(Du kan finne tegningen i stor størrelse her)

Siden jeg alltid trenger øvelse og bare har tid av og til, har jeg brukt den siste tiden litt på og av den tegningen her. Den er av Jessica Alba som er en dame jeg mener må være en av verdens vakreste. Hun er tett på perfekt (på utsiden i allefall) og hadde jeg vært gutt hadde jeg siklet som en gal hver gang jeg så bilde av den dama her. Haha, nei så ille er det kanskje ikke, men hun er helt nydelig.

Jeg vet ikke hvorfor jeg tegna horn på henne til slutt. Det bare ble sånn. Nå som jeg ser på dem er dem jo ikke fine heller. Jeg valgte også å la hennes ellers så blonde hår bli mørkt så det var kanskje det som gav det djevelske preget.

Vel, nå som jeg endelig er ferdig, er jeg veldig spent på hva dere synes!

Det er faktisk ikke så ofte jeg er innom Bloglovin. Det er siden jeg leser alle bloggene jeg følger i Google Reader og siden jeg faktisk ikke helt har funnet ut av Bloglovin enda. En ting er hvertfall sikkert og det er at bloggen min er å finne der, selv om ikke jeg er der så ofte. Nå babler jeg igjen. Poenget er at jeg i dag gikk inn for å skjekke om noen hadde funnet meg der inne. Og det har folk jammen meg gjort. Jeg blir nesten litt oppgira her og det synes jeg at jeg har god grunn til. Det er nemlig 119 mennesker som følger bloggen min på Bloglovin. Det er jo helt utrolig. Sist jeg skjekka var det omtrent 29 stykker og det er jo mer enn 100% økning nå. WOW! Tenk!
Nå har jeg også laget meg min egen personlige Bloglovin-knapp ;) Synes denne jenta kledde å være min Bloglovinhjelper :)

Jeg vil takke dere alle for at dere vil følge med på meg. Det er utrolig spennende å blogge. Jeg har liksom aldri før innsett hvor gøy det faktisk er. Særlig er det gøy siden dere vil lese bloggen min. Det gjør meg ufattelig glad!

Dere kan foresten trykke på bildet for å følge med på Bloglovin. Hadde jo vært utrolig koselig om enda flere har lyst!

De fleste vet nok allerede etter å ha sett på tegningen hvem denne posten skal hande om. Dette er en post jeg har vansker med å skrive, men jeg prøver likevel å dedikere denne posten til den nydelige Regine Stokke. En jente som er sterkere en stein og modigere enn bjørnen.

Det hele begynte vel egentlig den 6.juni da jeg hadde bursdag. På bloggen skriver jeg et innlegg om den fine bursdagen min som endte med forlovelse og lykke og storkoser meg. En time etter at lykkesinnlegget mitt er postet, får jeg en kommentar på innlegget mitt. Jeg blir fortalt at jeg har bursdag på samme dag som en jente som kjemper for livet for å overvinne en utrolig alvorlig kreftype.
Jeg husker jeg kjente samvittigheten ta meg. Her hadde jeg skrevet linje på linje om hvor bra livet er, mens en annen jente sitter et annet sted i Norge og tenker på om dette er siste bursdagen hun får feire.

Jeg ble straks fast leser av bloggen til Regine. Jeg følte på en måte at jeg hadde en tilknyttning til henne, hvor en teit det høres ut. Det var bare noe med Regine som gjorde at jeg følte en ekstra trekkning mot henne. Jeg har mange ganger lest på bloggen hennes time etter time. Hun er så åpen, så ærlig og så levende. Levende er kanskje et rart ord å bruke på en kreftsyk jente, men Regine er levende. Jeg ble så fasinert over alt ved henne. Smilet hennes, bildene hennes og ja la meg si det igjen, bildene hennes.
Tekstene var og er så sterke at jeg kjenner klumpen vokse i magen når jeg leser om hvor vondt Regine må ha det.

Det er nå jeg skal komme til poenget. For det er det som er problemet. I denne historien er det ikke noe poeng. Ingenting er riktig når det kommer til det Regine må gå igjennom og jeg kjenner at det ikke vet hva jeg skal si når jeg leser om dagene hennes. Jeg leser kommentar på kommentar skrevet til Regine og jeg føler ikke at noen av dem heller stemmer. For ingen kan vel sette seg inn i hvordan denne jenta faktisk har det? Jeg kan selv være så ærlig å si at jeg ikke har en anelse. Jeg aner ikke hvordan det er å være i Regines sko og jeg har heller aldri vært nært en gang. Dermed blir det for meg rart og skulle prøve å forklare til Regine at jeg faktisk tenker på henne men jeg vil gjerne prøve likevel.

