Jeg tipper dere alle ser hvem dette er, nemlig vår store bloggdronning Emilie, også kalt Voe. Emilie begynte å blogge for litt over et år siden og har nådd den store blogghimmelen i rekordfart. Hun raste forbi Ida Wulff, og er nå den mest leste bloggen i hele Norge. Å være norges største blogger, bringer med seg mye. Du må takle vonde tilbakemeldinger og kanskje stygge kommentarer, men det bringer også med seg gode ting. Emilie har akkurat fått lov til å gi ut sin første singel og er allerede havnet inn på topp 20-listen i Norge. Gratulerer, må jeg nesten si.

At Emilie har klart å komme et sted i verden, gjør vondt for andre å se. Folk greier ikke holde sjalusien sin tilbake og prøver å hakke ned på henne på alle mulige måter. Det snakkes om i gatene og det skrives om på blogger. Voe, Voe, Voe.  For Emilie som tross alt er en helt vanlig 14 år gammel jente, er musikk en stor hobby og hun elsker å synge. Jeg kan selv tenke meg at å få spørsmålet om å stille opp å synge fremfor nesten hele Oslo, var vanskelig å besvare. Tenk deg om du fikk spørsmålet selv som 14 åring? Du ville være i himmelen over å få oppleve drømmen din, men samtidig ville du nok vært dødsredd med tanke på alle tilbakemeldingene å reaksjonene. Takler du det? Takler du folks reaksjoner?

Jeg dro sammen med Ida for å se Emilie synge på VG-lista. Jeg synes selvfølgelig det var spennende å skulle se Voe synge, og jeg synes helt ærlig talt at hun gjorde en fantastisk jobb på scenen. Selv om det hele var playback, taklet Emilie det som en popdronning. Det vistes ikke at hun var nervøs og hun var virkelig med. Sånn virkelig. Å ha playback skulle også bare mangle. Det var hennes første gang på scenen og som nevnt, hennes aller første singel.

Dagen etter konserten er jeg nysgjerrig på bloggen til Voe. Jeg klikker meg inn og begynner å lese kommentarene hennes og blir glad for å se mange gode ord. Likevel klarer ikke folk holde kjeften igjen. Blant gratulasjoner og gode ord, finner man folk som  skiller henne ut den ene etter den andre. “Du hadde playback, det sugde”, “du kan ikke synge, dette fortjener du ikke” , “Du får alt i hendene, jævla bortskjemte drittunge.” Jeg kjenner jeg blir sinna. Hvorfor skal det være slik i Norge? Kan vi virkelig ikke unne hverandre lykke og oppmerksomhet. Kan vi virkelig ikke prøve å gjøre noe med livene våre, i stedet for å stirre med sjalu blikk på andre?

Vel, det jeg egentlig ville med dette innlegget var å fortelle at jeg synes Emilie er flink. Jeg har sett henne fra hun var litt “mindre” og fult med henne frem til nå. Hun gir sine lesere nye innlegg hver eneste dag, hun svarer ærlig og fornuftig på ting og ikke minst så gjør hun generelt en veldig god jobb med bloggen sin. Jeg synes Emilie fortjener all den berømmelse hun har fått og ønsker henne virkelig lykke til videre. Hadde jeg bare vært så pen når jeg var 14….. fnis.

Det begynner å merkes at det er sommerferie. Folk griller i parkene, solen skinner inn i mellom og folk er mer ute enn før. Luften er frisk, trærne er grønne og blomstrene blomstrer. Det er så fint nå. Jeg er født på sommeren, men har virkelig aldri vært særlig glad i varme. Jeg synes det klarer seg når gradstokken begynner å nærme seg 25 grader. Blir det varmere, blir det rett og slett ubehagelig å være ute.

Det er litt spennende å bo i Oslo på denne tiden av året. Det skjer så mye i luften. Været skifter fra sol til regn og dette drar med seg lyn og torden. Det er et kick å se blinkene etterfulgt av de buldrende lydene som kommer etterpå. Nå er det ikke fullt like mye som det var på denne tiden i fjor, men bare opplevelsen er spennende uansett.

Bildet er tatt av Espen på terrassen i fjor.

