Jeg har med vilje blokkert meg slelv fra bloggen min en stund nå. Grunnene er egentlig veldig patetiske, og burde ikke gå ut over skrivingen min, men jeg vil gjerne kunne syte litt om det. Jeg sitter nemlig med min gamle PC- som har bestemt seg for å bruke en sinnsykt lang tid på å skrive hver e-tast. Det vil si at hvert eneste ord som har bokstaven -e i seg tar sinnsykt mye lengre tid å skrive enn alle de andre. Jeg ønsker meg ny datamaskin, nærmere sagt en macbook. Japp! Jeg er på sparern selv om skolen koster en hel del.

Min andre undskyldning er at jeg faktisk hadde skrevet et sinnsykt langt innlegg, men det viste seg jammenmeg at jeg var utlogga da jeg skulle publisere, vips- så var alt borte. Er ikke det en demotivasjonsfaktor så vet ikke jeg. Dumme, dumme pc og dumme dumme blogg, ikkesant?

Min tredje undskyldning er kanskje den aller beste. Jeg har faktisk benyttet tiden til å få ferdig et design til VVS-konsulenten, som er en bedrift eid av en kjær kar, nemlig Stig Åge. Siden (her) ble ganske fin synes jeg egentlig.
Det er uansett morsomt å ha en av prosjektene sine ute på nett og det at den faktisk kan brukes til noe. Jippi!
Å gjøre noe fornuftig ved PC-en er litt godt. Nå har jeg og Espen også flytta datamaskinene vekk fra sofaen og til vårt lille spisebord. Det gjør generelt at jeg sitter mindre med maskinen i tilegg til at når jeg først sitter her, så gjør jeg faktisk noe fornuftig ut av det.
Espen har faktisk startet et nytt prosjekt som jeg hjelper til med. Mer om det senere :)

Jeg har lenge vurdert å sette mine synspunkter ut på bloggen når det kommer til Fritzl saken. Tingen er bare at jeg føler et slikt hat mot han, at jeg faktisk blir stum. Han har holdt datteren sperret inne i 24 år mens han har missbrukt henne på det sterkeste. Og det verste av alt- han blir ikke dømt før han er en gammel mann på 73 år.
Han er nå dømt til livstid, men jeg klarer ikke å være enig i at det er nok. Livet hans er så som over alerede siden han er en gammel, forferdelig mann. Han har rett og slett sluppet unna hele livet med en helt grusom gjerning.

Jeg sliter såklart med å forstå slike personer. For uansett hvordan jeg snur og vender på det er denne saken like grusom. Jeg kan rett og slett ikke få hodet mitt til å ha noen som helst slags form for forståelse for handlingene til Fritzl. Han er rett igjennom ond, spør du meg. Noen vil sikkert føle en melidenhet. Si han er syk, og ikke kan hjelpe for handlingene sine. Men hei- tenk dere om. I det du står der og misshandler ditt eget barn, må det jo strømme en form for “dette er galt” tanker i hodet ditt.  En person som mangler disse antennene er jeg sikker på har vært i stand til å skade flere. Jeg tviler ikke et sekund på at dette monsteret kan linkes til andre, minst like forferdelige saker.

Jeg føler så stort ubehag når jeg leser artikkelene om Fritzl at jeg lukker siden før jeg er ferdiglest. Jeg liker å tro at det ikke skal finnes slike forferdelige mennesker i denne verden, men jeg blir hver dag påmint det motsatte.
Sist i dag skulle jeg gå hjem fra min næreste butikk Kiwi. Ja, jeg vet at dette ikke har noenting med Fritzl saken å gjøre, men da ble jeg påmint om at det finnes fæle mennesker overalt, og at man faktisk ikke kan føle seg trygg.
Jeg gikk stille og fornøyd på vei hjem med to bæreposer i hendene. Siden klokken var passert 20:00 , var det ikke så mange folk i sandakerveien. Likevel møtte jeg på en svart person rett ved siden av snarveien jeg bruker hjem. “Jaj skal ta dej”, sier han høylytt til meg. Og setter deretter kursen rett mot meg. Jeg hadde aldri noen gang før sett denne personen, ble livredd og begynte å løpe inn snarveien. Personen fortsatte med svært raske skritt etter meg, men snudda da han så at snarveien førte til boretslaget hvor jeg bor. Jeg ble livredd. Hva gir en person rett til å tro at han kan oppføre seg slik mot andre? Jeg fatter det ikke.

