Har du noen gang tenkt på hvor mange deg det egentlig finnes? Nå tenker jeg ikke at det finnes direkte flere av deg, men at du er flere personligheter. Når vi er sammen, er du på en helt spesiell måte, mens når du gjør noe annet er du på en annen måte. Du bytter personligheten din etter situasjoner, folk og hendelser. Men hva skjer når alle møtes? Når folkene er samlet, folkene du har forskjellige personligheter med. Hva skjer da? Hvem skal du nå være, hvordan skal du oppføre deg? Hva skal du si?

Alle har lyst å være seg selv. En kjent frase er; “Bare vær deg selv, så går alt bra.” Vi liker å tro at vi har kontroll på alle disse personlighetene våre, men jeg tror faktisk vi sliter litt mer enn det vi tror. Av og til møter man kanskje veggen, som i eksemplet ovenfor.
Klart man kan være seg selv. Du er vel deg selv når du kan føle deg helt avslappet. Når tankene går riktig vei i hodet og det er lett å snakke og konversere. Da er du i ditt ess. Deg selv? Når du er med dine beste venner, føler du deg som deg selv. Naturlig nok gjør du det, men egentlig er det jo helt klart en form for forming av personligheter innenfor venninnegjenger også.

Noen ganger er det lettere å være noen andre. Rett og slett for å skjule seg selv litt. Vi merker kanskje at en situasjon bedrer seg om vi setter på et skeivt smil, selv om vi ikke mener det. Tenk på business menn. De er alle sammen venner, ikke for vennskapet sin del, men fordi de alle sammen setter åp seg en passende personlighet. Andre ganger åpner vi dørene på vidt gap i det vi rølper i vår egen fyllerus.Vi slenger armen over gode venner og forteller dem hvor glade vi egentlig er i dem. Og Gud – så glade vi er i hverandre når vi er fulle. “Jeg har egentlig alltid likt deg, bare ikke turt å si det. Du er såååååå kul.” Slike ting. Rart ikke sant?

Min gode venn Ida skriver på sin blogg om sine to personligheter, Paris og Gerd. Greit nok, de er satt på spissen og er enda bare et godt eksempel på det jeg vil formidle. Er det virkelig ikke en ærlighet i begge disse personlighetene? Er det ikke en liten Gerd i oss alle, eller en Paris for den saks skyld. Kanskje kaller du dem Hanne eller Trond, Vegard eller Ingrid. Uansett, vi er ikke alltid den samme oss. Du er ikke alltid den samme du.

Heldigvis er det en ting som er sikkert. Det er det at vesenet du, er en smart og klok skapning som kan sette deg selv inn i mange sammenhenger. Du avgjør, vurderer og håndterer situasjoner på din egen måte. Den måten du må være på, ditt instinkt -rett og slett.

For når alt kommer til alt, så føler du like mye som meg at du vet at du er egentlig bare deg.

I morgen starter jeg på enda et Grete Roede-kurs. Dette blir mitt tredje kurs sålangt i år og jeg kjenner jeg gleder meg som en unge å komme i gang igjen. Kurset gir meg en støtte i ryggen jeg virkelig trenger for å kjempe videre. Det er lett å falle tilbake til gamle vaner og det er lett å ikke trene så mye når du ikke er så glad i å trene i utgangspunktet. Det har vært en vanskelig sommer for meg når det kommer til de tingene. Ikke har jeg vært så flink med maten og dessverre ikke med treningen heller.

For tiden går det greit. Jeg tok meg sammen i August, men absolutt ikke der jeg var før sommerferien begynte. Jeg sliter fremdeles med å komme meg på trening, men prøver å holde motivasjonen oppe i forhold til mat. Jeg spiser riktig og ofte, men jeg kjenner jeg har en lei vane til å synes at det er greit med litt ekstra av og til. Når de “av og til,” blir to-tre ganger i uken kommer man seg ikke så veldig mye lengre ned i vekt.

Nå er jeg klar for en pangstart igjen. Jeg gleder meg masse til å få motivasjon, snakke med jenter i min situasjon og ikke minst komme nærmere målet mitt. Hurra for at høsten er her og for at Grete Roede-kursene er startet igjen!!!