Nå er det grisenes tur! De ta over denne verden. Svineinfluensa er nemlig flyttet til Mexico og sprer redsel blandt oss homosapiens. WHO frykter global influensaepedemi.

Det nye viruset er en kombinasjon av virus fra gris, fugl og mennesker. Svineinfluensa i seg selv er ikke helt nytt, og flere mennesker som har direkte kontakt med griser har  blir smittet hvert år. Mange av de syke har heller ikke vært i kontakt med griser, noe som betyr at viruset smitter oss mennesker i mellom. Særlig utsatt er unge mennesker.

Jeg husker enda hvor redd jeg var da Sars epedemien spredte seg rundt i Asia og fort forplantet seg på andre steder av verden. Jeg er så glad vi slipper dette i vårt rike flotte land. (Bank i bordet)
Å ikke kunne kysse kjæresten din, ta på folk eller snakke med dem uten å måtte ha munnbind får meg til å innse igjen hvor lett dødelige vesen vi er.  Vi blir nå oppfordret til å holde to meters avstand,  det skal jammen ikke så mye til for å ta livet av et såkalt veldig inteligent pattedyr.

Igjen synes jeg det er spennende å følge med på den medesinske utviklingen vår. Siden jeg selv interisserer meg en del for medesin, synes jeg det er spennede å se at vi faktisk har kontroll over slike epedemier nå, sånn i hendhold til før. Ville svartedauen ha drept oss i dag? Jeg føler jeg blir litt inspirert når jeg sitter og ser på hva verden har fått til på Discovery Channel. Ny forskning viser oss fler og fler sannheter som man ikke viste om før. Og ikkeminst gengåtetene.
I fremtiden skal du kunne se via genene hvorfor du er akkurat som du er, og ikkeminst kunne forutse hvilke sykdommer dine gener ligger til rette for å få. Dette er spennende spør du meg. Jeg blir virkelig ivrig etter å få startet mitt eget studie når jeg leser slike saker.

La oss håpe vi tar kverken på svineinfluensa, slik vi klarte oss igjennom fugleinnfluensa og alle de andre store epedemiene våre medborgere i dyreriket bringer med seg.

Okei, jeg skjønner jeg er treig. Plutselig er det helg igjen og uken har bare fløyet forbi som vanlig. Det er så herlig å leve for tiden. Solen skinner hele dagen og man kan gå ute uten jakke og skjerf.
I morges spiste vi frokost ute på vår lille terasse ,mens sola skinte i annsiktet slik at man måtte myse. Vi hadde eggerøre, og frukt , juice og alt det som en fullverdig perfekt frokost trenger.  Jeg trenger solbriller, det er det eneste som var mangelvare.

I tilegg kan jeg fortelle dere at jeg endelig har fått meg et digitalt speilreflekskamera. Det har jeg ønska meg så lenge, men faktisk aldri tatt meg råd til å kjøpe. Så PLUTSELIG forteller Espen meg at han har kjøpt meg nytt kamera. En kompis ville nemlig selge hans Canon 400D til en rimelig pris. Så dermed havnet det i mine hender. Fantastisk. Nå kan jeg bli hobbyfotograf for fullt.

(Her er anda, som var så søt da vi gikk på tur og Sagene Kirke som så ut som et slott i solen.
Tydelig forskjell med nytt kamera.

Vi har vært mye ute i finværet. Gått rundtomkring i Oslo og betraktet nye steder og områder. Spist is i solen og virkelig kost oss. Det skal jeg jammenmeg fortsette med. I tilegg har vi sagt opp leiligheten vår, så nå er det spennende å skulle bytte omgivelser snart. Lurer fælt på hvor vi kommer til å havne opp og hvordan det vil se ut. Forhåpentligvis finner vi noe litt billigere og kanskje større. Blir godt å ta fatt på det nye skoleåret med helt rene ark og fargestifter.
Apropo!
Jeg må tegne snart igjen nå. Det klør litt i fingrene og jeg klodrer med alle penner jeg finner. Da er det på tide.

Kjæresten med is.                                    Jona med is.

Parken <3

Jona sier tittei.                     Jona og Espen i skygger.

Helgen har vært veldig fin. På lørdag tok jeg med meg Espen på vorspiel til en kompis av meg som også heter Espen. Der ble man kjent med trivelige mennesker før vi gikk ut og danset litt. Hadde egentlig en helt fantastisk kveld, men såklart medfølger en tur på byen, en dag på do for meg. Jeg blir alltid dårlig. Noe som ikke er så veldig gøy, for jeg har fått helt avsmak fra å drikke. Vel, det er jo bra det og, da slipper man jo å fylle kroppen med gift kontinuerlig. Selv om jeg godt forstår at det er morsomt. Det er jo det.

Heldigvis har jeg verdens beste kjæreste som fikk meg til å føle meg best mulig selv om jeg var bakfull. Han er så god med meg, varter meg opp og greier. Hva skulle jeg gjort uten han egentlig? Tar meg selv i å tenke på det noen ganger. Espen må jo være min for alltid, det er jo det som er planen min.

