Når det føles som igenting er som det skal.
Klokken er 02:00, midt på natten. Jeg ligger her, lys våken i sengen min. Jeg får ikke sove. Jeg har ligget her en god stund nå. Tenkt og prøvd å slappe av. Det virker ikke. Noen ganger føles det som om ingenting er som det skal være. Jeg er så stresset, redd og nærvøs. Jeg er redd for tiden fremover. Jeg er redd for eksamen som jeg føler jeg kan alt for lite om til å gjøre det bra. Jeg er redd for å skuffe meg selv og ikke minst er jeg redd siden jeg selv vet at en slik vond magefølelse aldri lover bra. Jeg er skuffet over at jeg ikke har klart ting like bra som jeg trodde jeg skulle gjøre. Jeg er redd for å aldri nå det målet jeg har satt meg.
Enda en gang er jeg også redd for at målet mitt ikke er det jeg egentlig vil. Jeg synes der er så vanskelig at jeg fremdeles kjenner meg usikker på hva jeg vil gjøre fremover. Hvem vil jeg bli? Vil jeg egentlig bli lege? Hva er det jeg vil? Akkurat i skrivende øyeblikk er det faktisk ikke legestudiet som frister lenger. Jeg vil noe annet. Jeg vil studere mennesker. Menneskers adferder og levemønster. Jeg vil jobbe med menneskerasens psykologi. Jeg vil ikke være lege.
Jeg vil inspirere men vet ikke hvordan. Jeg vet ikke hva jeg skal satse på. Hva som skal ta meg videre. Jeg føler at skoleåret jeg tar nå kanskje er en tabbe, men prøver å tenke at det er verdt det uansett. Jeg er ingen sekser og er jeg ærlig med meg selv, vet jeg at det ikke blir seks på eksamen. Jeg vet også at jeg har to foreldre som kommer til å være skuffet over meg, rive seg i håret å tenke at jeg kastet bort et år som kostet meg dyre summer av penger i tilegg. Det er kalde fakta. Men hva så?
Jeg trenger å tenke på meg selv. Jeg må være ærlig med meg og folk rundt meg. Jeg må fortelle ting som de er. Jeg skulle bare ønske jeg kunne fått prøve meg litt, før jeg tok det endelige valget. Men der er ikke lege jeg vil bli. Hva skal jeg gjøre?
Jeg blir gal av å ikke få sove. Hjernen min klarer ikke å slappe av. Jeg er redd, nervøs og engstelig. Jeg synes hverdagen er litt vanskelig nå om dagen.
6. november, 2009 klokken 08:36
Åh Gudrun! :( Du må for all del ikke velge å gå en feil vei. Du kan risikere å droppe ut når du har kommet halvveis. Vær forsiktig og prøv å vær 100% sikker på det valget du tar! Jeg har selv valgt feil så mange ganger, og jeg sliter fortsatt med dårlig samvittighet. :(
Jeg forstår deg utrolig godt vennen!
6. november, 2009 klokken 08:58
Ikke vært bekymret for verken eksamen eller noe annet. Er det en ting jeg har lært her i livet, er det det at alt kommet til å gå bra til slutt :)
Jeg skjønner godt at det er så mye annet som frister og drager i deg. Du må bare skjenne etter. Hva var egentlig grunnen til at du ville bli lege in the first place? Tenk igjennom det, kanskje du finner noe der..
Håper alt ordner seg og at du finner ut av alle tingene :) Klem!
6. november, 2009 klokken 09:51
Å, det er SÅ ekkelt å ha det slik! Føler meg deg nå.. Vet så altfor godt hvordan det er å stresse og bekymre seg slik, og ha den ekle klumpen i magen, og ligge våken og kjenne pulsen øke i det man tenker vonde tanker. Uff.. Ønsker deg bare alt godt, søta!!
