Jeg elsker ….. 4 ever!
Husker du at du pleide å skrive i skoledagboken din da du var liten? Husker du at du pleide å fnise mens du skrev i “kode” for at ingen skulle forstå hvem drømmekjæresten din var i kjærestefeltet på vennesidene? Husker du hvor kult det var å ha bilder av Leonardo, Brad Pit og andre heite guttekjendiser og hvordan du fniste når noen komplimenterte boken din?
Jeg kan faktisk ikke huske første gangen jeg fikk en skoledagbok. “I mine dager…,” hadde alle skoledagbøker. Jeg husker til og med at jeg hadde slike små minnebøker før den første feite skoledagboken dukket opp. I minnebøkene pleide vi å skrive små fraser som “Lev Livet Lykkelig,” alle ordene under samme store L, “Hest er best, ingen protest,” eller det gode gamle diktet om de røde rosene og de blå fiolene. Minnebøkene var som oftest små og hadde et søtt motiv av noe slag. Selve sidene i boken kunne gjerne lukte av en gammel parfyme, mens motivet uten på boken var vannmerket inn i papiret. Noe mindre lekkert skal du lete lenge etter.
Etterhvert som minnebøkene utviklet seg, kom den store skoledagboken frem i hyllene. Den var så mye mer enn bare den usle rosa minneboka. Denne boka hadde alt. Den hadde vennesider, kalender, notatsider, hemmelighets-sider, filmsider osv. Jeg kunne fortsatt til det uendelige. Ikke minst hadde den bilder av kjendiser og halvnakne, kjekke menn. Virkelig noe for en 10-åring?
Jeg elsket skoledagboken min. Hvert eneste år kjøpte jeg meg en splitter ny, slik at jeg kunne starte det nye året med blanke ark og ny skoledagbok. Hver eneste dag skrev jeg hva jeg gjorde og jeg hadde med meg boken min på skolen hver eneste dag. “I dag har jeg og Susanne vært på fiolin. Vi fikk en vanskelig lekse som vi skal spille på konsert i neste uke. Susanne skal sove hos meg i natt. Det blir kjempekult…..” ,”Jeg elsker ….. 4 ever and ever.”
I friminuttene skrev venninnene mine på vennesidene og det var ekstra stas hvis en av gutta var så kul at han også ville skrive. For guttene var skoledagbøkene våre en eneste stor mulighet til å kunne grafse til seg våre dype hemmeligheter og dermed bevoktet vi bøkene som våre egne barn. Jeg husker enda for et nederlag det var da min store barneskoleflamme knabbet boken min og leste høyt alle de klissete ordene jeg hadde skrevet om nettopp han. Jeg trodde mitt liv skulle falle sammen.
Skoledagboken ble liksom mitt sted. Det stedet hvor jeg delte alle følelsene mine og på en måte hadde livet mitt. Jeg skrev om alle gangene jeg dummet meg ut og jeg skrev om alle gangene jeg oppnådde mine små mål. Jeg limte inn bilder som ingen skulle se og jeg tok vare på neglene mine den ene gangen jeg klarte å slutte å bite dem. Alt skulle i skoledagboken.
Nå sitter jeg her med MacBooken min. Min nye skoledagbok. Jeg skriver et innlegg på bloggen min, min nye dagbok. Jeg deler tankene mine og hemmelighetene mine med dere. Jeg skriver om mine nedturer og mine oppturer, mine gleder og mine sorger og jeg poster bilder og tegninger som ligger meg nært hjertet. Jeg får tilbakemeldinger og spørsmål via kommentarer og mail og ikke nok med det. Jeg har skaffet meg venner og bekjente som jeg i dag ikke kunne vært for uten.
I dag ser jeg ingen på trikken med skoledagboken under armen. Derimot ser jeg vesker, sekker og mapper som alle inneholder hver sin lille bærbare datamaskin. Vi har nesten alle skaffet oss vårt eget lille sted. Vår egen skoledagbok hvor vi skriver ned våre dypeste tanker, jobber med våre hemmelige prosjekter, ser på bilder av en person som betyr ekstra mye og følger med på familie og venner via sosiale medier. Vi har utviklet oss raskt og det er egentlig utrolig fint å tenke på hvor mye godt som har kommet ut av denne utviklingen. Endelig har vi muligheten til å dele våre geniale barndomstanker med resten av verden. Endelig har alle en mulighet for å vise hva de kan. Hva enn det måtte være.