Sånn bortsett fra lyn og torden, så kommer pappa på besøk på mandag. Jeg gleder meg til å se han og familien igjen. Det er alltid fint å se pappa, siden han bor så langt unna. Senere i sommer skal jeg også reise hjem til Sortland for å treffe mamma og lillebror. Det gleder jeg meg også veldig til. Det blir rett og slett deilig å tilbringe litt tid sammen med familien nå fremover. Håper også å få møtt en del gamle venner som forhåpentligvis vil befinne seg hjemme når jeg dukker opp. Det er fint med sommer.

Forresten! Det var mange av dere som spurte hvordan jeg fikk opp søkeordene mine fra google. Jeg har WordPress og for dere som har det, er det bare å klikke seg inn på “Site Stats” som ligger under “Dashboard.” Blar du deg litt nedover på siden ser du søkeord. Klikker du på overskriften får du opp de siste måneders søkeord. For dere som har blogg.no eller blogspot, så aner jeg virkelig ikke.

Jeg som mange andre bloggere her ute, synes det er litt morsomt å sjekke hvilke folk som søker seg inn på bloggen via google. Kanskje ikke hvilke folk, men hva folk faktisk lurer på. Det morsomste er jo at de ender opp på din side med de mest rare søkeordene. Jeg har vel mistet de aller morsomste, men tenkte likevel å dele noen av de siste med dere. Kanskje kan jeg også være til hjelp og svare så godt jeg kan til disse personene som havner her inne.

“Overvant tannlegeskrekk”
-Så utrolig bra! Jeg har slitt med tannlegeskrekk lenge. Ikke er det så ille at jeg aldri kommer meg til tannlegen, men jeg liker ikke å være der. Jeg må alltid gape til leppene sprekker og hendene deres er ekle å ha i munnen. Gratulerer så mye med overvunnet skrekk. Til dere andre som sliter med tannlegeskrekk; dere kan søke hjelp på denne siden.

“Hvordan tegner man michael jackson?”
Hvordan du tegner han? Vel først av alt må du ha tegneutstyr. Det kan være nok med et papir og en blyant. Det du så kan gjøre er å se på bilder av Michael Jackson. Søk på navnet hans på google, og klikk deg inn på bildesiden. Finn et bilde du liker og prøv så godt du kan å tegne det du ser. Etterhvert vil du bli flinkere. Jeg ønsker deg lykke til. Om du vil se min tegning av Michael Jackson, finner du den her. (Tegningen er noe gammel, men man kan da se at det er kongen av pop.)

“Aylar nude”
Jeg synes først og fremst det er et under at du havnet her inne. Jeg mener, det finnes da tusenvis av bilder og sider om Aylar der ute. Jeg har ikke sett Aylar naken live, og har heller ingen nakenbilder av henne. Her har du nok dessverre kommet litt feil, lille venn. Forøvrig gikk jeg på skole med Aylar før jul.

“Medisinstudent blogg”
Denne måtte jeg bare hjelpe deg med! Du er kommet feil. Verdens søteste medisinstudent som blogger heter Martine og du finner bloggen hennes her. GOGO!

“Vil du gifte deg med meg,Gudrun?”
Så koselig at du spør! Dessverre for din del, har jeg allerede lovet meg bort til min kjære Espen. Jeg håper du og finner din Gudrun tilslutt! :)

“oh hele natten”
Jeg vet ikke helt hva du sikter til her, men å si oh hele natten må bli slitsomt i lengden. Jeg foreslår at du finner deg noe mye mer koselig å gjøre om natten. Å blogge er et godt forslag.

“tissen til gutter”
-Også kalt penis.
Jeg velger å lime inn det Wikipedia sier om saken. Kanskje vil det være til hjelp.

“Penis et ytre kjønnsorgan hos dyr av hankjønn. Hos pattedyr tjener penis i tillegg som et ytre organ for urinering. Penis består av samme vevstype som hunnens klitoris, og kan dermed sies å tilsvare denne. Ordet kommer fra det latinske ordet for «hale».”

“Man sier at den dagen du gifter deg”
-Er den lykkeligste dagen i ditt liv?
Jeg gleder meg så utrolig til den dagen jeg skal gifte meg. Jeg håper virkelig at den dagen du gifter deg blir som du drømmer om.

“the simpsons tegninger”
Siden jeg faktisk kan gi deg akkurat det her inne, velger jeg å smøre det inn en gang til. Her er min tegning av The Simpsons.

Det var et lite utvalg av de siste søkeordene som er kommet inn hos meg. Morsomt eller ikke, er det likevel gøy å følge med.

Det er en klisjè, men jeg vet faktisk ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å starte dette innlegget på en fornuftig måte. Bare den setningen i seg selv, høres så grusomt alvorlig ut. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang. Jeg vet ikke hva jeg skal si, eller hvordan jeg skal skrive. Jeg kjenner meg litt tom, egentlig. Tom for fantasi, skrivevilje og kreativitet.

Jeg er der ute enda. Jeg følger med dere. Jeg leser hver eneste fine kommentar dere legger igjen til meg og jeg smiler like bredt av hver eneste en som før. Jeg gleder meg over å ha dere her og føler meg egentlig bare dum som ikke sier et knyst. Jeg kommer alltid tilbake til starten igjen. Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Bloggen min er meg. En nettside jeg har elsket lenge. Jeg har skrevet hver dag, lenge. Helt til det stoppet opp. Jeg skal ikke nekte for at noen ting har endret seg. Vi har så klart den radikale endringen, kroppen min. Kroppen min er nå 15kg lettere. Jeg kunne sikkert ha skrevet skrytesider opp og ned om akkurat det, for jeg er virkelig stolt av meg selv, men da er vi igjen på start: Jeg vet ikke hva eller hvordan jeg skal fortelle.

Jeg leser mye. Dere er så flinke, så kreative og så inspirerende. Likevel får jeg ikke ned et ord. Jeg vet heller ikke om dere har lagt merke til at tegnebutikken er stengt for øyeblikket. Jeg greier nemlig ikke tegne heller. Det er som om en vegg er blitt satt foran meg. Jeg lengter etter å skape, lengter etter å skrive gode tekster og ikke minst, så lengter jeg etter å dele ting med dere. Jeg savner å være “i miljøet”, om man kan si det?

Hver gang jeg skriver, tenker jeg med meg selv: “Dette var ikke så ille, du greier jo faktisk å skrive noen ord.” Jeg lover meg selv å bli flinkere, men det går minst en uke mellom hvert innlegg. Det hele ender med en vond følelse ovenfor bloggen. Jo lengre tiden går, jo verre blir det å skrive. Det er som en vond sirkel. Kanskje snakker jeg bare tull nå, men mitt “gale” hode fungerer slik.

I kveld har jeg tenkt på en annen måte. Dette er min side. Mitt sted. Et sted hvor jeg skal være meg. Jeg skal få skrive det jeg vil og slutte å bry meg om hvor mye mening det gir. Jeg trenger å minne meg på at det er greit å ikke være på topp hele tiden. Det er greit å ta pauser. Jeg håper at jeg på denne måten sakte men sikkert er tilbake for fullt igjen snart.

Denne helgen har vært enda en av de gode. Det skjer mye teit og kjedelig i livet mitt for tiden, men slike fine dager med fine mennesker får en til å glemme hverdag og kjipe ting. Det er så deilig. Takket være Lise, Marie, Ida og min besteste Espen har helgen vært super. Siden jeg synes fortellende innlegg hvor jeg skriver side opp og side ned om hva jeg har gjort, er kjedelige, (ja, jeg vet at hele det siste innlegget var et slikt et, men der følte jeg virkelig at jeg ville fortelle alt sammen da. Green Day, VIP lzm) så lar jeg det være med noen oppsummerende ord denne gangen.

Jeg har fått blitt kjent med enda et nytt herlig menneske.
Jeg har hatt verdens beste kjærestekveld på lenge. (Han er så romantisk til tider den gutten min.)
Jeg har ledd så magemusklene mine begynte å verke.
Jeg har fått mange herlige klemmer.
Jeg har hatt en fantastisk jentedag med jenteprat, vin og god mat.
Jeg har hatt det dødsmorsomt på “fotoshoot” med jentene.
Jeg har sett en film jeg har ventet lenge med å se.
Jeg har laget min første hjemmelagde potetsalat og grillet.
Jeg har holdt et minikurs i Grete Roede – kostholdet.
Jeg har blitt sminket penere enn jeg kan sminke meg selv.

Jeg har hatt det kjempefint! Håper helgen deres har vært like bra!

Dette bildet er tatt av meg i midten av mars. Bilde nummer to er tatt i går, da jeg skulle feire bursdagen til Espen. Forskjell?

Klokken er litt over midnatt. Det betyr at mine 22 år levende, har blitt til 23. Jeg føler meg ikke eldre. Jeg føler meg bedre, diggere, penere og mer selvsikker. Jeg føler meg bedre som 23 åring, enn som 22 åring. Det kan jeg takke meg selv for. Jeg er stolt av meg selv her jeg sitter i min nye kjole, kjøpt i et par størrelser mindre enn jeg pleide å bruke. Jeg føler meg fin. Det er en utrolig deilig følelse.
Helgen har vært fantastisk. Jeg har så mye å fortelle dere, men har bestemt meg for å ta det i eget innlegg. Passer seg best sånn.

For et år siden stormet det store sommerfugler i hele kroppen min. Jeg stod på kjøkkenet, helt uviten om at mannen i mitt liv skulle spørre meg om vi skal gifte oss. Jeg kan ikke tro det er ett år siden. Det føles som i går, virkelig. Følelsene er enda så levende. Jeg er enda så lykkelig for å være sammen med min fine, fine Espen.

Hurra for meg og hurra for oss. Hurra for kjærligheten og alle de greiene der.

Tiden flyr, solen kommer og solen går ned igjen. Dagene  flyr avgårde som pengesedler på en god shoppingtur. Det nærmer seg fort en veldig varm sommer og mye fint står for tur fremover. Jeg liker juni. Det er favorittmåneden min. Det har det alltid vært. Juni er i midten i tillegg til at jeg som lita jente så klart elsket bursdagen min som finner sted snart.

Det har skjedd så mye rart siden sist juni. Søndag den 6, fyller jeg 23 år samtidig som jeg har vært forlovet med verdens beste mann i hele ett år. Den gode bursdagsfølelsen ble siden i fjor hundre ganger sterkere, siden Espen bestemte seg for å fri. Bare jeg tenker på dagen, flyr sommerfuglene i magen min. Følelsen jeg fikk i hjertet da hun spurte meg om jeg ville gifte meg med han, sitter der enda. En ubeskrivelig følelse, som jeg kommer til å ta vare på for resten av livet. Jeg blir så lykkelig og jeg ER så heldig og glad over å ha fått verdens beste mann. (Ja, for han er det i mine øyne.) Jeg kan virkelig ikke se for meg noen andre enn han i livet mitt. Han er the one and only, and all that stuff. Espen er mitt aller kjæreste.

I tillegg til min egen fødselsdag og vårt jubeleum, har Espen også bursdag. Han fyller hele 25 år den 4.juni og jeg tror han begynner å kjenne tids-strikken strekke seg. “Jeg er vel ikke 25, neineineinei…. jeg er ungdom enda”, sier han mens han smiler. Han har jo rett i det. Dermed blir det vel kosehelg på oss, regner jeg med. Vi skal feire sammen og bare kose oss slik vi liker å kose oss best. I hverandres selskap skal vi feire hverandre. Det blir fint.

Helgen etter er det duket for telttur. Nå skal det nevnes at jeg ikke har sovet i telt siden barneskolen, (tror jeg.. det kan muligens ha vært litt telting på ungdomsskolen også) jeg grugleder meg nesten litt. Mest av alt gleder jeg meg selvfølgelig og er veldig, veldig spent. Vi skal på jentetur. Jeg, Ida, Lise og Marie som jeg enda ikke har truffet. Det kommer til å bli kjempestas.

Vel, jeg måtte nesten bare rable ned litt, så jeg selv får ting med meg. Når det skjer så mye er det viktig å holde beina på jorda, før jeg letter. Noen ganger er det godt å fortelle at man føler seg heldig, elsket og lykkelig.

Ønsker dere alle en riktig fin måned :)