Jeg har siden jeg var liten jente lurt på hvordan det kom til å være når noen spurte meg de ordene. Man tenkte seg at alt skulle være 100% perfekt. Man skulle gjerne befinne seg på en hvit sandstrand med midnattsolen i bakgrunnen. Da, skulle han knele og gi deg den vakreste diamantringen i verden.
Dette er et klassisk eksempel på hvordan et frieri utføres i en romantisk komedie, men sannheten er at det øyeblikket er perfekt uansett. (Så lenge du faktisk har lyst til å svare ja).

Dette var kanskje en vanvittig dårlig innledning på det fantastiske som skjedde i går. Vi var hjemme, det var kveld og jeg var igang med mat. Jeg har aldri blitt så positivt skjokkert, overrasket, lykkelig, forvirret -nei- følelsene som gikk igjennom meg kan ikke forklares. Eller settes ord på. Jeg hadde ingen anelse. Han overrasket meg totalt og jeg følte meg som verdens heldigste person. Å få høre så mange fine ord, og kunne svare ja på at du vil dele resten av livet ditt med den du elsker er helt fantastisk. Enda mens jeg skriver er det stort. Jeg skjelver enda litt inni meg av glede. Jeg har rett og slett fått verdens beste bursdagsgave.
Og jeg som trodde han bare skulle gratulere meg med dagen?

Gled dere allesammen som enda ikke har opplevd dette. Det er virkelig så fantastisk som alle snakker om. Og ja, jeg føler at jeg har det mer fantastisk enn alle andre i hele verden akkurat nå. Jeg skal faktisk gifte meg med den personen som ingen kan erstatte for meg. Er jeg ikke heldig?

Og sånn tilslutt: Jeg vet at dette er en skikkelig kjisjèpost. Men når du føler deg så glad, har du faktisk bare lyst å dele lykken din med resten av verden.

Jeg elsker han.

Tags: Forlovelse, frieri, kjæresten

Dette innlegget ble postet søndag 7. juni, 2009 klokken 00:28 og er kategorisert under Personlig. Du kan følge kommentarene via RSS 2.0 feeden.
Legg igjen en kommentar eller trackback fra bloggen din.