Syntes nesten jeg måtte fortelle dere om den lille turen min i gårkveld. Ja, for det var bare så fint ute mens jeg gikk. Solen var på vei ned og himmelen var rødlig og vakker. I tilegg var alt bare så herlig. For du vet når det er slik? At luften bare føles ekstra frisk, og det er så fint å være ute å gå at du føler du kunne gått ute hele natten uten å bli lei.  Alt var liksom bare så perfekt. Man tenker og reflekterer, ser på søter hus, og nydelige blomster. Kjenner lukten av dem friske sommeren i den lille brisen som ikke er kald.  Jeg nyter livet så til de grader, når jeg føler på kroppen hvor vakker verden egentlig er å leve i,  -selv i Oslo.

Sitter litt fast i dag faktisk. Har begynt på en tegning som jeg ikke klarer å få rett. Og det tærer på meg at jeg må begynne på nytt igjen og kanskje tilogmed velge en helt annen stil enn den jeg allerede hadde bestemt meg for å bruke. Det er så kjedelig når det er slik, for jeg synes det er så forferdelig koselig å sende ferdig arbeid ut til spente mennesker som venter på mail. En av mine største svakheter er kanskje at jeg er litt for perfeksjonist når det kommer til mitt eget arbeid. For er jeg ikke fornøyd, har jeg veldig lett for å gi opp. Og det er dårlig moral. Man skal jo ikke gi opp? Neineinei.
Jeg satser på at det er en midlertidig “tegnesperre” og at når når tegnebrettet og pennen er i hendene mine neste gang, så blir alt perfekt. Det må det jo bli. Jeg kan jo ikke sitte fast på en tegning, som forsinker alt arbeidet mitt.
Tegningen min har nesten blitt som en jobb for meg nå. Føler at jeg bør prioritere en god del tid hver dag, og avsette den tiden kunn til tegning. Når jeg sitter slik fast, sitter liksom alt fast. Jeg får ikke blogget noe skikkelig engang.
Ser du?

Tags: Oslo, sommer, Tegning, tur

Dette innlegget ble postet tirsdag 9. juni, 2009 klokken 17:12 og er kategorisert under Personlig. Du kan følge kommentarene via RSS 2.0 feeden.
Legg igjen en kommentar eller trackback fra bloggen din.