en igjen)WHOHU!

Jeg ser ut som schoolgirl i dag!

Det er søndagsmorgen i det kalde Oslo. Jeg har sovet så vannvittig godt i natt og våknet i super form og godt humør. Det er herlig. Da jeg stod opp skjekket jeg mine vanlige ting; bloggen, facebook, nyheter osv. På facebook hadde en venninne av meg lagt ut en link til en film.
Jeg pleier egentlig ikke så ofte se på slike linker, men denne filmen bestemte jeg meg alikevel for å ta en titt på.
Da jeg hadde sett den ferdig satt jeg igjen med våte øyne og klump i halsen. Den er rett og slett bare helt nydelig. <3

Ta en titt: