Alle lesere av Dagbladet.
Jeg regnet med at det kom til å bli en del diskusjon over saken min, da den i dag havnet på forsiden av Dagbladet.no.
Men at folk skal sitte å rakke så ned på meg, uten å i det hele tatt kjenne til saken min, min helse eller mitt liv – synes jeg blir for drøyt. Dere har faktisk ikke noe grunnlag til å avgjøre om jeg er syk eller ikke. Det er det legene, spesialistene og nettet rundt meg som avgjør.
En 23 år gammel jente synes ikke det er gøy, eller tilfredsstillende å måtte på hjelp fra NAV. Og hadde jeg hatt mulighet, hadde jeg så klart ønsket at jeg aldri ble verken psykisk eller fysisk syk. Men nå er jeg i denne situasjonen, og har til nå prøvd å gjøre det beste ut av den.
Jeg har via bloggen drevet med en slags selvterapi for å selv bli friskere. Jeg har stått på, endret helsen min, endret kostholdet mitt, tatt et utall med forskjellige medisiner, gått ned i vekt, svetta og slitt for å selv bli friskere etter anmodning fra lege. Jeg har prøvd alt, egentlig – men har dessverre enda ikke blitt frisk.
Bloggen min startet jeg for å kunne se på de lyse sidene ved livet. Det å kunne komme seg noen vei, dele gode erfaringer og ikke minst – mestringsfølelsen jeg får av treningen har hjulpet meg til å bli et sterkere menneske. Jeg har med vilje valgt å ikke la bloggen min legge fokus på det jeg sliter med. Og jeg har heller inget behov for å dele mine vanskeligheter med hele verden.
Bloggen er mitt lille “eventyrsted” hvor jeg prøver å dyrke gode tanker og følelser. For er det noe jeg har lært så er det at vonde følelser ikke bør dveles så alt for mye med.
Jeg ber dere, iherdig om å slutte å uttale dere om min helsetilstand – da dere aldeles ikke vet hva den innebærer.
Denne saken ble tatt opp i media siden jeg synes det er helt feil at min saksbehandling hos NAV skal baseres på det jeg skriver på denne bloggen. Noe jeg forsåvidt også bare gjør når jeg har noe godt å fortelle om i livet mitt. Bloggen er hverken min dagbok eller min bio.
Gudrun
Edit: Til alle dere som tror at jeg har tenkt å leve som uføretrygdet livet ut, tar dere grundig feil. Jeg ønsker bare støtte frem til jeg forhåpentligvis snart (med hjelp av meg selv og leger) blir frisk.
28. oktober, 2010 klokken 20:17
BRA sagt. Jeg synes det er tøff som få som tar ting i dine egne hender når ting er urettferdige og ordner opp. At folk dømmer deg har de ingen rett til. Det er bare DU som vet hvordan du har det og det burde holde.
Du skal ikke behøve å forsvare deg selv og din sykdom, men det er nå engang slik at folk tror de vet alt fordi de leser en blogg.
Håper virkelig at ting ordner seg for deg. Stå på, Gudrun. Vi heier på deg!
28. oktober, 2010 klokken 20:18
Kjære, kjære deg.
Vit at det sitter tusenvis av mennesker hjemme i stuen sin som ikke kommenterer alt de leser på nett. Men tro meg, de er like sjokkert som jeg er. Jeg er RASENDE over måten du har blitt behandlet på. Du skal ikke trenge å forklare deg, du skal ikke unskylde deg. Hev hodet! Du har tydligvis gjort en kjmepejobb med å komme dit du er i dag. At Nav treffer din blogg, med dine tanker inn i dette er så overtramp at jeg ikke kan få sagt det klart nok. Rystende! Kjemp videre du. Stand your ground. Og husk at du er ikke alene.
28. oktober, 2010 klokken 20:19
Hei, jeg la akkurat igjen en støttende kommentar til deg på en annen post, og vil bare gjenta min støtte for deg. Det er du som kjenner deg selv og ditt liv best, det er det ingen andre som skal definere for deg.
klem Anika!!!
28. oktober, 2010 klokken 20:23
:* :*
28. oktober, 2010 klokken 20:23
STÅ PÅ VENNEN MIN!!!!!!! YOU CAN DO IT!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! I believe in you <3 Er så megastolt av deg!! DU aner ikke!! Helt hormonell som jeg er så gråter jeg! Haha, uff, love u!
28. oktober, 2010 klokken 20:28
“Denne saken ble tatt opp i media siden jeg synes det er helt feil at min saksbehandling hos NAV skal baseres på det jeg skriver på denne bloggen.”
Skjønner NAV godt jeg. Når du velger å være så “offentlig”, må du forvente at det blir reaksjoner. Du bruker bloggen som en dagbok, og jeg som er i fulltidsjobb blir lettere misunnelig på alt du rekker å gjøre mens mine skattepenger går til å betale for morroa di.
28. oktober, 2010 klokken 20:35
Eg støttar deg!
Skal innrømma at eg aldri har vore inne på bloggen din før eg les om deg på db.no, men eg har surra litt rundt på bloggen din no.. :)
Har full forståelse for frustrasjonen din. NAV kan finna på dei merkligaste ting, detta er eit bevis på det..
Har forrsten sjølv kronisk urticaria, har hatt det i 2 år no, og det er søren ikkje enkelt å leva med til ei kvar tid!
Stå på! Eg heiar på deg! :)
28. oktober, 2010 klokken 20:39
Anita: Ut av den kommentaren kan du umulig ha opplevd noe motgang her i livet. Hva er poenget med å være frekk og tråkke på de som allerede ligger nede? Ærlig talt. Selv om man sliter så må er det lov å prøve å ha et liv. Det er forskjell på å ha en forpliktende jobb hver dag fra 08-16 og det å dra på et treningssenter 1 time om dagen eller noe for å bli kvitt vonde tanker og kjempe for et mål.
Hvis du blir misunnelig av å sitte hjemme dagen lang. JØSS. Skal vi bytte liv?
Men igjen jeg blir ikke overasket av mennesker som ikke eier innsikt i andres liv. Det skal jo bare handle om meg meg meg og så meg.
28. oktober, 2010 klokken 20:40
Hei!
Ville bare sende mine støttende ord til deg! Stå på videre, la ingen krenke deg! D finnes så mange mennesker der ute som ikke eier empati og forståelse!
Mage tror at d å være syk, kun gjelder hvis man ligger rett ut! D finnes mange typer sykdom og kun legene kan sette en diagnose!
Tull d personen over her skriver! Kan man liksom ikke skrive dagbok selvom man er syk?? Værste jeg har hørt på lang tid!
Morroa di? Tror du d er morro å være syk?
Nei, vil bare ønske deg god bedring og lykke til :)
Ser forresten at du har gått ned mye.. hvor lang tid har du brukt? Selv har jeg startet på kurs nr 2 hos Grete Roede :)
28. oktober, 2010 klokken 20:45
Jeg prøver å ikke lese kommentarene i saker lenger, særlig på dagbladet.no. Stort sett er det kommentarer fra folk som verken har selvrefleksjon, innlevingsevne eller samfunnsforståelse. Jeg har ett familiemedlem som ble intervjuet i forbindelse med at barna hennes er syke, og kommentarene hun fikk var at hun var sutrete fordi de ikke var syke nok. Det sitter en liten skare med mennesker rundt omkring i det norske land som tror de er gatas parlament og har fasiten på andre sine problemer. Jeg synes det er direkte synd at det finnes så mange mennesker som dette. Prøv å la være å la det gå innover deg, dette er folk som er sterkt misfornøyd med seg selv og livet sitt og bruker det på å spre negativitet, og å føle seg bedre på andres vegne. Vær stolt av at du klarer å drive selvhjelp. Det trenger man selvinnsikt for, noe de som bruker tid på å rakke ned mennesker de ikke kjenner ikke har. Og alle som har vært borti NAV vet at NAV ikke fungerer som det skal. Og alle som selv har vært psykisk syke vet hvor stigmatiserende det er.
28. oktober, 2010 klokken 20:48
Jeg forsto ikke helt greia. Er det fordi de mener at du ser for frisk ut gjennom bilder og poster på bloggen, fordi det kan se ut som du tjener penger på tegningene dine eller fordi du har for mye tid til å blogge??
28. oktober, 2010 klokken 20:48
Anita: Så fint at du både er lege, hudspesialist og psykolog da, slik at du kan stille en riktigere diagnose på Gudrun enn det tidligere behandlere kan. Å, hva sier du, ER du ikke lege, psykolog eller hudspesialist? Og har aldri snakket med Gudrun i det hele tatt? Shit, sorry, my bad. Skulle tro det ut fra kommentaren din, mener jeg. Du har ihvertfall aldri opplevd depresjon, det er sikkert.
28. oktober, 2010 klokken 20:49
Åh, Maja og Marie <3<3<3<3 Takk!!!!
28. oktober, 2010 klokken 20:56
støtter så fullt i denna saken, mamma å pappa har lest å de sier det er sinnsykt..
som du vet d med meg å bror, nav eier ikke respekt for *kundene* sine i det hele tatt, står om NAV hver eneste dag nesten, å jeg kjenner jeg blir rasende… jeg selv ventet 3 år på å få noe fra NAV, da jeg endelig fikk det får jeg ikke lov å jobbe..:/ sant nok, men vit at du har oss Gudrun <3
Masse klemmer fra alle oss i detta huset <3
28. oktober, 2010 klokken 21:09
Hei.
Jobber selv i NAV og kjenner godt til regelverket som gjelder for AAP. 50% nedsatt arbeidsevne som følge av hovedsaklig helsemessige forhold.
Så kan en spørre seg om x antall timer i uken på å vedlikeholde en blogg. Tipper det går et par-tre timer om dagen til det. Redigering av tekst. Justering av bilder og annen formatering. Korrektur osv.
Treningen din for å gå ned i vekt som du har gjort krever også sitt. Det holde rikke med en spasertur et par-tre ganger i uken. Det må være en time pr dag, minst.
Så ser jeg du tegner en del. Veldig fine bilder, forresten. Men regner med at det ikke er gjort i en håndvending å tegne så flott?
Så summasumarum, skal vi si 3-5 timer pr dag? 5-7 dager i uken?
Det er en kjent sak at leger flest er meget ukritiske til hvilke samfunnsøkonomiske følger erklæringen de skriver får. De bryr seg mer om pengene hver legeerklæring gir i kassa enn kostnadene samfunnet må betale for dette. Jeg aner ikke hva legen har satt som diagnose på legeerklæringen han har kastet sammen for deg, men det er vel muskel- og skjelettlideler eller psykiatri, tenker jeg. 8 av ti kvinner på AAP har disse plagene. Men en som er så syk av slike lidelser og har minst 50% nedsatt arbeidsevne som følge av slike plager ville neppe klart det samme over tid.
Du kan syns så synd på deg selv som du bare vil, men mener du virkelig at vi skattebetalere skal betale deg 150000+ i året for at du skal få tid til å tegne, blogge og trene??
28. oktober, 2010 klokken 21:09
NAVs oppførsel i dette tilfellet er direkte kvalmende! De aner rett og slett ikke hva de snakker om, forskjellen på å ta et par bilder fra ferien sin og skrive om det i bloggen sin er langt ifra det samme som å jobbe ansatt hos noen fra åtte til fire hver eneste dag! Det kan ikke på noen som helst måte sammenliknes, og selvom du fremstår som blid, frisk og positiv i blogginnleggene har det ingenting å si for hvordan du har det innerst inne. Kjenner jeg blir mektig irritert nå, dette er bare så sinnsykt urettferdig og tåpelig! Støtter deg hundre prosent i denne saken her Gudrun, kjenner meg så utrolig godt igjen i hvordan du har det!
28. oktober, 2010 klokken 21:12
Roger Olsen:
Jeg blogger aldeles ikke hver eneste dag. Jeg trener aldeles IKKE hver enste dag. Og jeg bruker ikke så mange timer som du anmoder at jeg gjør på bloggen min. Helt latterlig at du kan komme med slike uttalelser uten å ha noe grunn for dem.
Skammelig.
28. oktober, 2010 klokken 21:25
Jeg ble lynende forbanna når jeg leste denne saken her!!! At det finnes så mange kynisk jævler som sitter å styrr og bestemmer og ikke har et fnugg av peiling på det mental mange mennesker går gjennom hver dag.Jeg skulle likt å se en av dere oppleve f.eks en depresiv lidelse hvor alt dere ønsker er å dø…hvor dere ikke ser noen grunn for å leve,at alt er helt svart…Jeg skulle likt se en av dere i en sånn situasjon,og få føle hvordan alt dette påvirker dere…
Gudrun,du har min fulle og hele støtte,og du skal få et blogginnlegg av mg om denne saken!
Stå på ditt!
*klem*
28. oktober, 2010 klokken 21:26
Stå på Gudrun!!
:)
28. oktober, 2010 klokken 21:26
Tusen takk, Laila :)
28. oktober, 2010 klokken 21:29
“Roger Olsen”
For å si det sånn. NAV har ikke et kvekk å si på om man har en blogg. Hva er neste? Overvåkning i hjemmet? Skal man være lenket fast til sengen? Gud forby om man prøver å tilføre livet sitt noe positivt?
Selvsagt krever treningen en del. Men hva pokker? Hva så om hun trener noen ganger i uka? Går en tur ute? Er det ikke lov å gå ute heller nå da? Du vet at det å være i fysisk aktivitet er bra for den psykiske helsa?
Dra frem tegningen? Hallo? Snakk om å prøve å dytte jenta lengre ned. Prøver å trykke på det gode hun har her i livet. Hadde det vært bedre om hun brukte x antall timer på selvskading eller sultet seg? Sist jeg sjekket er det ikke ulovlig å ha hobbyer.
Du skriver:
Du kan syns så synd på deg selv som du bare vil, men mener du virkelig at vi skattebetalere skal betale deg 150000+ i året for at du skal få tid til å tegne, blogge og trene??
Herregud. Igjen, når ble det ulovlig å ha hobbyer? Dette beviser bare hvordan NAV er. I det hele tatt at hvis du jobber på NAV og kommenterer her er frekt!
Jeg blir helt målløs – og dere skal hjelpe mennesker?
28. oktober, 2010 klokken 21:33
Jeg lurer litt på hva du skal gjøre nå. Skal du gå over på sosial stønad i stedet? Hvordan skal du klare deg økonomisk?
28. oktober, 2010 klokken 21:34
de som kommenterer nedverdigende er så kyniske og trangsynte at jeg blir helt flau på deres vegne.
Gudrun har jobbet knallhardt med å nå de målene hun har satt seg, det er ikke kun trening, det er kosthold og stahet. Et menneske som Gudrun går ikke til Nav å ber om ekstra penger fordi hun har så veldig lyst til å sitte hjemme å få penger uten å løfte en finger. Jeg har tilogmed snakket med henne om den forrige jobben som jeg vet hun var veldig glad i, men måtte slutte i pga helsen… Så kom ikke her å si at nav på noen måte kan si at bloggen er hennes friskmelding. Og det faktumet at Nav sier at deres avgjørelse ikke er basert på bloggen, når det står svart på hvitt i avslaget at det er en del ev begrunnelsen.. snakk om å sette seg sjøl i dårlig lys.
og som hun selv nevner, bloggen er ikke en dagbok, det er et sted hun kan få en liten pause, blogge om det som holder henne gående.. jeg håper ikke denne saken gjør at du ikke vil mer, fordi jeg vet at bloggingen er en viktig del av din selvhjelp.
Stå på videre Gudrun, som jeg sa på face, du har en hel hær av leser i ryggen som støtter deg 120%
28. oktober, 2010 klokken 21:34
Så flink du har vært, stå på og ikke slutt å blogg pga dustete NAV!!! Jeg blogger selv og vet at NAV snoker inne på min blogg (statestikkprogram). Begynner å lure på om det er derfor jeg har fått avslag på AAP også…. Får jo ikke noe skikkelig svar fra de, bare teite begrunnelser som ikke har noe med virkligheten å gjøre…. Jeg vet om flere som blogger som selvterapi, for å skrive ned lyspunketene. Jeg vet ingenting om deg, men vi støtte deg i din kamp med NAV:)
Ikke gi deg!! *klem*
28. oktober, 2010 klokken 21:36
Kom igjen folkens, dere kan bedre enn dette, jeg har nesten fyllt ut forståsegpåer-bingoarket mitt! Vi mangler bare “Du trenger bare mer frisk luft”, “du trenger sikkert bare mer jern”, “hvorfor tar du deg ikke bare sammen?” og “har du prøvd akupunktur?” så får jeg bingo!
Møkkafolk.
28. oktober, 2010 klokken 21:38
Morten:
Det er vel egentlig veldig lite vesentlig for ditt vedkommende er det ikke?
Økonomien min fremover, har jeg ikke tenkt å kommentere noe sted. Heldigvis har jeg folk rundt meg som er til god støtte og hjelp :)
28. oktober, 2010 klokken 21:38
Maja Piraja: Ja, haha. “Gå en tur i skogen så blir du frisk” VENT den går vel under trening så FAIL!
28. oktober, 2010 klokken 21:40
Det skammelige er vel at Norge har verdens høyeste levealder og levekår og likevel er vi på verdenstoppen hva gjelder antall mennesker i arbeiodsfør alder som mottar en eller annen form for ytelse!
Jeg unner hver eneste en som er syk et velferdssystem som sikrer de best mulig levekår under sykdommen, men det MÅ være lov å stille kritiske spørsmål til hvorfor så mange i Norge er så syke som tallene antyder?
Dessuten, det må også gå an å stille seg skeptisk til en sak som ensidig blir fremstil i media på denne måten.
Jeg er valigvis ikke så “kynisk” og “kritisk”, men føler veldig for å nyansere bildet av ei ung jente som tydeligvis er så aktiv og velfungerende som bloggen antyder.
HUSK, det er dine og mine skattepenger som finansierer alt dette! Da må det også være lov å stille kritiske spørsmål.
Skulle NAV vurdert hver sak på trynefaktor og følelser, så ville vi hatt dobbelt så mange på avisoppslag om “urettferdighet”. Tro meg!
Ellers, lykke til videre med blogg, trening og butikk.
28. oktober, 2010 klokken 21:43
Jona: Håper det ordner seg for deg til slutt.
Roger Olsen: Men det kvalme menneskesynet ditt, har du INGENTING i en Nav-jobb å gjøre! Skam deg!!!
28. oktober, 2010 klokken 21:45
Jeg synes dette minner om diagnosediskriminering, hvor mange kreftpasienter har vi ikke sett blogge (og all kred til dem). Jeg tror ikke noen av de har opplevd å få NAV etter seg pga. det, de har heller fått heltestatus og støtte i en tøff periode. En blogg trenger ikke så mye arbeid, noen timer i helgen og man kan legge inn bloggposter som publiseres automatisk ut over uken.
Og til NAV-ansatte som sitter med nesa i denne bloggen, det er en og en halv uke siden dere skulle ringe meg tilbake, må jeg skrive blogg for å få oppmerksomheten deres? :/
28. oktober, 2010 klokken 21:48
Det er kanske greit å drive nettbutikk, blogg og gå på slankekurs som en “hobby”?
Da er det kanskje greit at en snekker på AAP snekrer litt for naboen, som en “hobby” også?
Det er kanskje greit at en bilmekaniker fikser bilene til familie og venner, som en “hobby”?
Det er kanskje greit at en lærer tar noen privattimer for ungene i gata, som en “hobby”?
Det er kanskje også greit at uføretrygdede lever liv i sus og dus i Thailand og driver strippeklubb der?
Det er kanskje greit at taxi-sjåfører hever trygd og kjører taxi ved siden av?
Stakkar, det er jo bare “hobby”?
HALLO! Jeg nekter ikke folk å ha hobbyer, men det går an å spørre hvor denne grensen går?
28. oktober, 2010 klokken 21:50
Du Roger, hvor er det du ser den nettbutikken?
For meg ser den veldig nedlagt/stengt ut…
28. oktober, 2010 klokken 21:51
Jeg kom kanskje litt gærent ut, med deg. Mener ikke noe vondt med dette. Men vil bare si at det er en del saker som ikke er så ensidige som media ofte fremstiller det som. Jeg aner ikke om det er slik i ditt tilfelle, men øsnker deg likevl lykke til – med eller uten AAP :o)
28. oktober, 2010 klokken 21:52
Hva med bloggere som skriver om alvorlige sykdommer? Er de egentlig friske de da?
28. oktober, 2010 klokken 21:52
Jeg synes du er tøff som står på krava, Gudrun . Dessverre gjør bloggen din deg veldig sårbar også. Selvsagt kan den fungere som terapi, men den kan også la folk som Roger Olsen slippe til. Det som opprører meg mest med Roger Olsen er at han er ansatt i NAV. Hvis hans tankegang er syptomatisk for ansatte i NAV, så synes jeg veldferdsamfunnet Norge virkelig har sporet av. Syke mennesker trenger hjelp. Syke mennesker er i utgangspunktet ikke trygdesnyltere. De fleste syke mennesker er syke og kvier seg for å be om hjelp. Å bli møtt med et tidsskjema ala Roger Olsens der alle ting man gjør i løpet av en dag tas med i et regnskap for om man er arbeidsfør eller ikke, mens legens uttalelser blir satt til side, opprører meg.
Si meg Roger Olsen:
- Lå oss si du er sykmeldt i to og en halv uke med brukket bein. I den perioden får du penger fra NAV. Dagene tilbringer du med å chatte, ringe i mobiltelefon, se på tv, skrive på bloggen din og spille playstation. Du får kun trent armene dine, siden beinet er i gips. Uansett. Du gjør ting, men du er ikke på jobb. Du får penger. Alt er såre vel.
Gudrun er erklært arbeidsufør av legen sin. Hun prøver det hun kan å trene, skrive positivt på bloggen sin og fylle dagen med positivitet for å komme seg på fote igjen. Hva blir hun møtt med? Et spark i ræva av den akkurat friske foten din etter at du har kommet deg tilbake på jobb.
Fy skammeskinn! (Som man sier der jeg kommer fra.) Stå på GJ. Du er i tøff jente.
28. oktober, 2010 klokken 21:52
Kent:
Kanskje fordi det ser litt dårlig ut å drive nettbuttikk mens en søker AAP?
28. oktober, 2010 klokken 21:54
Jeg støtter deg og saken din! Synes NAV oppfører seg som noen idioter, og det er ikke første gang. Stå på kravene!
28. oktober, 2010 klokken 21:55
Roger: Jeg drev aldri nettbutikk mens jeg sølte AAP! Dette khar jeg svart og hvitt på både kontoutskrifter og andre papirer. Du kan prøve deg så mye du vil her, men et par timer med blogging i uka, pluss trening ANBEFALT av legen – er ikke det samme som en 8-16 jobb.
28. oktober, 2010 klokken 21:55
Roger Olsen: dersom du hadde giddi å i det hele tatt satt deg inn i bloggen til Gudrun hadde du visst at hun ikke har tatt oppdrag omtrent fra siden hun ble sykmeldt første gang..
Dessuten å begynne å spørre etter grenser på slike uskyldige hobbier som Gudrun har, er jo som å si at if life gives you lemons rub them in your wounds to make it sting just a little bit more..
Og når det kommer til slanking og vektnedgang, å være så ukomfortabel med seg selv om Gudrun har gitt uttrykk for er også skadelig for helsen, så at hun nå har klart å jobbe slik med seg selv kan jo være et steg som gjør at hun kanskje etterhvert blir istand til å fungere normalt igjen..
Som jeg sa istad, du har utrettet så ufattelig mye på egen hånd Gudrun, skulle ønske det var en lettere måte for at ting skulle ordne seg for deg slik at du slapp denne dritten,
28. oktober, 2010 klokken 21:55
STÅ PÅ, Gudrun:-) Roger Olsen, kanskje Roger S. Olsen, at du forstår så utrolig lite er dypt skremmende, jeg finner ikke ord. Du forstår ikke hva mental sykdom er, det forteller ditt innlegg helt klart. Nav skal hjelpe mennesker i riktig retning, OPP!!! Ikke tråkke på og mistenkeliggjøre folk.
Mvh Sven, Nav-ansatt
28. oktober, 2010 klokken 21:57
Stå på med blogg og alt annet :-)
Finnes ikke noe som er bedre enn å bruke sykdomstiden, nemlig til og bli bedre eller frisk!
NAV mener desverre uføre skal legge seg ned og dø.
Stå på :-) Blogg favorisert :-)
Hilsen Han vikingen!
28. oktober, 2010 klokken 21:58
Roger:
Jeg synes også du kom litt feil ut her. Jeg ville aldri ha stilt opp i media for å få “pettytalk”. Jeg er et sterkt menneske som ikke ønsker denne situasjonen for alt i verden. Håper du forstår at jeg ikke går inn i gjengen “snyltere”. Det ville jeg faktisk aldri ha funnet på å gjøre. Aldri.
Jeg ønsker å bli frisk mer enn noe annet og jobber HVER eneste dag med meg selv. og dyrker det gode jeg opplever her på bloggen.
28. oktober, 2010 klokken 21:59
Først og fremst; å lese kommentarene på nettavisene regner jeg som en form for hjerneråte, og du skal aldri ta deg nær av noe som står der. Det kan være hardt å ignorere, men du har vært beintøff som har fått saken din fram i lyset, og du skal vite at du har flere som støtter deg enn de idiotene som grunnløst rakker ned på deg.
I skrivende stund avventer jeg også AAP fra NAV, men etter alt å bedømme så skal det gå gjennom etterhvert, men det har ikke gått knirkefritt. Det overrasker meg hvor lave kompetansestandarder de har for sine ansatte når de ikke klarer å bedømme slike enkle situasjoner. Når det gjelder psykiske hindringer, så blir det enda vanskeligere for dem å skjønne hva personen gjennomgår, og dermed blir grunnlaget deres bare ENDA tynnere. At de i tillegg fullstendig ignorerer legeattesten og baserer valget sitt på sine personlige meninger, så har de latterliggjort seg selv.
Jeg har selv en kronisk sykdom som har tatt hardt på både kroppen og sinnet. I tillegg til å gå på tunge medisiner som tapper meg fullstendig for energi, så har det tært veldig på psyken å få beskjeden om at jeg har en uhelbredlig sykdom som jeg bare må lære å leve med. Alt dette har gjort at jeg ikke har taklet den vanlige 8-timers arbeidsdagen min, jeg har blitt tilbaketrukket og asosial, klarer ikke lange turer eller store folkemengder. Likevel bruker jeg tiden min som deg, å bruke skrivingen som terapi for å bli bedre. Og det hjelper! At de da skal ta fra deg det som hjelper deg å bli bedre, da har de misforstått fullstendig.
Etter artikkelen i Dagbladet håper jeg at NAV innser feilen sin og snarest retter opp i sakene. Lykke til og stå på!
28. oktober, 2010 klokken 22:04
Tusen takk for all støtten, Mads!
28. oktober, 2010 klokken 22:04
Jeg må bare si at jeg er dypt sjokkert over “Roger” sin oppførsel. Viking: Ja dessverre mener NAV sikkert av vi som er uføre skal legg oss ned og dø. Den holdningen som mange de har som jobber der er SICK! Er det rart man blir redd?
Dette er ikke noe man velger frivillig!! Uansett unge mennesker eller eldre, man vil ha det godt. Det er vondt å slite og da trenger man ikke å bli sparka av NAV til man blør.
28. oktober, 2010 klokken 22:11
Hei Gudrun! Jeg har aldri lest bloggen din før, men leste nettopp innlegget på db.no. HERREGUD, for et land vi lever i!! Jeg blir så provosert!! Jeg synes det er kjempeflott at du aktiviserer deg og holder opp motet til tross for din uheldige situasjon! Her er det DU som er den fornuftige parten, NAV er helt bak mål! :( Stå på videre, du har min fulle støtte!! :) Synes du gjør en kjempeinnsats, NAV burde heller være glad for at du ikke graver deg ned i en negativ spiral! Har selv kjennskap til dem og vet at det ikke er en lett instans å forholde seg til.. De som liksom skal være der for å HJELPE folk bryter dem ned, hallo.. OG- de som kommer med negative kommentarer kan bare dra hjem og legge seg- folk som ikke har kjent en depresjon eller lidelse på kroppen har INGEN rett til å uttale seg om dette! Drit i dem. Sats på de gode kommentarene :) Masse lykkeønsker videre med både saken og helsa! Klem fra ei som også har opplevd begge deler.
28. oktober, 2010 klokken 22:14
Jeg leste reportasjonen til Dagbladet før jeg så at du og hadde skrevet om det, og jeg ble så utrolig provosert. Det her viser virkelig hvordan NAV ikke fungerer optimalt i det hele tatt. Og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor litt blogging skal være utslagsgjørende for om du kan jobbe/studere eller ikke. Det blir jo akkurat det samme som at du fikk avslag pga gode karakterer. Skal man liksom gjøre det dårlig på skolen, sånn i tilfelle man plutselig blir skikkelig dårlig en dag liksom?
Jeg håper virkelig du kommer gjennom og at NAV ikke kan holde på lenge med å behandle deg på den måten de gjør. Stå på :D
28. oktober, 2010 klokken 22:14
Hei, Jona
Du må gjerne slette alle mine innlegg. Jeg kom dårlig ut med deg og beklager det. Det er egentlig ikke deg jeg uttrykte frustrasjon over, men Dagbladet og alle andre aviser som gjør hverdagen til de NAV-ansatte temmelig vanskelig. Men jeg ser nå at jeg egentlig bare bidrar til å skape avstand ved å være så kategorisk og frekk i mitt første innlegg til deg.
Jeg tror nok du er en god jente som jobber for å komme deg på beine igjen. Lykke til med det.
Egentlig skulle jeg ønske Dagbladet og andre kunne skrive om de gode historiene hvor NAV-brukere får den hjelpen de har krav på. Og selv om du ikke tror det; så er det faktisk mange som er veldig fornøyd med NAV.
Jeg tror faktisk det er flere fornøyde brukere av NAV enn misfornøyde, men hvorfor skriver aldri avisene om det? Er det rart NAV får mye negativ oppmerksomhet når alt som blir fremstilt er kjeft og kritikk?
Kanskje ting blir bedre for alle om vi møtes på midten og jobber sammen for å hjelpe folk som trenger det, enn å sitte i hver våre skyttergraver og kaste kritikk mot hverandre? (Det var jo akkurat i skyttergravfella jeg gikk…)
Lykke til og god natt!
28. oktober, 2010 klokken 22:16
Stå på frøken :) Blogg i vei.
28. oktober, 2010 klokken 22:22
Det eneste jeg synes at nav nok en gang har vist hvor ubrukelige de er! Herregud, drit i hva fagfolk sier – se hun blogger jo!
28. oktober, 2010 klokken 22:23
Jeg hiver meg på jeg og sender deg min støtte!
Jeg har det i grunn ganske likt som deg, jeg har ME, fibromyalgi, kols og astma, men jeg er og av typen som prøver å fokusere på det som er godt og fint med livet.
Folk ser ofte ikke at jeg er syk for jeg tar den tiden jeg trenger og planlegger godt når jeg skal ut på noe. Så da ser jeg ut som en hvilken som helst 25 åring. Jeg biter smerter og vondt i meg, for hva godt kommer ut av å bruke hvert sekund av livet sitt til å sutre og se ut som en holder på å dø hvert øyeblikk? For det er sånn det føles mye av tiden.
Husker jeg leste om en dame med revmatisk sykdom en gang og hvor viktig det var for henne og sminke seg for å føle seg vel. Livets små prestasjoner! De betyr alt for en som er syk!
Og til slutt et par små ting til skeptikerne og vår venn Roger fra NAV: Er ikke denne treningen noe hun har gjort for å prøve å bedre sin helsetilstad, tror det kalles rehabilitering. ;) Ganske vanlig i grunn når en er syk. Og denne bloggen oppdateres da virkelig ikke hver dag, så tipper hun bruker en time tre ganger i uka eller no.
Men selvsagt så skjønner jeg at verden ikke er sort/hvit, det finnes selvsagt snyltere. Men tror det er ytterst få unge mennesker der ute som ikke ønsker å jobbe, bidra til samfunnet og tjene sine egne penger om en har mulighet til det.
28. oktober, 2010 klokken 22:24
Jeg blir helt satt ut her jeg! For det første så tar ikke en blogg flere timer om dagen. Har en noe en vil formidle, så er det bare å skrible det ned på 5-10 minutter, å så slenger en kanskje med et random bilde fra en dag før som en har liggende på dataen. Det er jaggu ikke så fryktelig mye arbeid. Og hvorfor skal Gundrun bli straffet for å følge legens råd om å forsøke å være i aktivitet? Aktivitet er bra for kropp og sinn! Skal en slutte å gjøre en egeninnsats for å bli frisk så blir det bare flere på AAP, det er helt sikkert!!! Hva er best? Dessuten tror jeg at alle som er sykemeldt eller går på AAP har en form for hobby som de sikkert bruker minst en time på iløpet av en uke. Ta fra de også pengene sine da! De kan jo sitte hjemme i stolen sin å strikke og selge det de strikker til venner og familie! Gundrun sin hobby kan være at hun skriver ett par blogginnlegg for uka. Kanskje hun skulle brukt denne timen på jobb istedet? Hvilken arbeidsgiver har behov for henne 15 minutter tirsdag, 15 minutter torsdag, og 30 minutter iløpet av helga feks, når arbeidsgiver i tillegg heller ikke vet når på dagen Gudrun kanskje dukker opp? INGEN! Jeg blir oppgitt av NAV!!!
28. oktober, 2010 klokken 22:24
Stå på siter nå bare jeg, NAV er noen ganger litt VEL drøye i deres vedtak, så stå på.
Og husk å saksøke dem etterpå.
28. oktober, 2010 klokken 22:26
Jeg har skrevet et blogginnlegg om NAV,og din sak nå Gudrun.
Og et spm til Roger: Når skriving er terapi,og man på den måten får reflektert over de vonde tankene og følelsene man sliter med,og at det er en av de best behandlingsalternativene man har innen psykisk helse,skal man da drite i å la seg behandles fordi da blir man halshugd av Nav,og ikk får hjelp? I just wonder…
28. oktober, 2010 klokken 22:29
Hei Gudrun! Jeg ble rystet og provosert av å lese artikkelen på dagbladets hjemmesider. Her er det snakk om å oppføre seg objektivt og proffesjonelt og så får du et så barnslig og uproffesjonelt svar. Jeg kan bare prøve å tenke på hvor provosert du måtte ha vært. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg rister på hodet og er flau over oppførselen!
Ønsker deg alt godt!
C!
28. oktober, 2010 klokken 22:39
Laila:
Jeg vet ikke hvordan jeg skal trekke tilbake ordene tidligere, men beklager at jeg skrev som jeg gjorde. Jeg også tror Jona er en bra jente som bruker noe av tiden hun er syk på å gjøre noe som gir henne noe positivt i hverdagen. Jeg tror også dette kan bidra til å få henne friskere.
Derfor, om man kan se bort fra mine første innlegg som kom helt feil ut, så tror jeg at man kan komme lenger ved å se på utfordringene man står ovenfor. Det er ikke bare å dele ut penger og det er ikke bare å være syk heller, men et sted i mellom må grensen settes og det er i akkurat disse tilfellene man får saker som kommer i media.
Jeg jobber ikke lenger i NAV og taklet ikke all kritikken, truslene og ubehaget jobben førte med seg. Dette er også en side av saken. De som jobber i etaten i dag gjør så godt de kan, selv om det i noen tilfeler sikkert blir gjort feil. Desverre får feil i disse tilfellen ofte svært alvorlige følger for den det gjelder. Dette er høyst beklagelig.
Jeg tror ikke jeg har bidratt til en bedre oppfattelse av NAV, men håper Jona kan tilgi mine første innlegg og at hun kommer seg gjennom tiden med sykdom.