Kjære Regine.
Det var noe med deg som slo meg fra dag en. For et menneske du er. Du er så inspirerende, du er så dyktig og intelligent at jeg kjenner meg liten selv om jeg er eldre en deg. Du er så sterk, Regine. Jeg beundrer måten du klarer å beskrive hvordan du har det til så mange folk.

Jeg tror ingen kan forstå hvordan du har det. Jeg kan forstå ditt sinne og din agresjon ovenfor oss som sitter her og ikke forstår. Jeg kan forstå hvordan evige øsnker om lykke kan være vanskelig å ta til seg på dager som er helt svarte.

Så lyser du opp igjen Regine. Plutselig er det som om jeg gjennom tekstene dine kan se at humøret ditt er bedre. Det er det som er så fint med deg. Du imponerer og overasker ofte. Å se på bildene dine er magisk. Jeg ser hvordan du fanger følelser i bildene dine og forsterker dem med fantastisk bilderedigering. Det er så fint å se de glimtene, selv om det kanskje ikke er så mange av dem lenger.

Jeg vil bare si at jeg har troen på deg. Ingen fortjener mer å klare dette enn deg. Glimt for oss for evig, Regine. Du har så mye godt å gi denne verden.

Det er alltid håp.

I går snakket jeg med pappa på telefonen. Jeg måtte jo såklart fortelle han at jeg hadde mistet tegnepennen min og hvor utrolig kjedelig det var for meg. Pappa var enig i at det var viktig og lovte å sende meg hjelpende “letetanker”. En times tid senere piper det inn en sms på mobilen fra pappa. Der sier han at de har bestemt seg for å hjelpe meg å kjøpe ny penn. Dermed har jeg nå gått til anskaffelse av ny penn til tegnebrettet!

Jeg er så utrolig glad akkurat nå. Endelig har jeg kjempelyst til å blogge igjen. Den penna betydde alt for mye for meg! :D

Hurra!

I dag har jeg laget min første header uten å bruke tegnepennen min. Det er jo ikke siden jeg ikke har lyst, emn som sagt siden pennen min er borte. Dette er en header til to venninner av meg, Susanne og May- Lene. Disse er skikkelige “jente-jenter” og skriver bloggen “livetssmykkeskrin“,  hvor de tar opp typiske jenteting. Eksempler på det er sminke, hår og andre typiske jenteprat-poster.

Jeg synes forøvrig at headeren ikke ble så aller verst i og med at jeg faktisk ikke er så flink med bildebehandlingen i PhotoShop. Etter litt triksing og miksing sa jeg meg fornøyd og sendte headeren av gårde til mottaker.

Hva synes dere?

Dette er bilder hentet fra filmen UP! En nydelig og eventyrlig film fra Pixar.

Jeg elsker animasjonsfilmer. De er så levende, morsomme og eventyrlige på en gang. Kanskje er jeg enda litt barnslig av meg, men å se på filmen som det her gjør noe godt med meg. Jeg elsker fantastien. Jeg elsker at det uoppnåelige er oppnåelig og så videre.

Filmen handler i stor grad om en gammel mann som mister konen sin etter å ha møtt henne som barn. Hennes store drøm som barn var å bo i et koselig lite hus, helt ytterst på en klippe i Sør Amerika. Når Carl Fredriksen (som den gamle mannen heter) skal bli hentet av sykehjemspersonell, letter huset hans til himmels ved hjelp av tusenvis av ballonger. Han setter kursen mot Sør Amerika. Med på lasset har han med et uhell fått med seg en liten speidergutt kalt Russel og sammen opplever de en hel haug med eventyr på veien mot den fine klippen hvor huset skal plasseres.

Filmen endte litt anderledes enn det jeg trodde og jeg skal ikke si noe mer enn det. Jeg anbefaler bare alle, både store og små til å se den filmen her.

Den er nydelig.

Fiskegrategn er en grei middag som er enkel og lage, men hver eneste gang jeg skal lage fiskegrategn (som ikke er så ofte), blir jeg like stunned over hvor lenge den skal stå i ovnen. Er du sulten er det ikke lurt å kjøpe fiskegrategn for da må du vente i en time med å spise. Nå har jeg endelig fått spist da, så dermed skal jeg også slutte å syte. Det var foresten godt, selv om jeg måtte vente en stund :)

Jeg har til min store fortvilelse enda ikke funnet pennen min og begynner å lure utrolig mye på hvor den har tatt veien. Nå har jeg virkelig lett etter den også.

Jeg kjenner at jeg gleder meg utrolig til juleferien nå. Det er så mye for tiden og vanskelig å få tid til å gjøre alt man har lyst til. Tiden går så fort og dagene bare suser forbi fort som bare det. Jeg rekker jo nesten ikke å stå opp, før jeg skal legge meg igjen.