6. november, 2009 klokken 09:53
Jeg tror jeg vet akkurat hvordan du har det, damen. Send meg en mail hvis du har lyst til å snakke om det, jeg slår gjerne av en prat :)
6. november, 2009 klokken 11:49
Kjære Gudrun! Dette hørtes ikke moro ut.. Kjenner meg veldig godt igjen, og du har mailadressen min hvis det skulle være noe:-)
Uansett skal du ikke føle at dette året er bortkastet, du har sikkert fått mange erfaringer og mye kunnskap som du kommer til å ha bruk for, uansett hva du måtte velge videre! Jeg tror hvertfall at man lærer noe av alt man går gjennom, selv om det er tøffe ting..
Dersom det ikke er lege du vil bli, så er vel ikke det noe noen trenger å bli skuffet over? Det viktigste er jo at du skal ha det bra med det du gjør, ikke at du skal ha sekser i alt, eller at andre skal få oppfylt drømmene sine. Det er DU og DINE drømmer og ønsker som er viktig! Tro meg, det nytter ikke å leve livet sitt for andre.. Du må gjøre det som føles rett for DEG!
Håper du finner ut av ting, kjære deg:-)
Stoor klem fra meg
6. november, 2009 klokken 11:53
Jeg fikk ikke sove jeg helleer i natt! Men jeg er vel blannet med litt rar følelse… Slaget om østfold skjer idag, og hvem som får bli i tippeligaen eller no! Bare vi banker vettet ut/inn av særpingene tror jeg at jeg overlever :D
6. november, 2009 klokken 11:55
Jeg tror det er viktig å tørre å ta sjanser. Hvis du tror at dette er det rette for deg, ja så prøver du det. Jeg er veldig med på tankegangen til for eksempel Reidun, at det er kjedelig å måtte droppe ut. Men jeg tror faktisk at du vil angre mer om du ikke forsøker, det kan jo gå kjempebra! Jeg tenker på deg, håper du finner ut av det. Lykke til!
6. november, 2009 klokken 12:16
Huff, jeg vet så altfor godt hvordan du har det. Vi har uendelige muligheter her i verden, om du noen gang velger feil, hva så? Man er mennesker, som har lov til å ta feil valg, man har lov til å angre seg, “det er ingen skam å snu” vet du:)
Det aller viktigste er å følge magefølelsen din. Og husk, det kommer alltid tider hvor man er usikker og ikke helt vet hva man vil, men det kommer også en tid der man vet at man har “funnet sin vei i livet”.
Uansett hva du gjør, gjør det som er best for deg, ikke tenk på hva andre måtte mene, det er tross alt ditt liv:)
6. november, 2009 klokken 12:33
Håper eksamen går bra, og at du finner ut hva du vil. Er så vanskelig, det der. Føler med deg!
6. november, 2009 klokken 13:56
Uff jeg vet akkurat hvordan det er, jeg var usikker hele tida etter jeg ble ferdig på vgs, hadde ingen aning om hva jeg ville og var bare redd hele tiden for at jeg aldri kom til å finne det ut. Tror muligens jeg har valgt feil enda en gang, men det er heldigvis bare et år, jeg ville mye heller gått grafisk design tror jeg. Men jeg håper virkelig du finner ut av det for jeg vet hvor lite kult det er, tenk deg godt om å gjør det DU føler før ikke følg hva andre forventer av deg, gjør det som føles riktig for deg. Masse lykke til!
6. november, 2009 klokken 18:58
Ingenting er bortkasta! Du lærer noe hver dag, og den kunnskapen du skaffer deg nå kan brukes senere. Ikke bry deg om studentlån, det skal jo betales ned uansett, langt fram i tid. Det er kanskje dumt å begynne på noe når man ikke er helt sikker. Kanskje du bør ta et “friår” som det heter og finne ut litt mer.. reise, jobbe.. Jeg vet det er vanskelig å finne ut hva man skal bli. Jeg vet det ennå ikke, og jeg er 26! Huff!