Igjen, beklager innledningen min :o)
28. oktober, 2010 klokken 22:42
Men herregud da, at en som er ansatt i nettopp NAV, sitter her på bloggen og forsvarer seg selv og NAV på en så latterlig og nedlatende måte, er jo bare helt vilt!!?!
Gudrun, det er dritbra at du står frem, Nav har tabba seg så jævlig ut, de har gått LANGT over streken! Nav har driti på draget i mange sammenhenger, og nødvendige forbedringer og endringer kan ikke bli presset frem uten at disse sidene kommer frem!
Gudrun har LEGER og SPESIALISTER som kan uttale seg om hennes tilstand, noe de også har gjort. At andre skal drive og oppføre seg som bedrevitere (som ikke har peiling) og uttale seg om ditt og datt blir bare for dumt.
Gudrun: STÅ PÅ!!!! Jeg er jævlig stolt av deg, og du har 99% i ryggen!!
28. oktober, 2010 klokken 22:44
Sikkert topp opplegg for deg å satse på gratis utdannelse, men for vanlige arbeidstakere så fremstår jo historien din som vanvittig provoserende. “Mild depresjon og utslett”?!? Vanlige folk går på jobb med verre ting enn det, og jammen går livet videre. Hvordan får man forresten gode karakterer på Bjørknes med en depresjon? Selv har jeg vært deprimert og greide ikke å gjøre en dritt ila 6 mnd, men kanskje det var en ordentlig depresjon og ikke et anfall av latskap, hva vet nå jeg. Antallet unge mellom 18-23 som uføretrygdes i Norge skyter uansett i været, og hva annet skyldes det enn manglende motivasjon, giddaløshet, diffuse diagnoser og feige leger? Gudene vet. De rekke i hvert fall ikke å bli utbrent, enda det er en hyppig diagnose det også. Forstå det den som vil. Gå i terapi, deal med ting og kom deg videre. At samfunnet skal betale for din selvrealisering er helt forkastelig, men det innser du nok først når du har vært i arbeidslivet lenge nok (hvis ever) til å betale skatt og føle det på kroppen.
28. oktober, 2010 klokken 22:45
Hei!
Leste om NAV-saken din i Dagbladet og havnet på bloggen din.
Personlig er jeg nok enig i at det virker som du har mye energi til blogging, trening, tegning og andre morsomme ting hvis du er for syk til å jobbe i det hele tatt. Det finnes faktisk endel jobber man kan ha hvor man kan “komme og gå som man vil” som du etterlyser. Telefonsalg/intervjuer, ringevakt på eldrehjem e.l. så du kan si ja eller nei ettersom dagsformen og vaskejobber f.eks. Jeg sier ikke at dette er de kuleste jobbene i hele verden, men jeg hadde/har det på samme måte som deg. Og fikk meg en jobb som telefonintervjuer, hvor jeg kunne jobbe sånn ca. når og hvor mye jeg ville for å overleve.
På en måte hadde det kanskje vært mer behagelig å blogge, trene og tegne. Kanskje bedre for meg og helsa også. Men det er faktisk et poeng det noen sier, at NAV pengene blir betalt av andres skattepenger. Og er man frisk nok til å jobbe litt.. så gjør man det! Du sier:
“Gi meg en jobb hvor jeg kan komme å gå som jeg vil (Siden jeg aldri vet hvilke dager jeg er syk på) – så skal vi nok få en løsning i saken.”.
Ergo, du er frisk nok til å jobbe endel dager? Er det ikke noe som heter aktiv sykemelding? Eller ordninger med at du kan jobbe de dagene du er frisk nok til det? Tror veldig mange går gjennom perioder i livet hvor de må tvinge seg til å jobbe for å klare seg og hvor de kanskje ikke jobber 100% pga helsa.. men gjør det uansett.
Jeg sier egentlig ikke dette for å være ekkel. Bare mine tanker rundt temaet, basert på bloggen din som ligger offentlig tilgjengelig som en hvilken som helst slags nettavis på internett.
Men dette må du selvfølgelig finne ut av selv. Jeg synes du skal gå noen runder med deg selv og spørre deg om du virkelig gjør alt i din makt når det gjelder hvor mye du kan jobbe.
Når det er sagt;
NAV’s spionering og behandling av saken din er fullstendig uakseptabel. Dersom de vil avslå søknaden din, må de etter min mening gjøre det på annet grunnlag enn at de har stalket deg på internett.
Denne typen saksbehandling er hårreisende. Sjekker de facebooken til folk også, eller? Jeg er sjokkert og håper dette får følger for de ansvarlige.
Håper du blir frisk fort! :) Og håper ikke du tar “kritikken” min ille opp. Jeg har sympati for at du har det vanskelig, men når du går til dagbladet på denne måten og du har en offentlig blogg i ditt navn så blir det desverre veldig lett å komme med pekefingern..
28. oktober, 2010 klokken 22:45
Hahaha, må bare le litt her på sidefronten. Snakk om å bæsje skikkelig på begge leggene, Roger, som først var en NAV ansatt til å plutselig være en X-NAV ansatt.
Dette var dagens. Hahahaha.
28. oktober, 2010 klokken 22:53
Hva går de andre punktene i begrunnelsen fra NAV egentlig ut på? Som NAV fyren sier “Hvis en blogg er med i vurderingen, er det en del av en større helhet der andre elementer er inne som er viktigere enn bloggen”. Bloggen er bare en del av et større bilde. NAV har ikke mulighet til å publisere begrunnelsen på grunn av personvernet. Her er det helt og holdent opp til Gudrun hvilke deler av saken som skal belyses offentlig.
28. oktober, 2010 klokken 23:03
Jonfrid: Jeg klarte ikke skolen, derfor måtte jeg slutte. Dette grunnen depresjonen og utslettet. Vil foresten rette litt på deg også. Jeg har ikke en mild depresjon, du vet ikke hva jeg sliter med. Og du vet heller IKKE hva det kroniske utslettet gjør med meg.
Når du snakker om motivasjon, kan jeg ikke annet enn å le. Jeg har ikke gjort ANNET enn å motivere meg selv til en friskere tilværelse og jaggu har jeg klart det også til en viss grad.
Vil avslutte med å si at jeg selv har vært i jobb og betalt skatt akkurat slik som deg, og har ingen ØSNKER om å befinne meg i situasjonen som jeg befinner meg i nå!
28. oktober, 2010 klokken 23:05
Vi to i samme sko. All min støtte til deg Gudrun. Det varmeste fra meg.
28. oktober, 2010 klokken 23:06
Har selv vært og ER forsåvidt i NAV-systemet. Det er ikke spesielt enkelt, og fører ofte til mer fokus på å irritere seg og bruke sinne på NAV enn å bruke tiden på noe annet. Jeg blir stadig lei meg når jeg leser sånne ting som dette om NAV, for det er jo dessverre ikke bare deg. Det kreves en skikkelig ryddings i hele systemet, men det har det vel vært tusen andre som har sagt før meg så :p
MEN Gudrun! Superbra at du går videre med dette. Ikke bry deg om andre som sitter og gjør opp meninger av hvordan du har det. Det vet du best selv :)
28. oktober, 2010 klokken 23:08
Pølse i Lumpe: Jeg fikk et brev av nav og ca 100 sider med utskrift fra min egen blogg. I brevet sier NAV kun at de skal bruke bloggen som grunn for videre saksbehandling og ikke noe mer enn det. Saken er fremmet slik den faktisk er :S
28. oktober, 2010 klokken 23:12
Kjære deg.. Du må for all del ikke bry deg om de som kommenterer på artikkelen om saken din! Jeg fikk selv gjennomgå der, og på andre nettsider, og kjenner frustrasjonen vokse på samme måte nå som den gjorde da. Dette er mennesker som ikke er verdt tiden din eller energien din. Ikke la deg provosere, for det er akkurat det de ønsker!
Du er tøff! Jeg beundrer motet og styrken din! Stå på, stormen stilner snart..
28. oktober, 2010 klokken 23:13
“et par timer med blogging i uka, pluss trening ANBEFALT av legen – er ikke det samme som en 8-16 jobb.”
Det finnes mellomting mellom å ha 8-16-jobb og å være fullfinansiert av staten. Du har helt åpenbart “restarbeidsevne” som man opererer med i IA-bedrifter.
28. oktober, 2010 klokken 23:14
Folk som kommenterer negativt: Heldigvis finnes det flere positive mennesker der ute enn bitre “bedrevitere” “trangsynte” folk som skal ha leksjon i “hvordan livet er” “du er ikke ordntlig menneske før du betaler skatt”.
Djiisøs. Kom med noe nytt da. Dette er old news. Dere preiker om det samme gamle negative! Rise and shine :P
28. oktober, 2010 klokken 23:17
Takk!
Jeg leste artikkelen i dagbladet i dag, og følte for første gang på ganske lenge at jeg ikke var alene om å føle meg urettferdig behandlet. Jeg har samme NAV-kontor som deg, en muligens kronisk og delvis udefinert sykdom, og jeg har også nettopp fått beskjed om at jeg må slutte med det lille jeg holder på med av aktiviteter dersom jeg skal ha rett på å motta pengestøtte i min sykdomsperiode.
Det er som du sier; man ønsker faktisk ikke å leve på støtte fra NAV, ha et innskrenket sosialliv og slite hver dag med sitt eget selvbilde bare fordi man er så uheldig å bli syk. Ihvertfall ikke når man er ung, oppegående og har en vennekrets som lever livet sitt uten å tenke to ganger over hvor fort ting kan snu seg.
Jeg syns du er tøff som står fram. Dette kunne like gjerne vært meg. Så takk igjen for at du belyser denne siden av NAV!
28. oktober, 2010 klokken 23:18
Forresten. “Hvordan får man forresten gode karakterer med en depresjon?” Ooooisann…Her skjærer man alle over én kam og lever på uvitenhet og myter……
28. oktober, 2010 klokken 23:19
Roger: ER du ansatt i nav,eller er du IKKE? Du sier faktisk begge deler her,så jeg lurer bare…sånn av ren nysgjerrighet…jeg kjenner nemlig noen som jobber i nav her,som kanskje vet hvem du er,og hvis det er sånn at det er deg,så jobber du faktisk i nav,og er ikke en x ansatt…men ja..just me being curoius…
Jonfrid og June: WTF? Det er faktisk forskjell på å være dypt deprimert i 6 mnd,og det å leve med det i mange år. Og tro meg,jeg vet hva jeg snakker om. Jeg har dignosen bipolar,med størst vekt på den depressive delen,og man vet aldri når en sånn periode kan dukke opp. Eller ta f.eks de som sliter med borderline da,en diagnose på lik linje med bipolar,som kan være noe man må leve med HELE LIVET. Nå har ikke Gudrun uttalt seg om hele sin tilstand,hvor lenge hun har slitt,eller i hvilken grad hun sliter,så jeg synes ikke at det er rent lite frekt å uttale seg når dere ikke har et fnugg av peil i det hele tatt!!! rude,rude!!
GUDRUN: KEEP ON ROCKING!!! Vær stø som et fjell,ikke la noen få trampe sånn på deg!!! Og aller minst NAV!!!
*klem*
28. oktober, 2010 klokken 23:20
Heia Gudrun!! :) Du er tøff & fin – og NAV er helt tragikomiske. Det er helt sjukt, en helt umenneskelig holdning fra NAV. Hva mener de at syke og uføre skal bruke tiden sin på? Du blir jo faen ikke friskere av å stenge deg inne og stirre i veggen hele forbanna dagen, det er livssviktig å ha hobbier og av å gjøre noe, PRØVE, mestre, komme seg en eler annen vei: og du har vært kjempeflink! De skulle heller ha rost deg for det; nå har de tabba seg ut – igjen. Jeg blir faktisk helt sjokkert. At det er mulig å putte så mange idioter til å jobbe med mennesker som trenger hjelp og støtte. Gir meg over. Men stå på! Denne saken er nok langt fra over. Og iallfall ikke la de gjøre at du føler deg skyldig over at du forsøker å leve, for faen. Åååå jeg blir sinna… :D
28. oktober, 2010 klokken 23:46
Nei for all del, IKKE slett kommentarene til Roger. La alle få se hvor ekkel han er – han stiller i hvertfall ikke jobben sin i ett bedre lys hvis det var det han prøvde på! Æsj!
28. oktober, 2010 klokken 23:47
Fy flate, jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte… At NAV i det hele tatt vurderer å bruke en blogg som bakrunn for en slik avgjørelse, det er helt latterlig! Det virker som om man må være sengeliggende for å “bevise” at man er syk nok – noe som resulterer i at late unnasluntrere får betalt for å snylte, mens mennesker som deg, som faktisk prøver å holde seg selv oppegående og komme seg ut av situasjonen, blir straffet for å være “for aktive”.
Ikke la deg knekke av dette Gudrun. Du vet, og vi vet, at du gjør ditt beste for å bli frisk og for å få en bedre hverdag. Stå på! <3
28. oktober, 2010 klokken 23:48
wow litt av en diskusjon dettan. lett å se kæm som har vett / kæm som har opplevd motgang i eget eller andre næres liv.
28. oktober, 2010 klokken 23:56
Er det virkelig ingen av dere som er sjokkert over NAV som ser et kjempeproblem med at vi til enhver tid har ca. 700000 mennesker i dette landet som får betalt av staten for å sitte i sofaen?
28. oktober, 2010 klokken 23:57
Gudrun, du har all min støtte, for du er en så fantastisk flink og flott person som har valgt å se det positive i ting når alt er mørkt som bare det, fremfor å synke ned med de dårlige tankene. Ikke bry deg om de kjipe kommentarene over, de kjenner verken deg eller sittuasjonen din godt nok til å kunne uttale seg om den. Du har heldigvis flere positive mennesker rundt deg enn negative! :) Stå på, du er awesome! :D
29. oktober, 2010 klokken 00:04
Påsan: Javel jeg kan ikke snakke for alle men ikke ta alle under en kam! Det finnes vi som faktisk sliter her! OG JAGGU sitter jeg ikke i sofaen! Jeg går til behandling 4 ganger i uka, så spis en bolle!
Og pengene som blir utbetalt? Ja det går til slik at man knapt overlever. Skikkelig luksusfellen. For NOEN handler alt om overlevelse. Folk har et feil syn på så MYE. Sitte i sofaen?
29. oktober, 2010 klokken 00:05
Stå på søteste du!!! Nattaklem ;) <— ivrig
29. oktober, 2010 klokken 00:07
Vet du, jeg leser igjen og dette er jo bare tull. Jeg leser bloggen din, og du har jo vitterlig brukt haugevis av tid på den. På kommentarer, tenke ut innlegg, lage innleggene, finne bilder osv. Og når du bla. kan siteres på at “fredag er det ikke noe vanskelig å stå opp for å komme seg på jobb” så tenker jeg at joda, man kan si mye om NAV, men de kan nok sine saker der.
Poenget mitt er at det finnes så utrolig mange som har det verre enn deg, men som dealer med ting og ikke belemrer samfunnet med det. Norge er et overflodssamfunn fullt av liksomdiagnoser og folk som mister virkelighetskontakt i en evinnelig kravmentalitet, og hopper av når ting blir for vanskelig og de ikke klarer eller fikser hverdagen. DU har i din “situasjon” ikke krav på penger noe annet sted i verden – er du klar over det? HELE VERDEN!!!! Skaff deg en frivillig jobb hos Røde Kors eller noe annet og få litt perspektiv for svingende!
Og “Liseliten”, fortell meg hvordan man får gode karakterer med en depresjon? Det er jeg virkelig interessert i å høre mer om, jeg tror du kan hjelpe mange der ute med svaret ditt.
29. oktober, 2010 klokken 00:18
Jeg skjærer ikke alle over en kam (som er det korrekte uttrykket). Jeg har full forståelse for at døvstumme mennesker uten armer og bein kan ha problemer med å jobbe, men det finnes altså ikke 700000 døvstumme mennesker uten armer og bein i dette landet. Andelen uføre i Norge er langt høyere enn i land det er naturlig å sammenligne seg med, og det er ingen grunn til å anta at det skal være noen høyere syklighet her. Dermed er det svært nærliggende å tro at det er alt for lett å få diverse stønad her. Hva legen sier er egentlig mindre interessant, for “alle” vet at man kan få en legeattest på hva man måtte ønske.
Hvis du går til behandling 4 ganger i uka, så har du fortsatt 1 full arbeidsdag til rådighet selv i det usannsynlige tilfellet at hver behandling varer 8 timer. Altså restarbeidsevne. Dere snakker så flott om mestring opp og i mente her. Skal man mestre arbeidslivet er det bare å hive seg ut i det, om en muligens forsiktig i starten. Det finnes f.eks. vernede bedrifter (som vel sikkert ikke er en politisk korrekt betegnelse lenger).
29. oktober, 2010 klokken 00:23
Jonfrid: Jeg tror jeg må uttale meg kort her: Du vet ikke hvordan jeg har det, du vet ikke hva jeg sliter med, du kjenner meg ikke og vi har aldri snakket sammen. Jeg synes det er synd og krenkende at du uttaler deg om min mentale og fysiske helse på grunnlag av en blogg. Bloggen min sier kanskje 20% om meg.
29. oktober, 2010 klokken 00:24
Påsan:
Skal man være uten armer og ben for ikke å kunne arbeide?
Restarbeidsevnen min er noe du ikke kan uttale deg om siden du ikke har en snøreste anelse om hva som ligger bak diagnosene mine.
29. oktober, 2010 klokken 00:30
Oki Jona, så du vil bare fortelle din historie, få oppmerksomhet på hvor ille du har det, klandre NAV for ikke å møte dine krav, legge alt dette ut i offentlige fora, men IKKE ha andres syn på hvordan dette kan se ut?
Det er ikke synd på Jonfrid selv om hun makter å ha 2 tanker i hodet samtidig. Syns du bør akseptere andres meninger når du bretter deg ut på den måten du gjør.