<3

I dag har vi gått tur ute i solværet. Eller sol og sol da, litt innimellom skyene i allefall. Vi gikk mye frem og tilbake i nabolaget, bare for å undersøke nye steder og bli enda litt bedre kjent med Oslo. Det er alltid så trivelig å oppdage nye steder. Og enda mer morsomt er det jo å gå når du ikke har gått akkurat samme veien tusen ganger før.
Etter en times tur i nabolaget endte vi tilslutt opp på butikken hvor vi handlet inn litt til mat før vi gikk videre hjemover. På veien møtte vi som vanlig endene nede ved elven. Den ene anda og kompisen dens, virka veldig interissert- så den kom gående helt bort til meg. Jeg rakte armen ut til den, og nærmere kom den. Søte anda. Stoppet ikke så lenge ved endene før vi gikk videre, men da kom søren meg anden og kompisen hans springende etter oss. Vaggende på de små svømmeføttene sine. Hihi, så søte. Verden er fantastisk <3 – Særlig når det er vår i luften.

Jeg vrir meg av vemmelse. Hvordan er det mulig å synes at å putte mat i nesen, nyse på den, prompe på den og vaske opp med en svamp du har gnudd i rompa er morsomt? Det synes tydeligvis de to annsatte på Dominos i USA.

Det å være så lite hygenisk å synes det skal være morsomt at kunder skal sitte å spise den maten de har skittnet til med sine sprell er utrorlig egoistisk. Folk betaler flere hundre kroner for å få maten sin levert på døren, og skal ikke måtte risikere å finne en spyttklyse i maten sin. Det er rett og slett helt urespektabelt spør du meg.

Tipper denne butikken vil få lavere omsetning selv om de to ansatte er sparket. Jeg hadde i allefall gjort det.
Synes slike mennesker aldri bør jobbe med mat igjen. Æsj!

Jeg husker jeg spurte mamma om det da jeg var lita og hadde svelgt et appelsinfrø. “Mamma? vokser det et appelsintre i magen min nå?”.  Mamma fortalte meg selvfølgelig sannheten og forsikret meg om at det ikke kom til å vokse noe tre i magen min. Fra den dag av har jeg alltid trodd det, at det faktisk ikke er mulig å gro noe som helst i kroppen. Uansett hvordan man får det i seg.

Nå er det motsatte kanskje bevist. I lungen til Artyom Sidorkin fant de det de mener og tror er en edelgran. Artyom mener selv at han kan ha spist eller pustet inn et slikt frø. Han har lenge vært plaget med hoste og blod, siden nålene stakk hull på blodårer i lungene hans.

Selve biten av gran som lå i lungene hans, var en knupp- som vistnok er alt for stor til å puste inn uten videre. Så har den virkelig vokst fra frø til plante inni et menneske? Dette er utrolig i såfall.

Du kan se video som omhandler saken, på VG sine sider, her.

Jeg føler saken om den lille jenta Madeleine forfølger meg. Det er nå 2 år siden jenta forsvant fra foreldrene sine da de var på ferie i leiligheten sin i Portugal.
Det har vært snakk om denne saken lenge i nyhetsbildet. Foreldrene til den lille jenta har betalt store summer penger for å finne henne, og har i tilegg selv vært misstenkte for bortførselen.
Det ser ut til at jenta er sporløst forsvunnet.

Jeg synes det er helt utrolig vanskelig å innbille meg at noe slikt kan skje.I all uviten mens du sitter ute og tar deg en dram sammen med venner. At noen da skal komme inn å kidnappe barnet ditt uten at du merker det i det hele tatt, må være et mareritt. Nå skal det jo sies at jeg hadde hatt store problemer med å etterlate barnet mitt alene hjemme mens jeg selv gitt ut, men man kan vel ikke alltid være perfekt.

Jeg håper så inderlig at jeg skal klare å skaffe meg min egen lille innebygde antenne når jeg får barn. Slik at jeg våkner av den minste lyd barnet gir fra seg og natten. Er mange som sier at det er litt slik når man vet man har noe man elsker så inderlig høyt og er så redd for.

Når det kommer til selve saken, har jeg mine tvil om at jenta fremdeles er i live. Jeg trodde en stund veldig på at det hadde skjedd en missforsåelse, eller en feil fra foreldrenes side og at de bortførte henne selv. Men jeg vet virkelig ikke. Når den moren snakker om den lille jenta si, kan jeg se hvor knust hjertet hennes er i øynene hennes.
Hun satser virkelig alt på å finne datteren sin.

Nå har de nyeste teknologer laget manipulerte bilder av Madeleine, slik at man kan se hvordan hun mest sannsynlig ser ut nå, to år etter at hun forsvant. Bildene skal vises på Opera, et av verdens mest kjente talkshowprogramm. Jeg håper jenta dukker opp en dag. Og at hun er i like god behold da, som hun var da hun lå og sov den natten i samme leilighet som foreldrene sine.

Jeg nevnte senest til Espen i går hvor flaut det blir å skrive denne bloggposten jeg skriver nå. For det første har jeg jo faktisk vært flink å ta bilder med telefonen min, så sånnsett skal det ikke være noen grunn til at jeg ikke har fått rompa i gir og lagt dem ut her på bloggen. Men saken er den at jeg rett og slett sliter litt med motivasjonen for tiden. Men times change. Så nå må jeg virkelig komme meg tilbake til det gode gamle moodet når jeg blogget hver eneste bidige dag, og hadde god samvittighet.