Jeg er så glad jeg kan dele skoledagboken min med dere, selv om noen av sidene alltid vil være lukket bare for meg.
9. februar, 2010 klokken 21:03
Ååh, herlig nostalgisk innlegg! Jeg fikk min første skoledagbok i -91 tror jeg. Off, nå følte jeg meg gammel… Det var i allefall en Pusur-bok, og i 5. klasse byttet jeg til TOPP skoledagbok, hehe :)
Kjenner meg veldig igjen i kodeskrivingen, og det var veldig heftig å få alle folka i klassen til å skrive på vennesidene.
Per i dag har jeg en kalender med GOD plass til å skrive opp ting i. Har nok gjort meg avhengig av det… :)
9. februar, 2010 klokken 21:38
Likte det innlegget. Vi har hatt mange fine dagbokstunder :D
9. februar, 2010 klokken 21:51
Fiiiint innlegg! Jeg husker spesielt TOPP skoledagbok. Det var saker det! Også hadde jeg minnebok. Kjempestas!
9. februar, 2010 klokken 22:28
Herlig innlegg. Skoledagbøker ja.. det var tider det <3 Elsket de. Når de kom i butikkene klarte jeg aldri å bestemme meg for hvem jeg ville ha, så endte alltid opp med flere :P
9. februar, 2010 klokken 22:34
Ååå for et bra innlegg Gudrun! Hadde bloggpuls vært oppe nå, så skulle jeg virkelig anbefalt dette innlegget. Du er fantastisk! :)
9. februar, 2010 klokken 22:34
Åå, skoledagbøkene mine! Jeg har hatt uendelig mange. For ikke så lenge siden startet jeg med dette igjen, kjøpte en helt vanlig plain bok for å skrive i. Hvor jeg kan skrive ned litt mer personlige ting, enn det som skrives i bloggen.
9. februar, 2010 klokken 22:40
Flott innlegg, Gudrun!
Jeg fant mange gamle skoledagbøker for en tid tilbake, og det var kjempegøy å lese. Alle guttene jeg var “forelsket” i :p Jeg var som Kari, som hadde flere hvert år. Iallefall 2-3 :p
9. februar, 2010 klokken 22:42
Fine innlegget! :)
Jeg hadde også skoledagbok, elsket den. Hadde Wendy og Topp som jeg husker, Topp var den kuleste i hele verden, og dermed også jeg. :P Flott!
9. februar, 2010 klokken 22:42
Så flott innlegg! Jeg husker skoledagbøkene, jeg hadde flere av dem selv. Og guttene ville gjerne skrive, men vi var en veeeeldig liten skole også da. Jeg hadde også minnebok før jeg fikk skoledagbok. Herlig! Minner…
9. februar, 2010 klokken 23:00
Haha! Mimring er flott.. Jeg fikk min første skoledagbok i -89 bare 5 år gammel og jeg har den enda, jeg har tatt vare på alle og innimellom blar jeg litt i de.. Jeg har alltid skrevet “dagbok” helt til jeg begynte på denne bloggen, da ble den litt nyansert..
9. februar, 2010 klokken 23:11
Dette hentet frem mange gamle minner. :P Hihi… Jeg husker når jeg var forelsket på ungdomsskolen, og vi skulle snakke om han jeg likte, så kalte vi han bare for froggy. Min froggy, og venninnen min sin froggy. Haha… Hvor barnslig er ikke det da? Men himmel for en herlig tid. Hihi…
10. februar, 2010 klokken 00:20
Så morsomt at du skrev dette innlegget, jeg har nemlig snakket om skoledagbøker idag. Hehe… Fant noen av mine for en stund siden, og det var så morro å lese gjennom de..