Ved siden av dette syns jeg du virker som ei flott jente som har fått til mye på tross av psykisk og fysisk motgang.
29. oktober, 2010 klokken 00:30
Jeg har nå lest gjennom alle kommentarene på dette innlegget, og jeg blir helt satt ut av hva folk får seg til å skrive. Det er vel ingen tvil om hvem jeg er mest sjokkert over her. Nå skal det sies at jeg er en av de som har vært heldige med NAV, de har alltid ordnet opp for meg. Og det unner jeg deg noe så utrolig! Det er så tøft å være psykisk syk fra før av, at man skal ikke trenge å måtte kjempe en kamp mot NAV for å få penger man har krav på. Det er ingen som ønsker å bli syk, jeg har et blogginnlegg om angst og depresjon liggende som jeg skal poste i morgen(må bare finne det perfekte bildet til først;), der skriver jeg det at det er ingen som ønsker seg psykdom i julegave, for det er det jaggu ikke! Det er ingen som vil bli syke! Alle vil jo fungere i en normal hverdag! Det er så trist at folk faktisk enda tror at depresjon og angst er latskap. FYSJ.
Jeg er faktisk stolt av deg for at du stilte opp i dagbladet, folk trenger å høre dette. Stå på, aldri la deg rikke! Du har utrolig mange som backer deg opp!!
29. oktober, 2010 klokken 00:34
Fruity: Jeg burde vel kanskje helst bare holdt kjeft. Det skulle mye til av meg for å gå med dette til media. Klart jeg aksepterer andres syn, jeg aksepterer bare ikke at folk synes å vite mer om hvordan jeg har det, enn meg selv. Jeg vil egentlig bare ha den hjelpen jeg har krav på, bli frisk fortest mulig og fortsette livet mitt der det slapp i janurar.
29. oktober, 2010 klokken 00:35
Påsan: Da må da NAV gå etter de som snylter på staten, og ikke gjøre livet så vanvittig vanskelig for de som ikke ønsker å være i denne situasjonen, men som ikke har annet valg for øyeblikket. Gudrun er ikke en snylter! At mange sikkert er det, ja, men de kan da ikke ta pengene fra ærlige og redelige folk fordi de skriver blogg. Gudrun bidro med skatt til fellesskapet da hun hadde en jobb. Skal hun ikke få noe igjen for det?
29. oktober, 2010 klokken 00:39
Hei Gudrun!
Jeg er en norsk dame som har bodd i USA i mange år nå, jeg synes det virker som du ihvertfall kan gjøre “noe.” Her hadde du ikke fått en dollar med den diagnosen, men opplegget her er vel i tøffeste laget andre veien kanskje. Det er sikkert ikke så mange jobbtilbud du får hvis du ikke kan stille opp hver dag, det forstår jeg. Mitt forslag er at du begynner a bruke tid til å jobbe med en eller annen charity forening slik at du kan gi tilbake til samfunnet og fokusere på noe positivt. Vil selvfølgelig ikke dømme deg personlig, men det er jo helt vilt hvis det stemmer at 700 000 mennesker i Norge er for syke til å jobbe! Legene må stramme inn på hva begrepet “ufør” innebaerer, med et så høyt tall er det ikke rart at uføretrygdede blir generelt uglesett, noe som skaper ekstra belastning for de som virkelig er syke. Er stolt av å vaere norsk men litt flaut at 1/6 av befolkningen er uføre.
29. oktober, 2010 klokken 00:42
Etter å ha lest Jonfrid og diverse andre sine innlegg, syns jeg det er greit å gjenta meg selv. Sånne folk skal man gi blaffen i. Jeg hadde en lignende holdning om depresjon også før det slo meg. Enhver frisk person føler at man er herre over sitt eget sinn, men når man blir slynget ut i det føler man seg så forferdelig hjelpeløs fordi man ikke forstår hva som skjer med hodet. Slik opplevde jeg det i hvert fall. Uttrykket “siste dråpen i et fullt beger” passer faktisk ganske bra, fordi jeg nådde bristepunktet så plutselig.
Å føre en personlig blogg i tryggheten av sitt eget hjem er noe helt annet enn å være på en hektisk arbeidsplass med fysisk krevende arbeid, kontakt med sure kunder og byrden av ansvar. “Det er bare å kaste seg ut i det” hører jeg, og om det hadde vært så lett, så hadde det vel ikke vært noe som het verken mentale lidelser eller psykologer?
Det er forferdelig vanskelig å forklare seg når det gjelder mentale sammenbrudd. Hvis man brekker foten, kan man si “Jeg har jævlig vondt i foten min!”, men ved depresjon er det ikke så lett som å si “Jeg har vondt i hodet mitt”.
Det er desverre bare å bli vant til slike ignorante folk som fnyser hver gang man sier at de ikke kan forstå situasjonen din. Det virker som du er på bedringens vei, og det er jo positivt. Med tiden til hjelp står du nok støtt på beina igjen ;)
29. oktober, 2010 klokken 00:42
Det er så mye jeg har lyst til å si her nå, men velger å heller ta det privat med deg Gudrun om du er interessert – for jeg er så sinna nå at jeg kunne kommet til å skrive noe dumt.
Du vet du har min støtte Gudrun, og jeg håper virkelig du klarer å være STOLT av deg selv, og ikke ta deg nær av de dumme kommentarene du får. Du vet selv hva du sliter med, du vet selv hvordan syk du er, og du vet selv hvorfor du ikke er på skole eller jobber – og du vet at de som kjenner saken din og deg, støtter deg. Du vet også at de som kommenterer stygt her, er folk som ikke har PEILING i det hele tatt. Hverken på din sak, eller hva det vil si å ha det vanskelig i livet.
Vi som er syk eller psyk, skal visstnok ikke ha noe liv vi. Ligge under dyna hele dagen, og ikke gjøre noen ting. Er det det dere mener, folkens?
Eller at de som er (p)syke skal være stokk dumme, og ikke mestre noen ting? Dårlige karakterer på skolen, feks.
Vi prøver å leve livet vi og. Vi prøver så godt vi kan å komme oss videre. Det vet jeg at Gudrun har gjort også. Hun har stått på som bare det, for å prøve å bli bedre. Hun har virkelig forsøkt å få orden på livet sitt.
Synes det er helt utrolig at man kan vurdere hennes liv og sykdom ut i fra at hun har fått gode karakterer på skolen, og hvordan fokus hun har på en blogg på nettet (som bare er en brøkdel av hvordan livet hennes EGENTLIG er!)
Til dere som kommenterer stygt her, er dere klar over at det sitter ei 23 år gammel jente bak denne bloggen. Et ekte menneske med ekte følelser? Ei jente som har hatt det utrolig vanskelig pga sine plager. Ei jente som har vært utrolig tøff som har turt å ta et oppgjør, når hun følte seg urettferdig behandlet. Hvilken rett har dere til å påstå noe som helst om hennes sak? Hvilken rett har dere til å påstå noe som helst om livet hennes?
Mange skulle virkelig fått gått i våre sko over en lengre periode, så hadde nok pipa fått en annen lyd.
Jeg er utrolig stolt av deg Gudrun. For at du tørr å stå fram med saken din. For at du har klart å holde et positivt fokus på bloggen din. For at du har stått på for å gå ned i vekt, og KLART DET!! For at du er akkurat den du er!! Modige fine Gudrun!! <3
29. oktober, 2010 klokken 00:47
Det er det eneste tilfellet jeg kan komme på som absolutt ikke kan jobbe med noe som helst.
Restarbeidsevnen din beviser du ved at du klarer å sitte her og skrive. Da kan du også sitte på et kontor å skrive. Eller tegne. Eller gjøre noe helt annet som ikke nødvendigvis krever allverdens.
Theri; hvordan kan NAV vite at hun ikke er en snylter? De har jo helt klart indikasjoner på at hun har en viss mulighet til å jobbe. At man har betalt litt skatt i sitt liv gir en ikke rett til å utnytte de skattepengene ukritisk. Man kan evt. snu på det; hun har helt sikkert ikke rukket å betale nok skatt til å dekke inn for kostnadene ved å få henne gjennom grunnskolen. Sånn sett ligger hun fortsatt på minussiden.
29. oktober, 2010 klokken 00:52
Jeg skjønner ikke at folk ikke forstår at det er noe annet å sitte HJEMME i sin egen trygge stue, alene med bare en skjerm foran seg, og bare skrive for seg selv.. Enn hva det ville vært å sitte på et kontor, i et stort bygg med kanskje mange andre mennesker rundt seg.. Med et press om at man MÅ prestere…!!
29. oktober, 2010 klokken 00:52
Påsan:
Har du noen gang hatt en form for depresjon eller mental lidelse? Sånn seriøst, slik at du trodde du aldri skulle komme deg ut av deg igjen? Slik at du trodde livet ikke var verdt en dritt lengre?
Om du ikke har det – så blir vi nok ikke enige i kveld.
Jeg vil ikke diskutere mer og kjenner at jeg bare får lene meg på familie og venner som kjenner til hvordan jeg faktisk har det til vanlig.
God natt!
29. oktober, 2010 klokken 01:00
Artig at du skulle spørre; ja faktisk. Jeg fant ut til slutt at å sitte hjemme i hvert fall ikke var noen løsning. Da funket det alldeles utmerket å gå tilbake til studiene og gjenoppta det (etterhvert) normale livet.
Kristel; det finnes arbeidsplasser der man ikke MÅ prestere, og man også er omgitt av mennesker i samme/lignende situasjon.
29. oktober, 2010 klokken 01:02
Må bare legge til at det virker utrolig useriøst å bli nektet dagpenger fordi man har en blogg! Rar begrunnelse fra NAV.
29. oktober, 2010 klokken 01:19
Jeg har ikke lest hele diskusjonen nedover her, men noen innlegg for og imot Roger Olsen. Nå har jeg ingen formening om hvor syk du, Gudrun, er eller hvor arbeidsfør du måtte eller ikke måtte være – MEN det må være lov å være kritisk. Det som kommer frem i saken er at du har utslett og en mild depresjon, men at du blogger osv fordet. Vi har nok helt sikkert ikke et nyansert bilde av hvordan du egentlig har det, men når saken blir fremstilt såpass svart/hvitt som den gjør må det være greit at folk stiller spørsmål med det?
Om man fikk høre om noen som måtte være ufør pga utslett men hadde tid til ett fett liv uansett – ville ikke alle reagere? Jeg ville. Roger Olsen ville. Og man fortjener aldeles ikke masse hatkommentarer for det.
Nå er det helt sikkert ikke slik det er i dette tilfelle, men det er slik saken fremstår for utenforstående – særlig om de ikke har lest noe av bloggen din. Så ingen vits i å ta seg nær av folk som ikke mener du har ret på sykepenger, det vet da bare du og legen din? La folk reagere, saken i dagbladet var bygget opp på en måte som gjorde at jeg iallefall tenkte at det hørtes voldsomt ut å være 100% sykemeldt for så lite – og det gjør nok mange flere også.
Så får vi alle krysse fingrene for at du blir fort frisk igjen!
29. oktober, 2010 klokken 01:21
Jonfrid: “Antallet unge mellom 18-23 som uføretrygdes i Norge skyter uansett i været, og hva annet skyldes det enn manglende motivasjon, giddaløshet, diffuse diagnoser og feige leger? Gudene vet.”
Gudene vet. Også du, tydeligvis. Det gjør du jo klart nok. Hvis det er et faktum at flere og flere unge mennesker blir diagnostisert med depresjoner og blir uføre som et følge av det, hva må vi gjøre da? Det som er sikkert, er at vi ikke kommer noen vei med å trekke forhastede slutninger om at de mangler motivasjon, er giddaløse, late og et haugetall andre ting. Å anklage ungdommen for latskap er noe den eldre garden (og her trenger man slett ikke å være mye eldre, det holder at man er ELDRE) er ALTFOR glad i å gjøre.
Det vi derimot burde se på er hvorfor samfunnsutviklingen går i den retningen at flere blir deprimerte. Hva slags virkelighet er det vi lever i, der flere og flere unge sliter med tunge, psykiske plager? DET er noe man burde fokusere på. Men det er selvfølgelig langt vanskeligere, og gir ikke den raske egotilfredsstillende effekten pekefingeren gjør. Det er trist.
“Poenget mitt er at det finnes så utrolig mange som har det verre enn deg [...]”
Her blir du usaklig, men jeg skal gi deg et seriøst svar likevel. Hvis du ikke er den på jorden som har det ABSOLUTT verst i VERDEN, så er det alltid noen som vil ha det verre enn deg. Alltid. Det hjelper ikke å tenke slik.
Du går selvfølgelig videre til å si at disse udefinerte menneskene som har det mye verre “dealer med ting og ikke belemrer samfunnet med det”, men hva vet egentlig du om det? Har du utført seriøse, kvantitative undersøkelser på dette, med et stort og variert datagrunnlag? Hvis du unnskylder meg, så vil jeg – selvfølgelig med all respekt – tvile på at du har det. Eller kanskje har du sjekket seriøse undersøkelser? Igjen må jeg stille meg tvilende.
Hvem skal bestemme hvem som har det verst? Kan man sammenligne et brukket bein, med en depresjon? To bein? Og hva slags depresjon snakker vi om? Vi opplever verden på tusen forskjellige måter, og det blir ytterligere komplisert når vi beveger oss inn på det mentale. To depresjoner er ikke like, selv om de kanskje er diagnostisert likt kan de oppleves fullstendig ulikt. Vi er alle unike erter. Hvis jeg en dag våkner opp med en distinkt og uangripelig følelse av at livet ikke er verdt å leve, da har det virkelig ikke noe å si om det sitter en fyr med clusterhodepine et eller annet sted i Bergen. Det hjelper ikke min situasjon.
Jona: Jeg hadde bare tenkt å stikke raskt innom for å gi deg et klapp på skulderen og ønske deg lykke til. Men så ser man kommentarene noen mennesker finner det for godt å belemre verden med. Man mister litt troen på sin egen rase noen ganger. Heldigvis er det flere gode mennesker her inne, enn det motsatte.
Uansett: Lykke til. :)
29. oktober, 2010 klokken 01:31
Synes du er tøff som stilte opp i dagbladet, og som åpner opp for debatt på bloggen din.
Det er mange fler enn deg som har erfart at NAV noen ganger er … vanskelig å måtte forholde seg til. Jeg tror det er en konsekvens av måten systemet er utforma på. Og at de som virkelig vil hjelpe slutter, og de mer kyniske blir igjen.
Jeg vil ønske deg lykke til videre, med alt du måtte sette deg fore!
29. oktober, 2010 klokken 01:33
“Det skammelige er vel at Norge har verdens høyeste levealder og levekår og likevel er vi på verdenstoppen hva gjelder antall mennesker i arbeiodsfør alder som mottar en eller annen form for ytelse!”
Det forteller vel det meste om det patalogiske samfunnet vi lever i, der gjennomsnittelige standarder er ensbetydende med at samfunnet er i god stand. Så kan vi jo snu på hele logikken (eller bruke den mot ytreren). Kanskje vi lever lengst og har best levekår fordi vi bare halveis driter i de som sliter og ikke gir fullstendig faen. Men kanskje gevinsten av å leve lenge og ha tilgang til materielle goder ikke nødvendgvis betyr at vi lever gode liv? Det materielle og fysiske er grunnleggende, men behovspyramiden (som er en veldig simpel beskrivelse av behov mennesker har) inneholder mer enn nok mat og lengre liv. Det er vel heller ikke de syke som drar dette gjennomsnitte opp.
Når det er sagt så byr ikke lengre liv bare på samfunnsmessige fordeler. Det kan vel lett forventes at et menneske som lever lengre vil kreve mer av samfunnet. Det er større sjanser i et lengre liv for å oppleve sykdom og skader som setter deg ut av stand til å bidra. Medisinsk forskning vil heller aldri være på forskudd av alle epidimier eller mutasjoner av virus (I could go on..)
“det MÅ være lov å stille kritiske spørsmål til hvorfor så mange i Norge er så syke som tallene antyder?”
Det må da samtidig være lov til å stille spørsmål med den reelle psykiske helsen i land som ikke har et offentlig register (gjennom sosiale støtteordninger) og på hvilket sammenligningsgrunnlag det er vi befinner oss med disse landene.
Kanskje et bedre spørsmål er hvorfor samfunnet vi lever i produserer så mange psykisk lidende og ikke hvorfor det er så mange? (selv om det er det samme spørsmålet retter det kritikken mot samfunnet og ikke enkeltindividet) Eller enda bedre, hvorfor psykisk lidende skal bli behandlet som skurker av mennesker som i utgangspunktet skal hjelpe dem videre i livet?
NAV institusjonaliserer problemer, de er ikke i stand til å løse dem på grunn av et iboende holdningsproblem til noe de bør ta på alvor. Det er selvfølgelig ikke sånn at penger kan fikse et psykisk problem, men det gjør ikke saken lettere å mistenkeliggjøre mennesker som faktisk sliter med noe.
Samtidig er det offentlige så glade i papirer og diagnoser som gjør det vanskeligere for mennesker å kvitte seg med et problem som er definert av psykologer. Når du først er stemplet som deprissiv er det kanskje allerede forsent å bli frisk for noen. Hva med å behandle mennesker uten å gi dem et slikt stempel? I enkelte tilfeller vil det såklart være så grunnleggende for en person at det krever en definert diagnose, men dersom kritikken er mot hvorfor det er så mange? Så kan man jo stille seg spørsmål med samfunnet vi lever i og måten vi behandler de som blir syk av det.
Det blir uansett en stråmannslogikk og anta at Norge er unikt i forhold til antall psykisk syke. Siden det ikke finnes noen reell måte å sammenligne det på.
“Det er en kjent sak at leger flest er meget ukritiske til hvilke samfunnsøkonomiske følger erklæringen de skriver får. De bryr seg mer om pengene hver legeerklæring gir i kassa enn kostnadene samfunnet må betale for dette.”