Påsken har vært enkel og veldig koselig. Jeg og Espen har bare vært hjemme i Oslo, noe som faktisk egentlig ikke gjorde noenting for her har været vært fantastisk. Solen har varmet som sommersolen i nordnorge og jeg har vært ute på terassen og solt meg. Herlig. Det lukter jord i lufta. Ekte påskeluft.
Mamma har opprettholdt tradisjonen med påskelam til påskeaften og jeg var fast innstilt på det samme.
Dermed pakket jeg og Espen i forgie uke på oss to ryggsekker og satte avgårde til Obs Hypermarked, litt lengre bort i byen. Med planlagt handleliste og pengboka i lomma, var alt klart for å handle inn mat til hele påsken. På Obs fikk vi med oss alt, uteom det viktigste, nemlig kjøttet. Så dermed var turen på Obs egentlig en liten bomtur, siden vi kunne fått alt det vi trengte på Storo, rett oppe i gata. Vel, vel, vi gikk innom storo, fikk med oss lammestek og biff og tuslet hjem.
Lammet ble fantastisk godt med mammas fantastiske krydderostsaus til. Den sausen er bare farlig god og heldigvis bare til sjeldne annledninger. Dermed blir man aldri lei.

På lørdagen hadde Espen laget skattejakt til meg. Det var rett og slett på tide å finne påske-egget. Jeg startet her, med en hjertelapp klistret på laptoppskjermen min. Etter å ha gått igjennom flere runder og funnet lapper rundt omkring i stua, endte jeg tilslutt opp på soverommet hvor jeg fant påskeegget mitt under puta. Jeg er kanskje barnslig av meg. Men slike skattjakter med hint synes jeg er kjempemorsome! Espen hadde virkelig lagt sin flid i dette og jeg måtte både løse kryssord og skjekke nettet før jeg tilslutt fant skatten min.  Supermorsomt.
Jeg gjorde det samme for Espen. (Derav hint posten på bloggen), men det er jo ikke like gøy når han var den kreative først. Jeg er uansett lykkelig for at han gjør slike søte ting for meg.

Ellers har vi i påsken vært en del ute og gått tur. Det har vært så fint vær, og dermed er det aller finest å spassere litt rundt omkring. På den måten får man med seg så mye mer. Jeg liker å se på alt mulig som er ute. Det er særlig spennende å gå på steder man ikke har vært før.

Siste påskedag regnet det mye i Oslo. Jeg brukte dagen til å skrive en hel del på et prosjekt jeg driver med. Se en film, drikke en kopp te og lese Cosmo. Herlig. Jeg elsker når man kan være inne med regnet piskende ned rett utenfor. Da har man så god samvittighet.

Kan foresten slenge til her på slutten at vi har sagt opp leiligheten vår. Så nå er vi på jakt etter noe nytt i Oslo. Kan jo ikke bo så dyrt når man skal være hardbarska student!

Har plukket sammen litt bilder fra påsken, så slenger alle i ett. Likegreit. Håper dere har hatt en god påske dere og.

Kunstneren Stelarc fra Australia har opperert et tredje øre inn på hans venstre underarm.
Må si det er sært å se et øre på en arm. Ser liskom ikke helt riktig plassert ut. Greia med øret til kunsneren, er at han vil koble en bloothoth mirkrofon til internett. Denne skal han bygge inn i sitt tredje øre, slik at hele verden skal hunne høre fra hans tredje høreorgan. Øret skal vise til hvordan vi kan utvikle nye organer i tilegg til de gamle, og hvordan teknologi og kropp skal kunne fungere sammen i fremtiden.

Av dette vil det naturligvis oppstå en debatt om nettopp som omhandlet spørsmålet – om det er galt eller riktig og blande teknologi med menneskelige organer? Hvilke mennesker vil da fremtiden bringe?
Jeg har selv mange ganger tenkt på hva som kan være muligheter fremover, rett og slett siden det interisserer meg på en merkelig måte. Jeg tror det ligger noe i dette med chipper. At et hvert menneske vil få opperert inn en liten databrikke med utallelige personlige opplynsinger, tror jeg kan være en fremtid. Her vil din egen ID ligge. Du vil slippe å reise med pass, eller vise legitimasjon på utesteder.
Spørsmålet er bare hvor bra det er at alt slik innformasjon tas in på data? Mister vi ikke litt av personvernet og privatlivet da? Blir vi ikke litt for robotisert?

Chipper kunne og ha vært brukt til andre ting. Måle blodtrykk, blodlegemer osv? På den måten kunne vi kanskje fått et forvarsel om eventuelle sykdommer kroppen var i ferd med å danne seg?

En ting er sikkert i allefall og det er at det er store tanker om fremtiden. Og jeg håper vi finner alle svar vi trenger. Men det har vel alle håpet på så lenge de levde.

Det er deilig å sitte ute i solen, under et teppe.