Måtte Fritzl komme til helvete, om det finnes.

Nå er det endelig helt bestemt at jeg skal gå på privatskole til høsten. Nemlig på Bjørknes Privatskole på Frogner. Frogner er kjent som Oslo’s største “snobbested” og min venn Ole var rask å spørre meg om det var snobb jeg skulle bli? Snobb, jeg? Nei, det passer ikke helt sammen rett og slett. De får ta meg for den jeg er der nede på Frogner.

Da jeg var på mitt 16 år og skulle velge hvilken studieretning jeg skulle ta, valgte jeg musikklinja basert på interessnene jeg hadde da. Noe jeg forsåvidt såklart kan angre litt på nå, siden jeg må skaffe meg mine realfagspoeng på Bjørknes. Dette innebærer matte, kjemi, fysikk og biologi.
Har lenge vurdert frem og tilbake hva jeg har lyst til å gjøre. Har vært innom både førskolelære, psykologi, spesialpedagogikk, grafisk design og vetrinær i hodet mitt, men endelig bestemt meg for å ta den tunge veien til det jeg vil mest av alt. Nemlig bli lege. Eller en såkalt barne- og ungdomspsykiater.
Det er helt herlig å ha bestemt meg og jeg er mer motivert nå, enn noen gang før. Siden privatskolen også koster en del penger er jeg innstilt på å legge hele min sjel i skolearbeidet å satse på et godt resultat. Og deretter kanskje ha muligheten til å komme inn som medisinstudent på Island, eller et annet sted hvor jeg kan slippe inn. Dr. Gudmundsdottir. Ja-a, herlig!

Været er så herlig. Himmelen er helt magisk og det er vårlig i lufta. Jeg og Espen har vært på handling på Storosenteret i anledning middagsbesøk i morgen. Vi har invitert Brynjar på Finnbiff i morgen. Det skal bli godt å spise reinsdyr, ikkeminst når man kan invitere andre på mat. Da er det bare ekstra koselig. I tilegg til morgendagens mat, handlet vi inn litt kaffe?! (Bare siden jeg ALDRI har kjøpt kaffe til megselv før) og to helt herlige frukt-teer :-)

Til megselv kjøpte jeg hårfarge. Først en mørk brun, så bleikemiddel til striper. Under stipingen må man ha en hette på hodet med en masser av små hull i for å dra ut hårtuster. Den er så sexy. Virkelig. *flire*

Espen har heldigvis vært hjelpende frisør og dratt ut mange tuster av hetten for meg. Nå har vi drevet med farging av håret i over to timer og er endelig ferdig. Resultatet ble faktisk nok så bra. Jeg er fornøyd med endelig å ha litt liv i håret igjen!

Espen har stått på kjøkkenet i kveld å laget herlige tacoboller, helt selv. Flinke mannen min <3

Leste på VG i dag at en gutt under den kriminelle lavalderen har tilstått brannene på Bygdøy i Oslo. Det har vel lenge vært snakk om brannnene og politiet hadde etterlyst andre mistenkte, før de fant frem til gutten som nå har tilstått.
Det er i allefall bra at saken nå er å anses som oppklart.

Ild er spennende. Særlig for små barn. Jeg husker selv at jeg aldri klarte å la stearinlyset være i fred, eller hvor gøy det var å tenne på små ting å se dem brenne. Det synes jeg forsåvidt enda. Men å tenne på flere hus eller bare et eneste ett, har aldri vært noe alternativ. Men jeg kan tenke meg til at om man er hardbarsket pyroman, så må det være en tilfredstillelse å se et helt hus brenne ned. Det dumme er jo at man setter flere andre i fare samtidig.

Fint at saken er oppklart. Nå er han selv i ilden og rampelyset. Var det kanskje det som var hele planen?

Det er mørkt og flyet har akkurat flydd over skyene slik at lysene fra nordens paradis Tromsø ikke vises lengre. De tre dagene i Tromsø har gått fort og jeg er glad jeg har fått til å gjøre en hel del på tiden vi var der.