Vel, det er ihvertfall ikke NAVs jobb å kritisk vurdere diagnoser. Selv om det kan være kritikkverdig er det ingen som jobber i NAV som er kyndige leger eller psykologer. Om de mener leger og psykologer lyver, så får de anmelde legene og psykologene de mener har opptrådd uaktsomt, og ikke la dette gå utover de som potensielt har de problemene som blir diagnosert. Det er feigt å la det gå utover den svake parten og ikke angripe den langt mer ressursfulle gruppen de indirekte kritiserer gjennom en slik holdning. Og etter alt og dømme bør det vel også være ulovlig å tilbakeholde hjelp fordi man betviler en diagnose.
“Det er kanske greit å drive nettbutikk, blogg og gå på slankekurs som en “hobby”?”
Så det skal ikke være lov å bidra i samfunnet uten å være 100% frisk? Det blir uansett veldig relativt. Dersom du driver komplett.no og får atføringspenger er det sikkert noe som skurrer. Det må være mulig å bruke sunn fornuft. En blogg er pr. definisjon en hobby med mindre noen betaler deg for å gjøre det. Å gå på et slankekurs er et tiltak for å bli frisk nok til å komme seg ut i arbeidslivet, ikke en jobb med mindre du er instruktøren på slankekurset.
“Da er det kanskje greit at en snekker på AAP snekrer litt for naboen, som en “hobby” også?”
Ja? fordi det finnes ingen snekkerjobber som bare lar deg snekre litt når du føler deg i form for å gjøre det?
“Det er kanskje greit at en bilmekaniker fikser bilene til familie og venner, som en “hobby”?”
Ja? fordi det ikke finnes bilmekanikerjobber der du kun har 3 biler innom i året.
“Det er kanskje greit at en lærer tar noen privattimer for ungene i gata, som en “hobby”?”
Ja? herregud…
“Det er kanskje også greit at uføretrygdede lever liv i sus og dus i Thailand og driver strippeklubb der?”
Dette høres ut som et utbredt fenomen og ikke et enkelttilfelle.
“Det er kanskje greit at taxi-sjåfører hever trygd og kjører taxi ved siden av?”
Nei, pirat-taxi var sist jeg sjekket ikke lov i Norge?
“Stakkar, det er jo bare “hobby”?”
Ja, for alle disse eksemplene kan sammenlignes med å tegne og skrive på en blogg en gang i blant.
“HALLO! Jeg nekter ikke folk å ha hobbyer, men det går an å spørre hvor denne grensen går?”
Grensen går vel gjerne mellom du kan gjøre noe på fulltid eller ikke. Trodde du som jobbet i NAV var klar over det? Trodde ikke grensen gikk mellom om du satt paralysert i en rullestol eller fremdeles evnet å ånde uten respirator.
“Egentlig skulle jeg ønske Dagbladet og andre kunne skrive om de gode historiene hvor NAV-brukere får den hjelpen de har krav på. Og selv om du ikke tror det; så er det faktisk mange som er veldig fornøyd med NAV.”
Selv om du ikke tror det? Hva faen? Hva vet du om hva hun tror om ytelsen andre har fått fra NAV? er det meningen at man skal akseptere å bli behandlet som dritt fordi noen andre er fornøyde med sin egen behandling? Burde ikke alle få like god behandling og ha grunn til å være like fornøyde selv? Synes NAV burde fremme disse gode eksemplene selv og finne ut hvorfor disse menneskene er fornøyde, og på den måten finne en måte å behandle alle som kommer innom på en positiv måte.
“Og håper ikke du tar “kritikken” min ille opp. Jeg har sympati for at du har det vanskelig, men når du går til dagbladet på denne måten og du har en offentlig blogg i ditt navn så blir det desverre veldig lett å komme med pekefingern..”
Håper DU blir frisk en dag. Jeg har sympati for at du er en del av et system som har fjernet din empatiske verdier, men når du går til angrip på et menneske som sliter og du har bruker et offentlig navn (Roger Olsen), så blir det desverre for lett å påpeke hvor mentalt ødelagt du er.
29. oktober, 2010 klokken 01:35
Det er tydelig at for enkelte her er livet så greit som et enkelt regnestykke. “Jeg har fått så så mye i verdier av onkel stat siden fødselen, og jeg er dermed skyldig så så mye. Dette er så selvfølgelig at det skulle bare mangle at jeg klistrer på meg et smil, og hey-ho, hey-ho, to work I gonna go!”
For disse menneskene finnes det intet mer plagsomt enn at at andre folk skal tillates det daglige brød (Betalt av MEG og DET GODE FOLK i NORGE) på tross av at de ikke produserer nok penger til å få regnestykket til å gå opp, akkurat som om ikke nok folk gjør det her i Norge. Så når disse menneskene bidrar med noe annet, som gode tanker og ideer, kunst, omsorg, eller tar tak i sitt eget liv som i dette tilfellet, for å kunne bidra mer på ALLE plan, ting som kanskje ikke er så lett å omsette i penger på arbeidsmarkedet uten å brenne seg ut, ja da skorter det ikke på kritikken av typen “Jeg har alltid gjort det jeg skal, hvorfor skal du få noe når ikke jeg fikk noe?” og enda mer ignorant som “Hvorfor kan du ikke bare tjene penger på å gjøre det du gjør?”.
Til dere har jeg en ting å si: Når dere er 100 år, og 60 av de åra har gått til å være en selvoppofrende pliktoppfyllende idiot, og du får din porsjon grøt og piller av en grinete sykesøster som har nøyaktig 3,14 minutter med omsorg om dagen å avse til deg, etter en nøye kalkulert omregning av de verdier (penger) du har skapt i din livstid, etter inflasjon og renter, akkurat som du har fortjent, og ingen andre bryr seg om at du råtner der du er, fordi du brydde deg aldri om noe annet enn å gjøre din “plikt” som “anstendig medborger og -menneske”, ja da kan det hende at du begynner å innse hva psykisk lidelse, og sammenhengen mellom det og motivasjon til å jobbe/ leve er. Men da er det allerede for sent, livet ditt er over, og du fikk bare tid til å leve de 6 første åra visst du var heldig. Men onkel stat er glad i deg, visst han hadde følelser.
Og en ting til; Hadde det ikke vært for Gudrun og andre mennesker som Gudrun, hadde livet ditt vært enda mer trist, fordi du hadde aldri møtt noen som kunne gi av sin livsglede eller inspirere deg til noe som helst. Takk for at du eksisterer Gudrun. Og takk for at det finnes mennesker blant alle zombiene og maskinene.
29. oktober, 2010 klokken 01:58
Her var det sannelig mye rart. Når NAV ikke kan se at du skal få AAP, så bør vel noen vise NAV hvorfor. For det første er du erklært arbeidsufør av spesialister, og du har en ekstremt plagsom, kronisk lidelse, pluss, pluss. Dermed er det meget begrenset hva du kan gjøre og ikke, og derfor har du rett på hjelp til å komme i arbeid, få avklart hva du kan og ikke. Det jeg ser, er ei ung jente som forsøker å gjøre det beste ut av ting og som tilogmed slanker seg ned til helsemessig gevinst, tegner litt, skriver bra.. Her er det ting NAV bør se på som positive..det er muligheter for tilbakeføring til arbeidsliv fordi det er noe å bygge på. Nettopp fordi du ikke ligger på sofaen og glor på tv hele tiden. Om NAV ikke skjønner det, så havner du snart langt nede i depresjonens dypere daler, og da må de innvilge AAP enten de vil eller ei. Men da er det ikke sikkert det er så mye å bygge på… Det er NÅ de bør gripe fatt i deg før situasjonen forverres, FØR du har gått for lenge. Har lest om den der facebookgruppen (jeg er ikke på facebook) “Når du trodde du hadde nådd bunnen, hjelper NAV deg lenger ned”..dessverre ofte en sannhet.
Jeg er ufør,- og taster her. Nå får vel NAV- Roger Olsen anfall..”se, hun har arbeidsevne”. (Måtte bare..hehe) Nå skal det sies at jeg ikke er ung, jeg er gammel og gråhåret (nærmere hvit) og har en kropp som føles som 100 år pga flere lidelser. Jogge kan jeg ikke, heller ikke sykle, det er dager jeg knapt kan gå. I tillegg noe synshemmet. Men jeg kan altså taste..ikke særlig fort da. Har NAV en godt betalt tastejobb (ikke akkord, takk) til meg de få årene jeg har igjen frem til 67 år, så tar jeg gjerne den og dropper den jæv** uføretrygden (hvorfor tror så mange at det er lukrativt og greit å leve på lusebeløp? Jeg har jobbet i årevis, men svikter helsen før det passer lover og regler, hjelper ikke pensjonspoengene..man blir minstepensjonist.
NAV bør fatte at det er så mye viktigere å satse på å hjelpe unge mennesker med sykdom, skade eller lyte..fremfor oss gamlinger som er så mye verre å få ut i jobb igjen når vi feiler ting som bare forverres med årene i tillegg til høy alder. Det er de unge som er lettere å få i jobb med litt bistand, og unge bør hjelpes så de slipper et laaaangt liv som ufør. Ung ufør gir rett nok noe mer penger, og sikkert noe mer skatt, men du er fattig uansett.
Lykke til, Gudrun..jeg håper det ordner seg for deg og at det likevel finnes noen med “IQ i arbeid” på ditt NAV-kontor. Du skulle bodd i kommunen min..NAV her er faktisk litt bedre enn landsgjennomsnittet :-)
29. oktober, 2010 klokken 02:03
Jeg kunne ha snakket i evigheter om folk som ikke forstår hvordan det er å være syk og sykemeldt, men skal prøve å begrense meg. Jeg har vært mye syk og måttet høre på mange “gode råd” om at hvis jeg bare går en tur, så blir jeg frisk, at jeg er hypokonder og at siden jeg klarte å sitte på vorspiel noen lørdagskvelder (hvor jeg stadig gjemte meg inne på badet fordi jeg var syk og som regel endte opp med å måtte dra hjem utslitt), ja, da var jeg frisk nok til å jobbe.
Jeg kan ikke annet om sykdommen din enn hva jeg googlet meg til i farta, men jeg går sterkt ut i fra at du ikke hadde endt opp som ufør dersom det bare dreide seg om et vanlig utslett og at du følte deg litt lei i et par dager.
Folk er forskjellige og sykdommer har forskjellige alvorlighetsgrader.
Ingen har lyst til å føle seg så ubrukelig og uverdig som man gjør som sykemeldt over en lengre periode.
Jeg har heldigvis fått støtte fra NAV og har gått fra å være sykemeldt på heltid til å jobbe med en av mine største hobbyer de dagene jeg orket for så å gå over til å få yrkesrettet attføring for å gå på skole. Flere har kommet med kommentarer om at det er urettferdig, men da spør jeg bare om de har lyst til å bytte deres helse mot mine penger.
Jeg skulle visst begrense meg, så jeg stopper her.
Synes du er flink som står på og jobber for å holde på det positive og holde deg frisk på de måtene du kan:) Håper NAV skjerper seg og endrer på vedtaket slik at du får den støtten du har krav på.
29. oktober, 2010 klokken 02:45
Nå skal jeg ikke skryte på meg å ha lest nøye gjennom alle kommentarer her, men jeg har sporadisk lest bloggen din, Gudrun, og prøvd å holde tritt med hva som skjer i denne saken.
Først og fremst vil jeg komme med en uttalelse som jeg mener får for lite oppmerksomhet: NAV har en absurd vanskelig jobb. Om de skulle lykkes 100% ville de trenge (minst) én fulltidsansatt pr. søker; det å følge opp noens liv og helsetilstand og kunne gi en korrekt bedømmelse av dette er ufattelig tidkrevende og komplisert.
Dette må dog ikke misforstås som en unnskyldning for NAV – det er det på ingen måte. De har et ansvar for å sette seg inn i folks saker, og de kan ikke tillates å ta snarveier. Ansvaret som hviler på deres skuldre er rett og slett for stort til det. De kan ikke tillate seg å ta en avgjørelse basert på overfladisk informasjon, da avgjørelsene deres har makt til å – bokstavelig talt – redde eller rasere folks liv. Ja, de er “bare” mennesker, men de er mennesker som har tatt en jobb som krever at de går “above and beyond” det som kreves i mange andre jobber. Det er deres eget valg; er de ikke villige til å gjøre denne innsatsen har de ikke bare valgt feil yrke, men de leker seg med folks liv på en måte som grenser til det kriminelle. De kan ikke tillates å feile, så enkelt er det bare.
Visse reservasjoner må man jo også ha. Jeg har aldri møtt deg, Gudrun, så for alt jeg vet _kan_ det være at alt du skriver er ren løgn, at du spiller, har bestukket legen din til å gi deg en falsk diagnose, at du (som alle NAV-støttere ser ut til å insinuere) bruker timesvis hver dag på å konstruere en falsk blogg og tilhørende twitterkonto (dette ville tross alt kreve en del mer innsats og kreativitet enn å skrive en sann blogg …), og at du gjør alt dette for å slippe å jobbe.
Nå har det seg dessverre sånn at jeg liker å mentalt ta et skritt tilbake å prøve å bedømme en situasjon logisk, og jeg er redd dette ikke klaffer helt for meg. Hvis du ikke gadd å jobbe, hvorfor ville du bruke all denne energien på å _kanskje_ komme deg unna det? Hvis du aktivt gikk inn for å lure NAV, hvorfor ville du da i det hele tatt lage en blogg som fokuserer på det positive i livet ditt? Og om du hadde energi og driv til å gjøre alt dette, hvorfor gjøre en så stor innsats for en minimal – og ofte nedverdigende – belønning som uføretrygd? Slik innsats i arbeidslivet burde jo kunne gi en millionlønn, minst. Det gir rett og slett ingen mening, uansett hvilken angrepsvinkel man har.
I tillegg har man faktorer som gjør saken umulig å bedømme uten personlig innsikt:
-All sykdom, både fysisk og mental, oppleves forskjellig fra person til person. Alle reagerer forskjellig; min forrige sjef var på jobb med 40 i feber, jeg blir slått i bakken av en mild forkjølelse. Og sånn er det bare. Vi er ikke alle like.
-Aktiviteter, eller hobbyer om man vil, er også noe som krever voldsomt varierende innsats fra person til person. Noen skriver fort og naturlig, og kan lage et sidelangt blogginnlegg på fem minutter. Andre trenger tre timer til research, redigering, oppsett og alt mulig slikt. Tegning går under det samme – for noen er det enkelt, for andre vanskelig, for noen terapeutisk, for andre en jobb, for andre et tidsfordriv. Det varierer.
Det har blitt nevnt før her at det finnes jobber hvor ingen stiller ytelseskrav, hvor man har full fleksibilitet ang. arbeidstid, og som (ut fra det at ALLE tilsynelatende skal kunne få dem) ikke krever en eneste kvalifikasjon. Jeg vil veldig gjerne ha eksempler, da jeg ikke kan komme på et eneste passende et. Telefonsalg? Jeg kjenner mange hardtarbeidende folk som har blitt sparket fra slike jobber for småplukk. Kontorarbeid? Jeg vil gjerne hilse på en kontorarbeider som kan ta sykefri en uten forvarsel mer enn de 3 tillatte 3-dagerne i året, samt kan gå hjem om h*n skulle føle seg dårlig. Om det var en jobb man hadde fra før av ville man _kanskje_ få beholde den med legeerklæring, men å bli ansatt med dette som krav? Den går jeg ikke på, sorry. Og, tro det eller ei, kontorarbeid krever vanligvis kvalifikasjoner. Kvalifikasjoner man som oftest ikke har om man ikke har fullført et studie relevant til jobben.
Etter mine kunnskaper om denne saken ser jeg to alternativer her. #1 er det at du er en tankelesende psykopat med enorme skuespillerevner og en fantastisk arbeidsmoral, for ikke å snakke om evne til å planlegge ufattelig langsiktig (tenk: detaljplanlegging for hver dag frem til neste bedømmelse av uføretrygd). #2 er at du snakker sant. Jeg tror de fleste kan se hvilket alternativ som er mest sannsynlig.
Dersom NAV har bedømt saken din på et så latterlig, overfladisk og usaklig grunnlag som det virker som og ikke er villig til å revurdere den, så håper jeg saksbehandleren din snarest mulig blir gitt sparken. Det skulle bare mangle. Og uansett hvor frustrerende og utmattende dette blir, uansett hvor mye det går inn på deg personlig, så håper jeg du står løpet ut og ikke gir opp. Verden trenger å vise mer omtanke, og noen ganger må den idéen bankes inn med hammer. Det siste vi trenger er mer kynisme. Og (som du forhåpentligvis ser) er vi mange som støtter deg. Lykke til videre!
29. oktober, 2010 klokken 02:50
Ros til deg, Gudrun, for at du orket å stille Nav-galskapen til skue i Dagbladet :))
(Til dere som ikke tåler at noen ikke har jobb: Har dere en sengemodelljobb til meg? stomm-blog.blogspot.com/2009/10/jobb-skes.html )
29. oktober, 2010 klokken 05:58
Fine du. Du skal egentlig bare drite i hva solk som ikke er enige med deg og mener du er “frisk som en fisk” fordi du blogger/trener/whatever mener. Du vet jo selv at du er syk. Du vet selv hvordan det er å være deg og hvordan det er å komme seg gjennom hverdagen. Du vet selv hva du trenger og hva du ikke trenger, og du vet selv hvordan du skal klare å komme deg gjennom dette. At folk mener du er lat og teit kan de bare få mene så mye de vil, men det er ikke det som er sannheten.
Fortsett å ha troa på deg selv! Fortsett å ikke gi opp. Ikke la mennesker som rakker ned på deg sine kommentarer få grobunn for fem flate øre. Du vet selv best hva som er ståa, og jeg håper inderlig du prøver å fokusere på det store flertall som støtter deg fullt ut i denne saken.
Du har min støtte,og hadde jeg vært legen din hadde jeg dratt ned til NAV og tatt meg et alvorsord eller femten med dem. DU ER FLINK!