Synes du også tiden går for fort?

Den er sporløst forsvunnet. Nå har jeg lett hele huset rundt etter tegnepennen min, men jeg finner den søren meg ikke. Jeg er så frustrert altså. Håper virkelig den dukker opp igjen snart.

Det har vært en ganske vanlig lørdag skal jeg si dere. Jeg har ikke gjort så mye. Jeg har handlet, vært ute en gårtur og kost meg her hjemme. Siden det begynner å nærme seg eksamen, tenkte jeg å bruke morgendagen til litt lesing. Selv om det enda ergrer meg at jeg ikke får tegne, må jeg jo bare finne ut hva annet jeg kan gjøre som er minst like fornuftlig og dermed kommer vel ikke skolearbeid som et slag i trynet.

Jeg kjenner at jeg kunne sittet her og skrevet babbel i evigheter, men jeg skal spare dere det siden jeg ikke har noe fornuftig å komme med. Håper bare dere alle har det veldig fint og om ikke dere har det fint, så håper jeg i det minste at dere har det greit.

Jeg skulle ønske jeg kunne gitt dere alle en klem!

Vet dere hva? Jeg har klart å rote bort pennen til tegnebrettet mitt! Jeg har lett over hele leiligheten, men jeg finner den ikke! Søren, altså! Jeg kjenner jeg får litt spasmer. Jeg mener det. Å miste pennen til tegnebrettet er nesten som å miste telefonen. Jeg føler meg tom på et vis. Jeg MÅ jo ha stylusen min. Den er superviktig.

Det verste er jo at den ligger her et sted. Et sted her inne ligger den ensom og alene og har kjempelyst å tegne, men jeg finner den ikke. Det er i slike situasjoner jeg skulle ønske jeg kunne ringe pennen min. Det er alltid så kjekt når man vimser bort telefonen. Da kan man bare ringe, så følger man lyden. En svart penn er liksom litt vaskeligere å finne. Jeg vil ha den tilbake, så jeg synes dere alle skal be om at den dukker opp snart, før jeg går på veggen. Jeg vil jo tegne..

Nå har jeg ikke vært hjemme på Island siden sommeren 2008 da jeg og Espen dro på en fantastisk ferie til hjemlandet mitt. Vi leide oss bil og kjørte rundt landet. Og hadde helt fantastiske opplevelser.

Espen fikk møtt bestemødrene mine og en hel haug med tanter, onkler og søskenbarn. Det var en helt utrolig ferie og en tur jeg aldri kommer til å glemme. Det er så fint å vise kjæresten sin hvem man er og hvor man kommer fra! Jeg følte meg virkelig som meg selv når vi var på tur. Det er så godt å prate språket sitt, være med familie og føle seg hjemme.

Til jul reiser jeg til Island igjen. Jeg og lillebror skal besøke pappa. Det er en stund siden jeg feiret jul med pappa nå, men denne julen skal hele familien samles igjen. Jeg tror det blir utrolig fint, selv om jeg vet at jeg kommer til å savne Espen alt for mye.

Det som er så fint med Island om julen er alle de gamle tradisjonene jeg er så glad i. På Island finnes det ikke bare en julenisse, men 13. Disse er rampete skapninger som er barn av en skummel trollkjærring med navn, Grila. Tretten dager før jul kommer den første nissen på besøk. Da er det viktig at alle barn har klar en sko i vinduet, som nissen legger en liten ting i. Hver kveld frem mot jul kommer det en ny nisse. Alle med sine egne historier og eventyr. Har du oppført deg fint, får du noe fint i skoen men har du oppført deg dårlig, kan du vente deg en rotten potet.

I tilegg er må jeg nevne julelysene. Hvert eneste hus blir dekket til randen med julelys der oppe. Hver jul kåres det et hus som vinner av julepyntkonkurransen. Noen hus er virkelig helt ekstreme, mens andre er mer oppfinnsome og setter lys på alt mulig annet enn huset sitt. Det er egentlig imponerende mye sette øyet på når det kommer til disse julelysene. Det som er det aller fineste med julelyshysteriet, er at på hver eneste kirkegård blir det satt opp lyskors på hver eneste grav. Det gjør at kirkegårdene ser lyse og fine ut, samt at man minnes dem man var glad i på en fin måte. Jeg synes dette er noe man skulle gjort her i landet også.

I tilegg til at julen på Island er fin, er jo Island generelt et fantastisk land. Jeg anbefaler dere alle å reise dit, virkelig. Det å sitte ute i kald luft med kroppen plantet ned i en varm kilde, er en fantastisk følelse. Det å kunne legge hånden på jorden å kjenne varmen ta deg, er også spessielt og ikke minst alle de fantastiske fargene som finnes i naturen. Island er på en måte en eventyrøy.