Dag 1:

Første kvelden var dedikert til 50 års dag med pizza og kaker og ikke minst hyggelglig besøk. Mammaen til Espen hadde faktisk ant at vi skulle komme, selv om ingenting egetlig tydet så veldig på det! Glad ble hun uansett da vi ringte på døra :)

Tidligere i bloggen har jeg skrevet om Maine Coon som regnes som verdens største katt og at pappaen til Espen skulle skaffe seg tre av dem. Nå var den ene kommet. En svart nydelig liten kattunge som jeg falt pladask for. Jeg gleder meg til han får de to andre også, da blir det nok liv i huset.

Senere på kvelden dro Espen og jeg ut en tur og ble enige om å besøke Maria, som det nå er nesten 2 år siden jeg så sist. Tilstanden hennes har forandret seg en hel del siden sist jeg så henne. Maria har nemlig blitt mamma til en helt nydelig liten gutt. Det var utrolig morsomt og få treffe henne igjen og jeg ble mint på for en fantastisk evne hun har til å spre sin utstrålende glede over på andre. Ja, man må bare bli glad når man er sammen med Maria. Første kvelden endte relativt tidlig i seng på grunn av litt dårlig søvn natta før.

Bilde av alle tre kattene som skal dukke opp :) Den svarte søtingen er den som jeg har kosa masse med og som allerede er i hus!

Dag 2:

Dagen etterpå hadde jeg dedikert til Ann-Iren og Siri. Vi møttes rundt to tiden i huset der Siri bor. Må si det var veldig rart å gå på gamle trakter igjen. Særlig siden Siri viste seg å bo svært nært der jeg bodde i Tromsø for et par år siden. Fremme hos Siri kom også Ann-Iren og vi bestemte oss for å dra å spise på Meieriet siden vi var sultne alle tre. Selv om det var lenge siden sist var det som om jeg hadde sett dem i går når vi satt der og pratet. Det fikk meg virkelig til å innse hvor mye jeg savner de gode vennene mine som ikke holder hus i Oslo. Det var bare så herlig å være på et skikkelig venninne møte igjen hvor man snakker om alt og ingenting. Herlig rett og slett <3

Det ble deilig taco til middag før jeg og Espen igen dro ut. Denne gangen for å besøke Ann-Iren som gjerne ville vise sin lille pusekatt og selvfølgelig hvor hun bodde. Både leiligheten hennes og pusen var helt nydelige. Og det var veldig hyggelig å være der på besøk.

Som nesteman på listen stod den fantastiske Stig Åge. Klokken var vel nesten begynt å nærme seg midnatt da vi ringte på døren. På besøk hos han var det i tilegg til Stig Åge selv, to fantastiske mennesker på besøk. Moren hans og assistenten Tor Arne. Vi hadde en helt vanvittig trivelig kveld. Pratet som fosser om alt mellom himmel og jord. Nå vil jeg bare ha sagt at moren til Stig er helt utrolig. Hun er rett og slett fantasisk lett å snakke med og hun passer perfekt inn blandt oss unge med hennes kule væremåte.
Jeg nevnte for henne at jeg holder på å bli gal av en slags risting jeg har i risten. Ja, for den siste tiden har jeg holdt på å bli gal. Det føles nesten som å ha lemus i risten med fast i intervals mellomrom. Og hver kveld jeg skal sove merker jeg det såklart ekstra tydelig og da sliter jeg med å sovne. Nå var det ikke å klage over foten min jeg skulle, men fortelle hva som skjedde da jeg nevnte det hos Stig. Moren hånd tok nemlig umiddelbart tak i foten min og la hendene sine rundt den. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den følelsen jeg fikk da hun la hendene sine rundt den, men en ekstrem varme begynte å oppstå samtidig som hele foten kriblet. Etter en stund ble jeg helt døsig og begynte å kjenne at det verket litt i foten men prikkingen var der fremdeles. Hun tegnet noe tegn med fingrene sine over foten min og jeg følte meg full av ny god energi. Jeg vet som sagt ikke hva som skjedde men den dama der har noe veldig spessielt i seg. Hun hadde herved utført en healingseanse på meg, og ba meg gi det noen dager. Jeg som er veldig åpen for slikt gledet meg til å se om dette gav noen resultater.