29. oktober, 2010 klokken 07:03
kan ikje folk ha di vemmelige kommentarane sine for seg sjøl.. Kem faen gjør dokk t superstjerne så aldri gjør någe galt eller har d vanskelig. Ingen kan setta seg inn iden situasjonen hu har… Alle har forskjellige følelsa… Eg bler forbanna. Eg støtte Gudrun øve alt, fine jenta.
29. oktober, 2010 klokken 07:17
Stå på Gudrun!
Og tell dæ din sveittpung ROGER OLSEN, kom hit så æ får krølle dæ i brøstvorta, att du ikkje eie skam!
29. oktober, 2010 klokken 07:17
jeg blir så sinnsykt provosert av de som tror at basert på overfladiske konklusjoner så kjenner de Gudrun…
Hun er den eneste som vet hvordan hun har det og jeg er 100% sikker på at hadde hun kunnet hadde hun fortsatt jobbet.
Men se for deg om hun hadde hatt f.eks en vanlig butikkjobb.. plutselig hadde hun ligget i gulvet med en slik reaksjon http://www.hodetmitt.no/2010/07/dramatikk-i-hverdagen/
dere baserer deres meninger på kun et innlegg og et avisoppslag, uten at dere en gang ser helheten.
Sender deg masse varme tanker Gudrun, Du er best!
29. oktober, 2010 klokken 07:24
Helt sprøtt at NAV bruker bloggen din som begrunnelse for at du ikke skal få det du har krav på… Du har min fulle støtte! håper folk holder seg for gode til å komme med dårlige kommentaer til deg. Og hvis ikke får du heve deg over dem og tenke at det er dem som tar seg bryet med å rakke ned på ukjente menneske uten at dem kjenner situasjonen dere mere enn fra en historie i media som er de virkelige taperene i livet. :)
Hilsen en journalist som syns det er viktig at slike historier kommer fram, og at det er en uting at det er så lett for folk å tøffe seg og slenge dritt på nettet.
Stå på Gudrun!!
29. oktober, 2010 klokken 07:48
Hvorfor skal en så ung jente med moderate medisinske problemer tas HELT ut av arbeidslivet? Det kan da ikke være noen fordel for henne? Det må da være til det beste at NAV/hun selv finner en jobb hvor hun kan bruke arbeidsevnen hun nå bruker på å blogge. Klart det er vanskelig å finne en ok deltidsjobb, men hva med en ettermiddagsrute med avisen? Hun må faktisk finne seg i at NAV ser på hele hennes livssituasjon , og ikke bare det en lege ser ved konsultasjon. Hva er GALT ved at NAV fokuserer på hennes friske sider??
29. oktober, 2010 klokken 07:58
Det er bra du sier meningene dine! Du har rett, en blogg trenger ikke å vise hele sanheten, den kan ta ut alt det dårlige, eller ta ut alt det gode.. Så ingen kan gå ut ifra en blogg om noen er syke eller ikke!
29. oktober, 2010 klokken 08:11
Og her ser vi grunnen til at man ikke forteller omverden at man har angst, er deprimert eller hva søren eller annet man skulle greie å pådra seg. Man er jo bare lat, må vite. Så lyver man heller på seg influensa for de som måtte lure når man må være hjemme for å bygge seg opp igjen, sånn ettersom leger og andre spesialister ikke har peiling og mannen i gata er ekspert. Jeg synes for øvrig det er herlig at så mange greier å totalt overse det at du faktisk har det svart på hvitt at du ikke kan jobbe, men velger å dømme hele situasjonen ut fra det at du skriver en blogg. Jeg misunner deg ikke akkurat nå Gudrun, å måtte tåle denne drittslengingen i tillegg til den latterlige behandlingen fra NAV. For det er jo akkurat det man skal gjøre i møte med en kronisk syk og deprimert person – gni dem enda lengre ned i møkka når de prøver å komme seg ut av den.
Faen, jeg glemte “Det er jo folk der ute som har det mye værre enn deg!” til forståsegpåer-bingoen min. Psyk-alernativet til “tenk på de sultne barna i Afrika”.
Masse klemmer til deg, Gudrun.
29. oktober, 2010 klokken 08:14
Heia deg!!! :)
29. oktober, 2010 klokken 08:39
Kjære deg. Dette er uansett ikke din skyld! Det er systemet det er noe i veien med.. Det at de velger å uføretrygde ei jente på 23 år nesten uansett årsak synes jeg er hårreisende: det betyr jo i praksis at du skal sitte hjemme resten av livet for en (ganske lav) trygd. Jeg tror at for 95% av syke mennesker – uansett hvor syke de er – er det bedre å ha noe å drive med på dagtid. NAV burde heller hjelpe deg å finne noe å gjøre der du kan ha det fint, glemme at du er syk, og den beste medisinen mot depresjon er jo å ha noe å drive med :)
Jeg synes alt for mange i Norge blir trygda, og det er IKKE din feil, søte deg! Det er NAV og legenes feil.. Gi opp et menneske når det er i begynnelsen av tjueårene er bare helt forferdelig
Du har et langt og flott liv foran deg, jeg ser av bloggen din at du er oppegående, koselig og ikke minst viljesterk, og dette kan du utnytte til mye
Stå på!
29. oktober, 2010 klokken 08:47
Leste om saken din i dagbladet, og jeg fikk helt bakoversveis.
Det jeg lurer på er om du har oppgitt adressen til bloggen din hos NAV, eller om en ansatt har kjedet seg litt på jobb og googlet opp navnet ditt?
Lykke til, håper alt ordner seg!
29. oktober, 2010 klokken 08:59
Enkelt og greit, frøken: Hvis du går til media med saken din, må du tåle krass feedback fra lesere. Hvis du ikke forstår dette har du ingen ting i det offentlige rom (blogg) å gjøre.
29. oktober, 2010 klokken 09:17
Jøss ja jeg leste innlegget i DB og ble egentlig ikke overforbauset over NAVs oppførsel, de burde skamme seg og tenke litt mer over hva de gjør før de gjør noe..
Er en syk så er en syk, og spesielt de med depresjoner kan selvfølgelig :-) ha godt av egenterapi og for enkelte av oss er jo bloggen den eneste løsningen til dette.
Helt enig med deg forresten så stå på!!!!!!!!
Håper det blir litt endringer på hva NAV kan foreta seg når det gjelder behandling av syke mennesker.
29. oktober, 2010 klokken 09:20
Klarer du å lage denne bloggen- klarer du å jobbe.
29. oktober, 2010 klokken 09:39
Hei, Jona!
jeg har ei venninne som også sliter maks med NAV, så vet litt om hvordan det der fungerer. Jeg synes det er tøft av deg å gå til media, min venninne har tenkt det samme mange ganger selv, men når man faktisk er så syk at man ikke orker jobb så krever det utrolig mye å tørre å stå frem og atpåtil måtte forberede seg på å svare på så mange tiltaler fra mennesker som mener og mener og mener.
Har bare en liten kommentar til han fra NAV som mente at “hvorfor fokuseres det ikke på de positive historiene i NAV?” … det er vel nettopp det som er feilen? NAV skal være rettferdig, ikke bare ha noen positive historier å vise til “jammen se på Margit da, hun får bo i Spania og leve fett på NAV-penger, det er jo en bra historie!”. .. :P Nei.
Synes det er kjempebra at du fokuserer på positive ting og engasjerer deg i ting som gjør deg glad. Kjempebra at du tegner! :) Jeg betaler gladelig skatt for at pengene kan hjelpe folk, og jeg øremerker ikke de pengene “kun de som har det aller aller aller verst”, men ser mye heller at de brukes på de som trenger det for en periode for å “komme seg” litt igjen. :)
Lykke til, Gudrun!
29. oktober, 2010 klokken 10:07
Blir så provosert! Skal ikke folk som er sykemeldt av ulike grunner få gjøre annet enn å ligge i senga å synes synd på seg selv? Er det slik at man ikke kan prøve å løfte eget humør når man er ufør? Skal man bare ligge å råtne bort da?
Om man skal se på det Jona gjør: Trening, blogging og tegning. Jeg er godt kjent med alle disse 3 hobbyene, gjør alle selv. Hva får man ut av blogging, trening og tegning? Jo, man får ut følelser, på ulike måter. Med blogging kan man få ut tanker og følelser. Gjennom tegning kan man oppnå det samme. Trening kan være fantastisk medisin mot både fysiske og psykiske problemer, og er absolutt løftende på mange måter. Men dette kan man ikke gjøre om man får støtte fra NAV altså? Da må man holde sengen og være hjelpesløs og trist? Hva slags sykt system er dette?
Det er stor forskjell på å måtte jobbe/gå på skole, og disse hobbyene som blir beskrevet her. Hobbyene kan sette fri følelser og gjøre at man får ned stress, jobb/skole er noe man må ta seriøst, være i en seriøs rolle, og som alle før eller siden opplever som en sterk stressfaktor går jeg utifra. Det er ikke slik at om man kan trene, tegne og blogge, så kan man like gjerne jobbe. Aldri hørt slikt tull.
Jona! Stå på. Dette er bullshit fra ende til annen.
29. oktober, 2010 klokken 10:23
Stå på! Håper du en dag kan arbeide igjen. Men nå må du tenke på deg selv, så får legen og andre rette vedkommende dømme om du kan jobbe senere. Kan du ikke det, ja da har du all rett på penger fra NAV.
Det står respekt av å ha slanket seg så mye som du har gjort, skikkelig tøft gjort! :) Du lager veldig fine tegninger også. Kanskje det er noe å satse på? Tenk på alt hva du KAN – kosthold, trening, tegning og sikkert mye annet jeg ikke aner noen ting om.
Håper du blir helt frisk :)
Lykke til videre! :)
29. oktober, 2010 klokken 10:36
Vil bare si at jeg synes det var tøft av deg å stille opp i dagbladet.
Jeg har selv en kronisk sykdom som ikke synes utenpå. Jeg har begynt å trene men jeg er alltid ganske redd for at fclk skal tenke sitt. Hun trener jo så derfor kan hun vel jobbe. Engstelse for at NAV skal bruke det mot meg om jeg går ut en tur på byen en helg.
Men det er jo viktige ting for å bli friskere.
29. oktober, 2010 klokken 10:38
Vil bare si: Stå på, og rettferdigheten vil seire!
Har selv gått mange omganger med nav! Håper du kommer deg igjen, på tross av dem!
Støtte-klem
29. oktober, 2010 klokken 10:50
Jeg bestrider ikke de medisinske uttalelsene, men det er jo ikke rart noen lurer. 23 år, moderat deprimert og 100% ufør? Finnes det ingen jobb som kan utføres av en som tydeligvis kan gjøre så mye annet?
For få år siden hadde dette vært helt utenkelig.
Det er rett og slett deprimerende å lese alle ‘rettighetene’ folk er så opptatt av. Oljen brennes bare fortere og fortere.
Lykke til, alle sammen! Og god bedring til hodetmitt.no
29. oktober, 2010 klokken 10:51
Det er foresten stor forskjell på å bruke noen timer på kanskje trening eller å vedlikeholde en blogg fremfor arbeid.
Du har mulighet til å ta pauser , gjør det i ditt eget tempo ,ikke noe press eller krav om produktivitet. Det er milevis unna dette med å være i ordinært arbeid.
Jeg har en kronisk sykdom og klarte å gjøre endel i mitt eget hjem. Sånn husarbeid , nettbruk og litt trening. Også litt frivillit arbeid. Men nå er jeg begynt i arbeid og forskjellen er himmelvid. Ser hvor mye det faktisk kreves og det kan ikke sammenlignes med den aktivteten jeg faktisk klarte tidligere.
Moralen er altså å verne om privatlivet fordi NAV er så firkantet. Ikke utlever deg hverken på facebook eller i blogg. Og har du en god dag så må du for guds skyld holde deg innendørs så ingen får mistanker om at du faktisk er frisk!!!
29. oktober, 2010 klokken 11:08
Tine: Bloggen ble laget før jeg ble syk.
29. oktober, 2010 klokken 11:13
Hei, Gudrun!
Jeg kjenner deg ikke, men håper at du leser dette. Jeg har også hatt kronisk urticaria og vet hvor jævlig det kan være. Det er så grusomt at man til slutt ikke klarer å gå ut blant folk. Har du en god lege? Har dere diskutert å prøve Sandimmun (medisin for nyretransplanterte, faktisk)? Det var det som hjalp meg da ingenting annet fungerte, og etter nesten et år med det er jeg blitt helt frisk. Bare send meg en e-post dersom du vil vite mer. Det er forferdelig å være så ung og måtte sette livet sitt på vent. Vært der og gjort det for å si det sånn.
Hilsen Helle
29. oktober, 2010 klokken 11:15
Helle:
Jeg har gått på sandimmun uten noen effekt. Kroppen min ser ikke ut til å ville kvitte seg med dette utslettet i det hele tatt :S
29. oktober, 2010 klokken 11:18
Ånei! :/ Jeg håper du finner en alternativ kur. Jeg prøvde alt fra hundre allergitabletter til homeøpati og kortisontabletter. Bare fortsett å prøve alt som er, og ikke gi opp.
29. oktober, 2010 klokken 11:20
Hei Gudrun,
Jeg synes du er kjempeflink som står på og jobber for å holde på det positive, samt å holde deg frisk på de måtene du kan. Jeg heier på og støtter deg 100%!
Stå på!
Mange klemmer til deg! :-)
29. oktober, 2010 klokken 11:33
STÅ PÅ!! Seie eg bare!
Eg forstår ikkje koffår me som faktisk prøve å gjør forandringar i live
sånn at me ska ble friske/friskare får slengt dørå i tryne! E i nesten same situasjon sjøl -.-
D e jo heilt latterligt – d seie seg jo sjøl at ein ikkje hålle på me hobbyane sine når ein ikkje orke d -.- Å hobbyar som tegning for eks jer ein jo glede å marr energi te å kjempa videre! E d så vanskeligt å skjønna??
Nav e så ufatteligt trangsynte å bryr seg ikkje når d jelle de så faktisk snylte på staten!!
Å eg fatte å begribe ikkje KOFFÅR folk kan sidda å udtala seg om ting de har NULL peiling på! Å den kommentaren fra han dr i nav vise jo bare kor stupide mange av de så jobbe dr e!
Ikkje je dg!
Du har min fulle støtte =P
29. oktober, 2010 klokken 11:38
Det finnes mange her som tydelig ser det som sin plikt å bedømme utifra en blogg. Slikt blir like absurd som å høre en Nav-ansatt si til en som trenger hjelp og sliter med psykisk sykdom (som eksempel): jammen, du ser jo ikke syk ut.
Enda de har papirer. NAV går altfor langt her og dette begynner å minne meg om en aktiv forfølgelse av Gudrun. Men nå skal det sies at det sosialdemokratiet vi har i Norge egentlig er en lett versjon av kommunismen og jeg forventet derfor at de før eller siden ville begynne å forfølge noen.
Mine tanker går til deg Gudrun. Stå på og ikke gi opp.
29. oktober, 2010 klokken 11:57
Ikke gi opp! Jeg støtter deg… Klem
29. oktober, 2010 klokken 12:11
[...] ER virkelig ute etter å ta deg. NAV’s behandling av Gudrun/Gjona er dessverre noe jeg har fryktet. Å være på nett med fullt navn har definitivt sine ulemper. Det [...]
29. oktober, 2010 klokken 12:26
Hei! Vil bare sende mine gode tanker. Er selv sykemeldt, og har kranglet med NAV i ca. 7-8 måneder. Problemet i mitt tilfelle er at jeg var 22 år, hadde jeg vært 26 hadde det ikke vært noe problem pga at “jeg står i samme båt når det gjelder skole som andre på min alder”. For 1 måned eller 2 siden fikk jeg kontakt med en spesialist fra NAV som sa at det var selvsagt at jeg skulle ha AAP, og et av de første spørsmålene var om jeg planla å være dels ufør etterpå, siden det var ganske vanlig hos folk med min diagnose. Jeg har også møtt min andel folk som mener jeg snylter på staten, og det er ikke gøy å få den slengt i fleisen.
Mange i NAV har ikke begrep på hva de driver med, og det gjelder å finne rette personen. Vær på dem hele tiden, ring og send mail/klagemail. Det er visst det som skal til.
Til alle som synes det er så veldig trist å betale skattepenger for oss som er sykemeldt/uføre: Det er IKKE gøy å gå hjemme hele dagene, og hvis jeg har forstått det riktig krever NAV at du har et visst aktivitetsnivå når du er hjemme.
29. oktober, 2010 klokken 12:27
Kjære deg, depresjon er drit! Og det er vanskelig! Men når du jobber deg gjennom det på en så smart måte som det ser ut til at du gjør, vil det gjøre deg enda sterkere når du frisk. For det kommer du til å bli. Stå på og gjør det som du vet hjelper deg.
Depresjon er jo en av de mest vanlige sykdommene vi har i vårt samfunn. Og mye av grunnen til det ser vi dessverre mange eksempler på i kommentarene her. Dersom alle kunne møtt hverandre med litt større forståelse for at et problem er et problem for den personen det gjelder, mener jeg at grobunnen for depresjoner hadde blitt redusert. Det handler ikke om å ha det verst, eller at noen har det verre enn andre.
Det burde være et mål for hver enkelt å være medmennesker, støttet og gitt gode råd, kanskje bare et lite smil, eller rett og slett bare la være med å kristisere.
Utenforstående “forståsegpåeere” uten innsikt skal ikke du eller noen andre høre på.
Det at historien din har blitt offentlig hjelper til med å nyansere bildet av hva å være syk er. Takk!
Jeg vil appelere til alle som leser dette at vi sluttet å bruke frasen “det er bare psykisk” som om det da er et underordnet eller mindreverdig problem.
29. oktober, 2010 klokken 12:31
Kjære Gudrun,
Jeg ville bare si at jeg synes det er kjempe tøft av deg å stille opp i Dagbladet for å vise urettferdigheter i systemet! NAV bruker alle mulig unnskyldninger for ikke å gi folk som har rett til støtte penger, og noen er nødt til å stå frem offentlig for å rette det opp. Det du gjør er kjempe bra og du bør ikke høre på alle de negative menneskene der ute som bare er interessert i å rakke ned på andre!