Lykke til :)
6. november, 2009 klokken 22:56
Jeg skjønner så godt hvordan det er, har det sånn selv. Og jeg har førstehåndskunnskap om bortkasta år, jeg har jo gått to år helse og sosial uten at det er det jeg skal jobbe innen i det hele tatt! Men allikevel var det ikke bortkastet. Jeg har lært masse om mennesker og ting som de som gikk det alle andre gjorde aldri kommer til å lære seg! Og etterhvert vil ting bli mer klart. Du kommer til å finne det du vil gjøre, selvom du tar mange omveier :)
7. november, 2009 klokken 19:53
*love*
9. november, 2009 klokken 13:57
Gudrun, Gudrun, Gudrun. Dette er ikke herlig lesing, men en veldig menneskelig lesing. Det er helt normalt å få litt “kalde føtter”, og det er veldig normalt å få det så nært eksamen. :)
Jeg er helt uenig i de som sier at du må være 100% sikker på ditt valg før du begynner, for jeg kan love deg at det er bedre å angre på noe du har gjort, enn noe du ikke har gjort når det gjelder utdanning. Fagene på Bjørknes er sjeldent ikke bruk for noe, jeg tok to år der selv om jeg bare egentlig trengte ett for å komme inn på tegnspråk og tolking som jeg var 100% sikker på at var helt riktig (med ernæring liggende uendelig langt utenfor min rekkevidde), og det gikk ikke mer enn et semester og en måned før jeg følte at dette var feil. Jeg fullførte året, begynte på biokjemi for ernæring var så langt utenfor, trodde jeg, men etter et semester fant jeg ut at det ikke var utenfor rekkevidde, takket være det ekstra året på Bjørknes! Så i år begynte jeg på det jeg håper er riktigst i hele verden. Jeg er over 30 når jeg er ferdig, men jeg angrer ikke et sekund på Bjørknes, tegnspråk eller biokjemi. :) Livet er til for å leves, selv om feil blir begått. :)
Håper du finner ut av ting, men om du klarer, vil jeg helt klart anbefale å fullføre Bjørknes når du har begynt, det går så ofte så mye bedre enn du tror. Lykke til på eksamen!!! :)
9. november, 2009 klokken 15:52
Hei igjen,
takk for både besøk og kommentar på bloggen min! Jeg måtte bare kommentere dette innlegget, for jeg var i samme situasjon som deg for noen år siden. JEg er nå 26, og har droppet ut av et studie for å ta meg en tenkepause. jeg (husk at jeg er 26) vil gjerne også studere medisin, og skal søke til høsten. jeg har allerede studert 4 år, men følte at det var feil for meg. Jeg vil helst være lykkelig og glede meg til å gå på jobb, heller enn å være ferdig som 26 år og angre på yrkesvalg, og kjede meg på jobb. Du har GOD tid! selv om det ikke føles sånn når man er i begynnelsen av 20-årene, så har du det!
Du må ikke bestemme deg akkurat nå, og det er ikke verdens undergang om du ikke kommer inn i år. Da kommer du kanskje inn neste år. Ett år fra eller til spiller ingen rolle, du skal tross alt jobbe til du er 67 (eller hva nå pensjonsalderen er).
Lykke til med tankene, de dumme demonene er ikke alltid så enkle å få bort når de først har slått seg ned!
11. november, 2009 klokken 01:20
Kjære medkreative! Skjønner deg godt jeg.. men jeg vil be deg om å holde ut litt til. Kjenn etter. Tenk. Lev. Bruk tida di til det som føles rett og som blir verdt noe for deg.
Jeg vet først nå hva jeg vil og jeg vet ikke 100% ennå engang :) Jeg har lært at å definere målene ihvertfall for deg selv, kan hjelpe på motivasjonen. Og ha noen gode *hvorfor* bak hva du vil gjøre for da blir det lettere å minne deg selv på det når det blir stress og tungt. Målet skal være verdt strevet og strevet skal være verdt målet – skjønner?
Lykke til – og skulle så skje at det kreative monter slår ut i full blomst så kan kanskje en tenkepause være bra? Så kan du gå tilbake til medisinstudier senere? For er det en ting jeg har lært er det at det aldri er for sent.. :)