Kvelden hos Stig var så hyggelig at klokken var vel passert 5 om natta da vi alle bestemte oss for å ta kvelden godt fornøyde med hyggelig selskap.

Dag 3:

Vi sov litt ut på dagen og var vel stått opp til rundt to. Etter litt prating med Jorid kledde vi på oss og gikk til pyramiden sammen alle tre. Været var fint. Espen og jeg kjika innom for å få kjøpt oss den obligatoriske tacobollen før vi stilte oss på busstoppet for å vente på rute 28 som skulle ta oss med til byen. Da vi var kommet til sentrum tittet vi litt i gågata samtidig som vi bevegde oss mot taxisentralen. På veien stakk vi blant annet innom “Det lille Glassbrenneriet” og ble der en stund bare for å betrakte allee kunstverkene av glass der inne. Og hvor fint det er at ikke alle er helt like, men at hver enkel gjenstand er forskjellig.
Når vi endelig fikk henta bilen, kjørte vi til Kroken for å hente bilsetet til Espens lille tantebarn, Sara Sofie. Hun er en fantastisk liten jente på snart to år, som fyller hverdager med ren glede. For en utstråling hun har.
Vi ble værende hjemme å leke med Sara en stund, helt til det var leggetid for henne. Da kjørte vi Espens søster, Kine og Sara hjem. Vi ble med inn til dem en tur og drakk litt kaffe, pratet litt og koset litt mer med Sara.

Etter besøket der var neste stopp å treffe Ragnhild. Hun var på besøk hos nabojenta, Hanna. Vi ble med inn der og jabbet litt. Det var trivelig å få møtt disse folkene, som Espen kjenner :)

Selv etter besøket hos Ragnhild, dro vi igjen til Stig Åge. Og var der enda fler timer enn sist. Det var like trivelig som dagen før :)

Dag 4:

Siden vi ikke dro fra Stig før det nærmet seg morgengry, resulterte det i å tilbringe den siste dagen hjemme. Sove litt og leke med Sara Sofie som var på besøk. Og pusen, ikkeminst. Jeg har lyst på pus igjen nå.

Nå er det nattetid. Jeg skal legge meg i MIN seng. Det skal bli herlig. Natta :*

Det har vært en veldig fin helg og jeg har desverre vært alt for dårlig på bloggingen min. Må jo nesten få oppdatert dere som faktisk synes det er litt morsomt å lese hva jeg bedriver dagene mine med.

Da kan jeg begynne med å si at jeg faktisk sitter på flyet nå sammen med kjæresten min. Vi er på vei til Tromsø på overaskelsesbursdagsbesøk. Mammaen til Espen har nemlig 50 årsdag og vet ikke at vi kommer. Vi har gjort klart alt sammen og gleder oss veldig til å se om hun blir overasket. Eller kanskje hun aner noe? Håper ikke det.

Jeg må si det føles veldig merkelig å sitte på flyet å blogge, ikkeminst siden jeg ikke skriver på data nå, men på det halveis irriterende touchtastaturet på iphonen min. Det som er genialt med iphone på fly er at den har sin egen “flyknapp”, noe som gjør at jeg kan ha den på og bruke den også når jeg fyr.

Jeg begynte posten med å fortelle at det har vært en fin helg, bakgrunnen for det er besøk fra nord og ikkemist at jeg var på standup med Pablo Francisco. Jeg var veldig spent da jeg stod i den alt for lange køen utenfor Sentrum Scene. Salen var trødd med mer folk enn det som det egentlig var plass til og ikke heller var det nomererte biletter. Dermed kan man mildt si det var kaos der inne.

Da sceneteppet gikk opp, var det ikke Pablo som kom ut, men en skikkelig amerikansk neger. Etter et kvarters tid med standup var det tur for nestemann som også var en svart amerikaner. Disse to var veldign morsome og jeg må si det føltes som å våre i tykkeste USA et øyeblikk, med vitser om Obama, weed og horer. Disse negerene var bare dødskule! Skulle nesten ønske man kjente slike folk.