Du skriver en fantastisk blogg, og viser kjempe intinativ til å hjelpe deg selv!
Synes at du er ei helt nydelig jente, inside and out! Ønsker deg lykke til videre! Jeg håper du blir bedre snart! Stå på!
:) AC
29. oktober, 2010 klokken 12:51
Jeg skulle virkelig ønske at folk ikke uttalte seg om ting før de faktisk VISSTE hva de snakket om. Har blitt dømt gang på gang, år etter år ettersom jeg også er deperimert. Det er ikke akkurat et valg man selv tar. Og det er ikke bare “å ta seg sammen”. Og man er heller ikke bare “lat”.
Stå på Gudrun – jeg støtter deg 110 % :) Er utrolig tøft gjort å gå ut med det som du har gjort. Det hadde ikke jeg turt :)
29. oktober, 2010 klokken 12:56
Det som er merkelig er at jeg kjenner til flere saker der folk ikke er uføre eller noe, de er bare late og ikke har fått seg jobb, og DE får massevis av tilbud. Hvorfor skal det være så vanskelig for oss som virkelig ønsker å komme oss ut av denne hjemmegående bobla?
29. oktober, 2010 klokken 13:01
Har ikke lest bloggen din før, men dette er opprørende.
Hvis NAV sender 100 sider utskrift fra bloggen din, og bruker det som et saksargument, er det sykt.
Blogging kan gi litt solskinn i en grå hverdag for mange, men man er ikke “heltidsengasjert” av det.
Godt gjort at du står fram! Ønsker deg all mulig lykke til!
29. oktober, 2010 klokken 13:15
Hei Jona!
Jeg sliter selv med depresjon og vet hvor lammende og jævlig det kan være.
Folk som ikke har hatt en alvorlig depresjon over tid, har absolutt ingen forutsetning for å forstå hvor vondt og lammende det kan være.
Selv har jeg slitt med sosial fobi, panikkangst og depresjon i over 10år og har hatt litt psykiske problemer hele livet egentlig. Kjempet og kjempet til jeg ikke greide å gå på jobb lengre.
Det er mange som prøver knallhardt å holde seg flytende, men når man har valget mellom totalt sammenbrudd eller sykemelding så velger man helt klart det siste.
Problemet med NAV er at de ikke bryr seg om din livskvalitet, eller om du greier å ta deg av egne barn. RESTARBEIDSEVNE skal vris ut av deg, selv om det betyr at du blir stående helt alene i verden.
Ja, det ble litt mye om meg, men uansett lykke til fremover :-)
Det er ingen skam å være aktiv. Det er bare NAV som ikke skjønner hva som får deg opp av gjørma…
29. oktober, 2010 klokken 14:18
Det er flott at det er så mange som støtter deg. Kanskje de har lyst til å donere vekk litt av lønna si, slik at du kan få drive med ditt og slippe å jobbe?
Jeg har ikke særlig lyst, dessverre.
29. oktober, 2010 klokken 14:21
Det er tøft gjort av deg. Jeg synes synd på dem som sliter med psykisk helse eller har andre problemer. Stå på videre, du virker som ei koselig jente:) Håper du en dag blir helt frisk;)
29. oktober, 2010 klokken 14:27
Hei Roger Olsen!
Husker du Regine Stokke? Hun som blogga mens hun var kreftsyk? Og som senere ga tapt for kreften? Hun burde jobba sant? Ikke bare ligget der og blogga når hun kunne jobba? Late jenta!
Jeg håper faktisk du blir deprimert en gang snart. At du merker hvordan det er når sykdommen tar overhånd. Jeg håper du får det skikkelig jævlig. Og så håper jeg det går over, og at du får det bedre og at du kommer tilbake med med ydmykhet, respekt og forståelse for at folk sliter. Åh, du ville blitt et så mye bedre menneske av å gå gjennom et lite helvete, du og.
29. oktober, 2010 klokken 14:31
John John: Gå å spis en bolle og ta med deg den frekke kommentaren vekk herifra.
29. oktober, 2010 klokken 14:48
john john, du kan jo satse på at din del av skatten går til hoppbakker og motorvei. jeg for min del håper min skatt går til folk som gudrun; de som trenger det for en periode, og som er sterke og kule nok til å komme seg tilbake i arbeid etterpå, og som da bidrar med sin egen skatt tilbake til det FELLESKAPET vi faktisk utgjør
29. oktober, 2010 klokken 14:52
Kia, hvordan kan du sammenligne vondartet kreft med utslett og moderat depresjon? SYKT
Tenker heller sånn at når selv hun som var kreftsyk greide å gjøre omtrent like mye som en med utslett og moderat depresjon, så er det noen her som kanskje burde gå i seg selv……hm
29. oktober, 2010 klokken 14:56
Greit, man må rekne med negative / frekke kommentarer. Alle vet jo at det finnes smakløse mennesker her i verdenen. Godt voksne mennesker som sikkert aldri har blitt “voksne” men likevel som må rakke ned på denne jenta.
De er så trangsynte at de ikke engang greier å se sammenhengen i alt! 1. Du begynte å blogge før du ble syk. 2. Du skal ha masse skryt for alt det du har gjort for å bedre livskvaliteten din. 3. Jeg er veldig stolt av deg! 4. blir bare blaaablaa. Fordi alt det gode er nevnt før! Av meg og mange mange andre!
Ingen skjønner hvordan det er å stå frem slik. Det kreves en del baller for å gjøre det. Når man har blitt dårlig / feil behandlet SÅ lenge hva skal man gjøre da? Legge seg ned å grine og tenke at nå er alt tapt? Nei man setter hardt mot hardt. Hva har man å tape, virkelig? Det eneste man kan risikere er å få idiotiske følelsesløse kommentarer fra bite bitre mennesker. Vet dere, jeg synes nesten litt synd på dere. Jeg håper dere ikke går på en smell i livet og må ha hjelp fra NAV eller psykiatrien.
Jeg ser ikke noe empati / sympati i det kalde mennesker skriver her på dette innlegget. Bare husk de som skriver positivt og det gode her i livet. Hvis folk virkelig MÅ kommentere negativt og bruke helga til det, så be it.Da har du nådd frem til dem, haha. Snu det til noe positivt. Tenk så herlig det er at du faktisk irriterer dem så mye at de må sitte klistra til skjermen og skrive kommentarer på kommentarer.
Jeg må spørre hva i huleste har dere gjort for dette samfunnet som er så bra? Har dere noengang gjort noe for medmennesker eller løftet ei hånd? Har dere noengang gitt trøstende ord til noen som er langt nede? Skjønner dere hvordan det er å være konstant deprimert og føle at livet ikke strekker til og at man ikke er bra nok? Da hjelper det ikke at mennesker som dere kommer å rakker ned på jenta. Det dere hjelper til med da er 1. enten gjør dere henne sterkere ved å takle kommentarer som dette eller 2. dere bryter henne ned.
Alle er så opphengt i de 700.000 som er uføre i Norge? Dette handler om Gudrun! Klarer man å se på de enkelt tilfellene? Skal dere ta opp de 700.000 så ring NAV og grin der. Dette er Gudrun, dette er hennes sak, dette er hennes liv og ikke de 700.000 f.eks. Hun er en av de. Hver og enkelt er forskjellige mennesker med sine problemer.
Hvis det hadde vært med det at man kan “gå i skogen så blir du frisk” tror du ikke at vi “700.000″ gått i skogen om det hadde vært greia? Tror ikke folk at man har gjort sitt beste og det meste som kan gjøres før man i det hele tatt ender opp på NAV? Det er LITE kult og be om honnør billet på buss f.eks i en alder av 23. Det er LITE kult å være så ung og du vet at du kunne ha jobben om man GREIDE. OM MAN GREIDE DET og mestret det.
Dere negative skjærer faktisk alle under en kam (det var visst riktig skrevet?) Hvis man rett og slett ikke greier å se at det er ikke snakk om de 700.000 her nå eller og redde verdenen så la være å kommentere da.
“Hvis du går til behandling 4 ganger i uka, så har du fortsatt 1 full arbeidsdag til rådighet selv i det usannsynlige tilfellet at hver behandling varer 8 timer. Altså restarbeidsevne. Dere snakker så flott om mestring opp og i mente her. Skal man mestre arbeidslivet er det bare å hive seg ut i det, om en muligens forsiktig i starten. Det finnes f.eks. vernede bedrifter (som vel sikkert ikke er en politisk korrekt betegnelse lenger).”
Jeg tviler sterkt på at du noen gang hadde kunne hatt den viljen som jeg og mange har f.eks ved å gå 4 ganger i uka til behandling. Vet du hva som kreves for å gå til behandling å bearbeide alvorlige traumer? Hvis ikke, hold kjeft. Den jobben Gudrun gjør er enestående. Hun har bedt om hjelp men ingen er der for henne. Det hun gjør er kjempe bra! Fortsett med det! Om man tegner litt i fritiden, trener eller blogger så er det ett fett! Alle har sitt for å overleve her i livet, som ting man må gjøre! Man trenger påfyll og jeg er sikker på at det å skrive, trene og tegne gir Gudrun påfyll. Hvorfor gi opp det bare fordi man trenger hjelp fra NAV? Igjen, man skal vel sitte i en sofa, “dø sakte” og ikke gjøre noe! For det hadde jo vært så mye bedre! Nei man trenger positiv påfyll og om ingen andre greier å gi en noe positivt så kjemper man selv for å gjøre det man liker. Det har ikke noe å si om det er 1 time om dagen eller 4! Et fett!
Å ha en forpliktende jobb når du er i en slik situasjon ødelegger mer enn hva man aner. Enten det er 1 dag i uka eller noen timer. Hvis man ikke greier det å er 100%ufør så er det bare sånn!
Ingen vil være i en slik situasjon. Man vil ha det bra. Man skal ikke trenge å forsvare seg eller bli møtt med slike stygge kommentarer menmen heldigvis er det mye godhet i folk også.
Alt som kreves er litt empati, litt innsikt men ikke alle har disse “evnene” trist men sant. de vil alltid finnes.
29. oktober, 2010 klokken 15:04
jeg sammenligner ikke depresjon og kreft. jeg sammenligner to situasjoner hvor mennesker av ulike grunner ikke kan jobbe, men blogger.
29. oktober, 2010 klokken 15:12
Jeeeez! Det er synd å si det, men dette er grunnen til at jeg alltid opptrer anonymt på nettet. Helt siden ’98 har jeg gjort det, og kommer aldri til å slutte heller.
Men det er ikke poenget, poenget her er at NAV er en gjeng idioter med et alvorlig tilfelle av Tunnelsyn. De ser på seg selv som eksperter på alt, og nekter å høre på leger, eksperter og sunn fornuft.
Jeg måtte selv sloss i 2 år for å få støtte til spesialsåler til min datter på 5 år. Selv etter utallige ekspertuttalelser nektet de. Ikke før saken kom til absolutt høyeste hold fikk vi medhold. Sykt.
Nei, stå på Gudrun! Vi støtter deg 100%! NAV – skjerp dere!
29. oktober, 2010 klokken 15:13
Hvis du skal sammenligne de to situasjonene, må du jo ta i betraktning at den ene er vesentlig sykere enn den andre? Eller er ikke det så viktig kanskje? Enten så sidestiller du de to med tanke på hvor mye de klarer å gjøre i forhold til hvor syke de er (som isåfall blir ganske pinlig for Sigrun om hun ikke klarer å gjøre mer enn en som er dødssyk med kreft), og hvis ikke det er det du prøver å gjøre med argumentet ditt, hva er så vitsen med å bruke det som argument om sakene ikke kan sammenlignes?
29. oktober, 2010 klokken 15:15
Hvem har vel ikke hatt det tungt i perioder?
At man sliter litt i en alder av 23, og så skal man få statstøtte resten av livet – eller til man selv synes at man er frisk?
Det blir for lettvint.
Noen kriterier må man faktisk ha.
29. oktober, 2010 klokken 15:22
Mt, jeg skjønner at du ikke tar poenget mitt, så her kommer det, sakte: Dersom NAV kan stille seg over fastlege/spesialist med henvisning til at søker har en blogg, må dette gjøres gjeldende for alle som både er syke og blogger.
At det for oss framstår som helt koko og urimelig å skulle kreve dette av Regine Stokke er fordi vi kjenner diagnosen kreft, og vet hva denne grusomme sykdommen krever av folk. Dette vet legene, NAV og oss. Men dette er en MEDISINSK vurdering, og ikke opp til oss eller NAV å avgjøre. Dette må også gjelde andre medisinske vurderinger. Hverken vi eller NAV kan stille oss over legenes medisinskfaglige vurdering.
29. oktober, 2010 klokken 15:23
John john: LEGENE har kriterier for dette. Leger, psykiatere og andre spesialister.
29. oktober, 2010 klokken 15:52
En annen ting mange her glemmer er at Nav ofte overprøver leger og driver med type tvangsmetoder som man finner i land Norge ikke vil sammenligne seg med. Men som man allikevel imøtekommer for å spare penger.
Jeg kjenner ikke Gudrun sin sak, men jeg kjenner tankegangen til den sittende regjeringen som ikke lenger kan kalle seg et sosialdemokrati, men heller et aristokrati eller lett-kommunistisk regjering.
Når en fra før feilstyrt etat begynner å forfølge folk så begår de et grovt overtramp og en svært alvorlig synd, nemlig den strukturelle. Det som bedrøver og samtidig bekymrer meg mest, er at det er flere som har kommentert som faktisk oppfordrer og oppmuntrer til slik personforfølgelse.
Forstår dere egentlig hvor alvorlig og galt det er?
29. oktober, 2010 klokken 16:46
eg kjenne eg blir heilt oppgitt.. kati ska psykisk sykdom bli likestilt med somatisk sykdom? du kan ver lika ufør når du e deprimert som om når du har hatt et beinbrudd.. Eg e fullt klar øve at NAV har ein vanskelige jobb som det e, men det e alikavel ikkje akseptabelt å begrunna et avslag med at hu blogge…
Stå på Gudrun! Eg støtte deg! <3
29. oktober, 2010 klokken 16:55
Hei Gudrun!
Jeg har selv AAP gjennom nav, og fikk rett og slett sjokk når jeg leste saken din i Dagbladet… Jeg er selv 24 år og har en sykdom som gjør at jeg må ha økonomisk hjelp for å klare meg. Men jeg betaler da skatt for det, og jeg får ikke et rødt øre for mye utbetalt, for å si det sånn! Så jeg skjønner deg, og blir rett og slett skremt når jeg leser hva slags behandling du har fått fra NAV… Du har all min støtte, Gudrun, og jeg skal følge bloggen din fremover. Og vil gjerne bli kjent med deg :)
Hilsen og smil fra meg :)
29. oktober, 2010 klokken 17:06
Jeg blir rett og slett frustrert.
Til deg først Gudrun: STÅ PÅ! NAV vet ikke alltid sitt eget beste, og NAV Sagene er også beryktet for ikke å alltid gjøre god arbeid.
Jeg vil også foreslå at du tar kontakt med noen foreninger som kjenner til problemene dine og få de til å anbefalle en advokat som kan hjelpe deg med dette.
Siden en NAV ansatt har funnet det for godt å trakassere deg på sin fritid viser også hvor god arbeidsmoral NAV har, og dette burde du ta videre. Send gjerne en klage på han, for slik han har drevet på i bloggen her har han ikke lov til!
Ønsker deg masse godt videre og kommer til å tenke mye på deg!
- Silje
29. oktober, 2010 klokken 17:14
Hei Gudrun. Jeg vil bare sende deg noen oppmuntrende ord, kan tenke meg at det er tøft å være i Dagbladet og få mye negativt grums fra anonyme kommentatorer. Håper du klarer å ikke ta deg nær av det folk skriver. Blir stadig forundret over hvor ufine folk kan være når de får lov til å være anonyme. Jeg er i innspurten av legestudiet og har møtt mange pasienter som ikke kan være i jobb av ulike årsaker. Det er legen som bestemmer når folk ikke er arbeidsføre, og de fleste av de uføre skulle gjerne hatt en jobb å gå til. Det handler jo ikke bare om penger til å leve av, men utfordringer, en følelse av å være til nytte, sosial omgang og mange flere aspekter. Jeg tror det er svært få som synes det er fantastisk å gå hjemme hele dagen uten noen krav og forpliktelser (selv om alle selvfølgelig setter pris på det i kortere perioder – det er jo det som er så herlig med ferier ;)) At anonyme mennesker i kommentarfelt – med begrenset kjennskap til både dine plager og medisinsk kunnskap generelt – både stiller spørsmålstegn ved legens vurdering av din arbeidsevne OG tillegger deg egenskaper de ikke har grunnlag for, sier vel mer om dem enn om deg. Dessuten er det jo fantastisk at du klarer å ta så stort ansvar for din egen helse som du gjør, hadde man innført forbud mot trening for de som var uføre eller på AAP, hadde mange færre klart å komme seg tilbake i jobb. Skal vi innføre forbud mot annen form for behandling også da?
Ønsker deg lykke til videre, Gudrun. Håper inderlig at du bare ler av kritikerne, og at du heller bruker energien din på å fylle livet ditt med positive og helsefremmende hobbier, slik du gjør nå.
Mange klemmer!
29. oktober, 2010 klokken 17:14
Herreguuuuuud! ROGER nå må du SKAMME deg!
“Ingen som skriver om de fornøyde kundene” ???
Jeg jobber som frisør og kan ikke huske å ha sett artikler om de EKSTRA fornøyde kundene mine, men om jeg hadde nekta å klippe de derimot..?
Du burde tenke deg litt om før du pløser ut med intetsigende kritikk mot Gudrun og for faen tørke av deg den ufordragelige bedrevitenheten din i samme slengen.. ærsj!