10. februar, 2010 klokken 08:27
Ååh wow, for ett utrolig fint innlegg :) Du er kjempeflink til å skrive! Husker jeg hadde ofte hadde skoledagbok når jeg var liten jeg også, men skrev alltid mest i den i starten også dabbet interessen litt av etter hvert ^^ Haha, vi er jo alle forskjellige :) Elsket innlegget hvert fall, det var så vakkert skrevet (om man kan si det)!
Svar: Er glad for at bildene jeg hadde funnet kunne påvirke deg så mye! :) De får meg virkelig til å tenke, og det elsker jeg. Og bare hyggelig vet du, jeg mente virkelig det jeg sa om bloggen din! ^^
10. februar, 2010 klokken 08:50
For et herlig innlegg! Skoledagbøker var tider… Jeg husker jeg hadde Wendy, Midt i smørøyet, Topp, og sikkert noen til. Det var myyye kodeskriving, for at broren min ikke skulle skjønne noe hvis han stakk av med dem..
10. februar, 2010 klokken 09:03
Kjenner meg såå godt igjen! Fant igjen mine gamle skoledagbøker da jeg flyttet for ikke så lenge siden, og jeg kjente jeg ble livredd for at noen skulle lese de. Etter å ha lest grundig gjennom de, og fnist og rødmet for meg selv om hverandre, måtte jeg rive ut en og en side og brenne de alle sammen. Så nå er alle hemmelighetene fortsatt baaare mine.
Herregud, så fort tiden går! Hadde du tatt frem en minnebok i dag hadde du fått himlende øyne og hånlige flir. Det er både spennende og skremmende og tenke på hvordan verden er om 20 år fra nå.
Takk for at du deler skoledagboken din, jeg koser meg med lesingen. :) Ha en fin dag!
10. februar, 2010 klokken 09:46
For ein fantastisk tekst!
Eg husker at eg også hadde det eit par år, men konkluderte fort med at det var sløsing av penger. No ser eg at eg gjerne kunne lest i gamle bøker, så eg starta å skrive ned alt eg tenker i ei lita notatbok (den er turkis <3). Eg syns det blir mykje meir personlig når eg skriv det i ei bok, enn på bloggen, men eg legg det fortsatt ut der også :D
10. februar, 2010 klokken 10:39
hei! så ekstremt fiin blogg du har! jeg bare lurte på en ting.. det er
bare hvis du vil altså og har tid og alt! men jeg lurte på om du kanskje
kunne tegne meg?? du kan godt få penger for å tegne meg hvis du vil det
altså!! men send meg gjerne en mail om det på alfasnuppa@hotmail.com eller
besøk bloggen miin: http://www.piaandreahasselberg93.blogg.no
klem fra Pia <3
10. februar, 2010 klokken 11:48
jeg eeeelsket skoladagbøkene mine! særlig vennesidene :D
10. februar, 2010 klokken 12:31
Kjempefint innlegg! Selv går jeg rundt med en kjempefin filofax i svart skinn, som jeg tenker på som voksenversjonen av mine gamle skoledagbøker. Har faktisk vurdert å lage egne “vennesider” som jeg kan sette inn i filofaxen, slik at venne som er kule nok fortsatt kan få skrive om drømmekjærester og store drømmer ;)
10. februar, 2010 klokken 13:03
Jeg har faktisk min egen dagbok – en dagbok som er kun forbeholdt meg og mine tanker… og det er godt å ha! Elsker å lese om tidligere opplevelser, tunge stunder og fine tanker…
11. februar, 2010 klokken 17:30
åh ja! Hmmm tro hvilken skoledagbok som var min favoritt…. jeg likte Topp, og den med hester!! Wendy?
Når berg og dal oss skiller og du meg ikke ser, så husk at det var meg som disse linjer skrev. AAah gode minner:D
12. februar, 2010 klokken 15:37
Kjempefint innlegg!! Jeg hadde et nokså distansert forhold til skoledagboken min, men jeg husker de andre jentene i klassen sine, de var fulle av binders, bilder, skriblerier og hilsner fra de andre. Det er sikkert fine minner å ha i dag. Mine er fulle på de første sidene, og innholdet er egentlig bare pinlig å lese nå, hehe…