Ikke lenge etterpå var det endelig tur for Pablo. Det var rart å se en youtube helt stå rett foran seg å gjøre det like bra live som på filmene. Pablo har en sinnsyk egenskap når det kommer til å lage lyder og imitere lyder. Og jeg må rett og slett si jeg var lykkelig og fornøyd der jeg satt og betraktet og lo av den tilsynelatende helt gale komikeren!

Skal prøve å få lagt med bildene fra komikvelden, men vet ikke helt hvordan det funker med iphonen. Give ut up for iphoneblogging! :)

Endelig er det noen som tør vise sine meninger forann en folkemasse på Youngstorget. Sara Azmeh Rasmussen tente på sin hijab for å vise sin mening om den store hijabsaken på kvinnemarkeringen i dag. Jeg må si jeg synes hun er modig. Å rive av seg hijaben for så å tenne på den viser til noe sterkt. Man skal nemlig ikke finne seg i den undertrykkelsen en hijab representerer. Alle snøballene som ble kastet stoppet heldigvis ikke den modige damn.

Flaks gjorde at hun fikk fyr på hijaben i den ille regnværet. Jeg kan bare tenke meg for en latterlig debatt det ville blitt om ikke flammene sluket det forferdelige hodeplagget. Muslimer hadde påstått at det er guds vilje, eller et tegn fra gud om at det hun skulle til å gjøre er forferdelig galt. Heldigvis var det ingen “Allah” som ødela denne flotte markeringen.

Muslimske kvinner står frem og forteller de er stolt over hijaben sin. Jeg lurer på om dette virkelig er sant, eller om de vil leve opp til en tradisjon og har en familie som virkelig ikke godtar noe annet. For klart er det vanskelig, å skulle trø ut av rekken i en stor familie og si at man ikke vil finne seg i det alle de andre gjør. At man vil leve et anderledes liv. Klart det er vanskelig når alt du er vokst opp til og alle linjene dine nærmeste følger baserer seg på helt andre verdier enn det du selv ønsker å leve opp til. Jeg synes det er trist å tenke på at det er mange som lever i et “tvunget” liv, hvor trusselen er å miste alle man er glad i om man trør utenfor “reglne”.

Jeg skjønner at hijab er tradisjon og at islam er en gammel religion som bør respekteres og at deres holdninger til livet basserer seg på troen. Men det som har skjedd er jo at islam eller si, muslimene lever etter normer som var vanlige for mange hundre år siden i Europa. De henger rett og slett etter, og da di da kommer til Norge og forvnenter at vi skal forstå og respektere dems tro, så er det ikke så rart vi reagerer. For hos oss her i landet er det ikke vanlig med slik grusom undertrykkelse og en helt skeiv maktsfordeling.

Jeg håper flere muslimske kvinner finner til fornuften og tør trasse dem rundt seg for å stå for sine meninger. Ja til ytringsfrihet! Og ja til et samfunn hvor menn og kvinner er likestilt. Brenn flere hijaber.

Tårene begynte å renne da jeg leste artikkelen om den 7 år gamle gutten, Dylan, som har blitt holdt innesperret på et lite rom hele livet sitt. Han har blitt misshandlet av foreldrene hver kveld. Aldri truffet andre mennesker eller vært ute og har måttet bruke den lille madrassen han hadde som do, siden han ikke slapp ut. Jeg får frysninger nedover hele kroppen når jeg leser slike artikler. Hva er det slags foreldre som kan gjøre noe slikt? Og hvorfor de i det hele tatt vil ha barn er jo helt merkelig.

Om barnet er ufrivillig eller skapt i egoisme av syke folk, kan være det samme. Ingen fortjener noe slikt. Mennesker som er så egoistiske og tvers igjenom slemme burde bures for evig tid i fengsel. Jeg får så avsmak fra slike folk, og kjenner sinne koke slik i meg når jeg leser om det, at jeg blir kvalm. At noen kan skade et uskyldig barn på den måten er grusomt og hundre prosent urettferdig. Slike folk kan ikke ha hatt det bra i livet sitt, eller noe essensielt må jo ha gått helt galt.  Jeg vet ikke om jeg skal synes synd på slike folk eller ikke. Skulle bare ønske folk som ikke er interisserte i å ha barn, kunne gitt dem til et barnehjem, ellr adoptere den bort til noen andre som kunne gitt barnet en fantastisk oppvekst.

Oppsumrer med at disse foreldrene bør få hjelp og en hard straff for det de har gjort. Så får vi krysse fingrene for at den lille gutten forhåpentligvis kan leve et forholdsvis normalt liv etter alle skadene han er blitt påført både psykisk og fysisk.
Stakkars bestemoren som må leve i sorg over å ha oppdratt en slik datter.

Det viser seg at politiet har pågrepet 5 personer etter de brutale hjemmeranene som har preget nyhetene den siste tiden. Den yngste av de fem skal vise seg å være en 16 år gammel jente.

Jeg tenkte straks på meg selv da jeg leste overskriften. Hvordan jeg selv var som 16 åring. Lett påvirklig og veldig glad i å henge med de gule gutta som gjerne var en del år eldre. Gutter med bil var tøft og man skulle helst ha en kjæreste som var 20. Hvorfor man får et slikt behov for å være mer voksen enn det man egentlig er når man er 16, vet jeg ikke. Men man ender opp med å oppføre seg helt anderledes enn det man egentlig er for å få testet ut alt mulig. Det er vel når man er ung man har sjangsen. Drikke seg drita full på hjemmebrent, røyke og henge ute, gatelangs til langt på natt. Jo, for det var jo så kult!
Nå er jeg 21 og heldigvis kan jeg se tilbake på den “ville” tiden min nå og le litt. Synes det er helt latterlig at jeg var så lett påvirkelig på den tiden. At jeg så opp til andre, som absolutt ikke var noen idoler. Men skal sies at jeg ikke var så rebelsk som 16 åring. Selv om jeg såklart gjorde ting mamma og pappa ikke viste om, men nå er jeg også vokst opp på et lite tettsted. (som jeg vil kalle det) Sortland blir liksom ikke helt det samme som å vokse opp i, la oss si Oslo. Her tror jeg faktisk ungdommer lett kan havne i feil “gjeng”.

Grunnen til at jeg ramser opp hvordan jeg føler jeg selv var som 16 åring er at jeg er så usikker på denne jenta som har vært med på disse ranene. Tror dere at hun egentlig hadde lyst til å være med på det? Eller tror dere at hun synes det var dritkult siden kompisene hennes, som var en del år eldre synes det hadde vært kult å ha henne med. Regner såklart også med at det var en deal her om en god del med penger, som de allesammen skulle sitte igjen med etterpå. I tilegg har du et behov for å vise deg frem når du er ung. Vise at du duger til noe. At du ikke er en taper som feiger ut når du får utfordringer fra folk som du føler virker kulere enn deg selv.

Det er vel en naturlig del av livet. Det å lære å feile, og heldigvis tror jeg denne jenta vil komme til å innse at hun har gjort en stor tabbe med nå å være med på disse grusomme drapene. Ville egentlig bare si at jeg tror jeg kan skjønne litt hvorfor hun ble med på ranene, om det er slik jeg tror da. Som det nødvendigvis ikke er.

Thomas og Harald kjent fra TV2 med programmet Senkveld, var programmledere under årets utdeling av spellemann. Som avsluttning møtte de nakne opp på scenen etter at Ida Maria hadde fremført sin låt “I like you so mutch better when your naked.”

Jeg satt selv og så på spellemann og må si jeg faktisk ble veldig overasket da Thomas og Harald plutselig stod nakne på scenen. Men jeg lo bare. Det var jo et bra ide etter en sang sunget av en svært så opprørsk og rampete Ida Maria. Synes nå jeg. Det morsomme er jo at en mann fra Hasvik nå har sendt inn klage på dette sprellet. Han mener rett og slett at opptrinnet bør bøteleges på lik linje med vanlige folk som ikke kan sprade nakne offentlig.
Mannen han sendt brev til justisdepartementet og forventer skriftlig svar. Deretter vil han vist nok vurdere å anmelde kjendisene.

Jeg må si jeg synes enkelte trekker ting litt vel langt. Dette var jo rett og slett et humorinnslag, og har ikke alle sett en naken mannekropp før? I tilegg var de jo faktisk så høflige at de skulte kjønnsorganene sine. Blir man så støtet av et slikt innslag synes jeg heller man skal slå av TV-en eller bytte kanal. Thomas og Harald er kjent for sprell, så ta dem for det dem er! ;-)