29. oktober, 2010 klokken 17:18
http://vgd.no/samfunn/aktuelt/tema/1608815/tittel/jente-ikke-stoette-fra-nav-pga-blogg/innlegg/29466840/
En som syns Gudrun ALDRI bør bli lege…latterlig! Blri vel slettet det her nå….KRYR av tråder om deg rundt om… så nå blir det vel oppfeiting med taco på lørdagskvelden og anti-depressiva til dessert ja! lykke til…patetiske jente!
29. oktober, 2010 klokken 17:32
Stå på Gudrun! Du har min fulle støtte. Har selv vært i klammeri med NAV da jeg fikk prolaps i ryggen og absolutt ikke kunne jobbe, kunne nesten ikke stå oppreist. Men det mente NAV var tull da jeg fint kom meg på fysioterapi timer med trening. Etter mye om og men gikk det min vei og jeg håper inderlig det vil gjøre det med deg og din sak også! :)
29. oktober, 2010 klokken 17:43
Fu sletta kommentaren min. Men all forskning viser at å være utenfor arbeidslivet gjør deg mer psykisk syk. Jeg har lest om oppveksten din. Mye flytting hit og dit. Kom deg i arbeid og bli frisk!!
29. oktober, 2010 klokken 18:20
sukk.. blir helt matt.. dette har blitt til en “konkurranse” for enkelte personer.. om å gjøre å grave og finne detaljer om Gudrun som de kan “bruke mot henne for å få frem sin sak” og samtidig hevde seg med å slenge dritt.. er det på tide å skjønne at dette er en ordentlig person nå? med følelser.. om dere har så god tid, kan dere vel heller prøve å sette dere mer inn i hvor mye tid som egentlig går med på denne bloggen, og slutte å synse om hvor mye tid dere TROR hun bruker..
29. oktober, 2010 klokken 18:31
http://vgd.no/samfunn/aktuelt/tema/1608815/tittel/jente-ikke-stoette-fra-nav-pga-blogg
hehe.. litt mindre sympatierklæringer på litt mer “nøytrale” sider ja….
btw.. har du et kontonummer… jeg ønsker å overføre deg månedlig bidrag på 20 000 kr så du kan få tegne, drive blogg, bli lege etc.. samme tilbud gjelder alle andre… bare oppgi kredittkortnummer, utløpsdato og passord,
takk
jeg er glad for å kunne være til hjelp
hilsen en som syns det er mer spennende å SVINDLE FOLK DIREKTE enn å svindle folk INDIREKTE VIA STATEN
29. oktober, 2010 klokken 18:40
Mitthjerte skrev: “Jeg tviler sterkt på at du noen gang hadde kunne hatt den viljen som jeg og mange har f.eks ved å gå 4 ganger i uka til behandling. Vet du hva som kreves for å gå til behandling å bearbeide alvorlige traumer? Hvis ikke, hold kjeft”
Du trives i offerrollen skjønner jeg. Det krever åpenbart ikke mer enn at du har tid og krefter igjen til å fjase på nett. Det er tid og krefter du like gjerne kunne brukt på å gjøre nytte for deg.
29. oktober, 2010 klokken 18:42
“du kan ver lika ufør når du e deprimert som om når du har hatt et beinbrudd.. ”
Hvorfor i all verden skal man bli ufør av et beinbrudd? Man trenger ikke sykemeldes en gang, man kan få tilrettelagte oppgaver. Det samme gjelder psykiske lidelser.
29. oktober, 2010 klokken 18:44
Hei Gudrun- satt en kopp kaffe i halsen når jeg leste dagbladet på jobb i dag. Jobber selv i NAV, men har aldri vært borti saker hvor vi avslått pga. blogging. Vi i NAV forvalter jo en tredjedel av statsbudsjettet og det svindles for ca. åtte milliarder kroner i året. Men at du, en ung jente som ikke akkurat har stappa i seg dop o.l. ikke skal få penger, synes jeg er merkelig. Jeg jobber ikke med AAP, men hadde et lignende tilfelle i en uføresak (blogging), men man må jo huske på at det som skrives på slike blogger ikke nødvendigvis representer virkligheten. At man kan bli mistenksom er en ting, men når man sitter med div. spesialistuttalelser og annet må man jo stole på de. De kunne jo ha sendt deg til en NAV spesialist eller sendt saken din til en rådgivende lege heller enn å gå ut ifra bloggen din.
Håper det ordner seg for deg! Jeg har heldigvis aldri vært så syk at jeg har trengt hjelp fra det offentlige.
29. oktober, 2010 klokken 18:50
Hoy hoy.folk slutter ikke å fornekte seg gitt…Folk som selv ikke har vært i nærheten av å være psyk. på noen måte har bare ikke anelse om hva de pokker meg lirer ut av seg her. Skaff deg en depresjon før du uttaler deg. Pretty please with sugar on.SÅ kan du uttale deg,og se om du synes kommentaren din her var særlig passende…
Til de som mener at hun må tåle kritikk: da bør jaggu meg Roger tåle det også,siden han uttaler seg i det offentlige rom ;)
En ting til: selv millioner av mennesker i verden har det verre enn deg,betyr det da at du blir fritatt fra dine egne problemer? Jeg har selv bulimi,og selv om folk sulter i afrika så forsvinner ikke min bulimi sånn just like that…Just as you know liksom..
Og hvor blir det av NAV sine uttalelser her? Da mener jeg ikke Roger som ikke vet om han er ansatt eller ikke…han skriver jo begge deler..man blir jo så klart litt forvirret over hva han egentlig mener…
Jeg lurer nemlig på om det i det hele tatt er lov å bruke en blogg som avslag på en sak…det er jo det de har slengt i fanget på henne og begrunnet det med…
Oh,en ting til: hvorfor er det så forferdelig mange i Norges land som har så store problemer med NAV om alt der var så fryd og gammen? Ja,jeg bare spør…
Og betaler vi ikke skatt opp og ned i mente gjennom gud veit hvor mange år,nettopp for å få igjen litt goder for det?? Jeg bare spør…igjen,fordi jeg er nysgjerrig av natur..my appology hvis noen tar det ille opp…
Gudrun,you rock my socks off.
kudos til deg,ikke gi deg i denne saken,og hvertfall ikke la hverken NAV eller de som har så sterke meninger om ting de ikke har et fnugg av peiling på.
<3
29. oktober, 2010 klokken 19:05
Er det sånn at nervevrakene har monopol på å mene noe som helst fordi de er nervevrak? Sitter dere bare på hverandres blogger hver dag og konkurrerer om hvem som er psykest og later som om dere trøster hverandre? Høres lite konstruktivt ut.
Det er i hvert fall futt nok i hendene til å bruke tastaturet på diverse blogger, hvorfor kan ikke de samme hendene brukes på et kontortastatur?
29. oktober, 2010 klokken 19:12
Mange innlegg er langt under beltested. Skjerp dere folkens. Anonymitet er ikke synonymt med mobbing. Klart dere kan være uenig i sak, men et minstekrav er å opptre saklig.
29. oktober, 2010 klokken 19:14
Du burde skamme deg om og søke uføretrygd når du bare har urticaria og litt deprisjoner for guds skyld det er utslett likt når man tar på litt brennesle men det burde ikke forhindre deg fra og jobbe.
Selv har jeg gått igjennom en rekke cellegift og kortison behandlinger er alvorlig syk siden jeg var 16år noe tydeligvis du ikke er som kan trene , blogge , holde deg stort sett i aktivitet noe jeg bare drømmer om og ha energi til.
Tror nok den journalisten bare er litt glad i runde jenter og derfor skrev han denne latterlige artikklen dette er jo bare morsomt og lese du har ingen ekte grunn til og klage men du sutrer og griner ja stakkars deg lol.
29. oktober, 2010 klokken 19:24
påsan: er du nå så sikker på at det å sitte på et kjedelig kontor noe alle vil?? Jeg er psyk. syk,og jeg jobber,men aldri verden om jeg kunne tenkt meg å sitte på et kontor,bare sånn for å “bruke” hendene mine på et tastatur liksom…
Og nei,jeg sier heller ikke at det er bare “nervevrak” (lite voksent uttrykk å bruke by the way…kommer du ikke opp med noe bedre?)Men det sies over her at Gudrun må tåle kritikk,og en annen luring sier at det er synd på Roger fordi han kommenterer,så det må HAN også finne seg i ;)
ROGER: HVOR I ALL VERDEN HAR DU GJORT AV DEG DA? HAN DU BRUTT SAMMEN OG FÅTT EN PSYKISK KNEKK? Du kan kanskje sykemelde deg nå,og søke hjelp fra Nav…(ja,nå fikk jeg også lyst å være barnslig)
29. oktober, 2010 klokken 19:28
Jeg fatter meg ikke på Påsan, John john og Kåre m.fl., deres innlegg forteller hvertfall meg at dere ikke har kunnskap om medisin og psykiatri. Å skrive(på blogg eller papir) kan for mange være en form for egenterapi som hjelper på veien “Opp og frem”.
Ellers kan jeg si at Nav ikke har lov å basere et avslag ut fra en blogg, så vedtaket er rent juridisk feil.
Jeg råder Nav Sagene til å snu 180 grader i denne saken for jeg lurer på hvilken § i folketrygdloven dere vil bruke for å forsvare et avslag.
Om det er riktig at det ble sendt med masse Blogg-innlegg med avslaget på AAP-søknaden vil jeg påstå denne saksbehandler har gjort seg skyldig i “Grov uforstand i tjenesten” hvilket faktisk er oppsigelsesgrunn!
Og til alle saksbehandlere i Nav vil jeg minne på at §11-5(vedtaket for innvilgelse eller avslag) er en del av brevet som sendes ut sammen med §11-13(vedtaket om AA-penger. TENK DERE GRUNDIG OM!!!
Til deg Gudrun: STÅ PÅ!!! OG IKKE BRY DEG OM DE KUNNSKAPSLØSE!!!
Sven, Nav-ansatt
29. oktober, 2010 klokken 19:35
“påsan: er du nå så sikker på at det å sitte på et kjedelig kontor noe alle vil?? ”
Det er ikke en menneskerett å jobbe med akkurat det man vil, men vårt samfunn er altså basert på at de som kan jobbe skal jobbe. Det er ikke 700000 mennesker her i landet som ikke kan jobbe.
29. oktober, 2010 klokken 19:37
maja: du klarer sikkert å komme deg ut å gå deg en tur du også,cellegift og kortison er tydeligvis ikke noe problem for deg siden du klarer å sitte her å kommentere,da klarer du nok å komme deg ut en tur også.
Og hva faen mener du med å kalle Gudrun for “rund”??? uforskammet!! Go get a life!!
Sven: AMEN! WORD! EID! Håper som sagt noen (andre) fra NAV kan pelle den loslitte ræva si inn her og gi sin forklaring her…again: pretty please with sugar on come and do that!!
29. oktober, 2010 klokken 20:55
påsan: klart det ikke er en menneskerett å jobbe med det man vil,det er jo ikke det jeg mener da.Jeg svarte bare på det eksemplet du brukte ;)
Det er en ting som slår meg her…er det ingen som tenker på at dere drar alle over en kam her? Noen mener visst at Gudrun skal være med i den gruppen av mennesker som VIL gå på AAP…Hvem i helvete VIL leve at penger fra sosialen og NAV? Hvem vil vel ikke jobbe og tjene penger? få en god lønn,få feriepenger,og kanskje få igjen på skatten? hvem vil vel ikke det,framfor å få noen lusne hundrelapper om dagen som man får i dagpenger f.eks?
Jeg trodde alle tjente på å få folk skikkelig friske,sånn at de kan komme seg i jobb og unngå å få tilbakefall,og gå ut i flere sykemeldimgsperioder senere..men neidasann…det vil nok være for dumt ja..
29. oktober, 2010 klokken 21:00
Relply (Påsam og Jofrid):
Jeg vil først å fremst påpeke for jofrid og påsan at vi lever i et vestlig velferdsamfunn. Er ikke ett av grunnprinsippene i den sosialdemokratiske folkevalgte regjeringen i Norge “Rettferdighet, et samfunn med mindre klasseskiller, og likestilling”? Da er det jo også et poeng å ta utgangspunkt i disse aspektene. Jeg synes derfor at det blir vell motstridende å komme med uttalelser/påstander som ikke forholder seg til For; skal det være slik at når du sitter i den posisjon at du faktisk har den helsen som kvalifiserer deg til å kunne ta del i arbeidslivet, ja da har du plutselig all rett til å kommentere og argumentere mot personer som ikke er i samme posisjon som du ? Jeg vil gjerne tro at dere ville hatt de samme meningene vis dere var i samme posisjon som vedkommende, men det er nok ikke slik. Så har dere da noe som helst grunnlag for å kommentere helsen til vedkommende basert på et generelt grunnlag? Ja, det er nok flere i Norge som utnytter velferdsordningen i Norge, men dette gir dere jo ikke grunnen til å definere vedkommende som en av “snylterne”?
Så Jofrid og Påsan, kan dere med hjertet på hånden si at dere hadde skrevet kommentarene til jenta over vis dere hadde vært i hennes posisjon ? Dessuten ser jeg ikke at noen av dere har noen som helst kvalifikasjon til å kommentere uttalelsene fra vedkommenes lege ?
Over til et annet tema som jeg synes kanskje er det viktigste aspektet i saken; mener dere virkelig at denne jenta blir friskere av å syte på en blogg over hvor forferdelig livet er ? Er det kanskje ikke litt mer logisk at en person som prøver å komme seg opp på bena burde på denne støtten?
Jeg lurer også på hva dere definerer som en syk person ? Er det en person uten noen som helst livskvalitet? Er det en person som sitter grønnsak hjemme i sofaen sin og håper på å dø ?
I stedet for å henge seg opp i symtomer som dere ikke har noen som helst medisinsk erfaring til å utale dere, kan dere jo heller prøve å bidra til samfunnet på en positiv og kunstruktiv måte, som dere tydeligvis er meget flinke til.
29. oktober, 2010 klokken 21:01
Jeg kjenner ikke Gudrun eller saken hennes, men det ser ut til at folk glemmer i diskusjonens hete at vedtak fra NAV ikke er fattet i denne saken. Gudrun har fått brev fra NAV med anmodning om å komme med en uttalelse i saken, før et endelig vedtas fattes (dette oppgis i artikkelen på Dagbladet.no). Hun får komme med sine innspill der, og så avvente NAVs vedtak. Lovens krav må være oppfylt, og det er klart viktig for NAV og rettsikkerheten til brukere m.m. at vurderingene deres kan etterprøves rettslig.
29. oktober, 2010 klokken 21:08
Som befolkningen forøvrig, så må en syk kunne ha hobbyer. Og selvsagt bør man kunne fortsette å blogge, selv om sykdom oppstår. NAV skal sannelig få litt å gjøre om de vil gi avslag på ytelser fordi noen bruker tid på nettet (les facebook osv).
Nettet, som gir mulighet for dem som ikke kan komme seg ut i bokstavelig forstand, en mulighet til likevel å “komme ut”. Å “stenge” denne muligheten for kontakt med andre, er å fjerne en viktig bit av det sosiale for mange som ikke ellers kan delta som andre.
29. oktober, 2010 klokken 21:22
Kjære Gudrun. Ville bare si tusen takk for at du orket å gå til avisa med dette. Det er noe jeg selv har tenkt på mange ganger, men aldri har hatt mot/guts til å gjøre. Som du sier; “En 23 år gammel jente synes ikke det er gøy, eller tilfredsstillende å måtte på hjelp fra NAV”. Jeg har selv vært (og er) i en liknende situasjon som deg. Da jeg ble totalt overkjørt og urettferdig behandlet av NAV orket jeg ikke å stå fram i avisa selv om jeg ønsket det. Da er det rørende og godt at noen faktisk tar den støyten!
Nå er jeg så heldig å få innvilget AAP, men stigmatiseringen fra samfunnet føler jeg på nesten hver eneste dag. Jeg finner kommentarer om at uføretrygdede er late og snyltere utrolig sårende og det går hardt inn på meg. De aller aller fleste gjør bare så godt de kan! Og det er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at du også gjør. Håper du snart blir frisk fra utslett og depresjon og får kommet i gang med det livet du egentlig har lyst til å leve!
29. oktober, 2010 klokken 21:41
Jeg tror noen tenker at det at man i det hele tatt gjør “noe” under en sykdomsperiode, enten det er å lese en avis, gå en tur, eller skrive noen tanker ned og klikke “publish”, – uproblematisk kan omsettes direkte til et ansvar utført hver dag fra kl. 10.14 – 11.02.
Det jeg har vært stolt over ved Norge er hensynsfullhet vist mennesker som trenger det, som ble lovfestet litt etter litt. Kanskje vi har glemt å være takknemlig for verdien i hensynsfullhet, siden vi ser ut til å fjerne den nå, litt etter litt?
29. oktober, 2010 klokken 22:15
Mange som kommenterer på nettet, spesielt i dagbladet og nettavisen, virker fullstendig blottet for empati. De kommer med uttalelser i hytt og pine uten å vite mer om saken enn de få linjene som gjengies i saken. Jeg kjenner ikke deg og har faktisk ingen anelse om hva du går gjennom.
Jeg ville egentlig bare si at jeg føler du blir forferdelig urettferdig behandlet. Jeg håper du ikke tar deg nær av “internett-mobberne” og at du snart får det bedre. Husk at nettkommentatorene ikke nødvendigvis sier noe om virkeligheten. De representerer absolutt ikke et tverrsnitt av folket, men er kanskje mennesker som føler en slags makt i å komme med korte og tabloide meninger på et debattforum for så å se hvor mange stemmer de får.
Lykke til og god bedring!
29. oktober, 2010 klokken 22:42
{Nøstet tråd} Jonfrid sa: Hvordan får man forresten gode karakterer på Bjørknes med en depresjon? Selv har jeg vært deprimert og greide ikke å gjøre en dritt ila 6 mnd, men kanskje det var en ordentlig depresjon og ikke et anfall av latskap, hva vet nå jeg.
Liseliten sa: Forresten. “Hvordan får man forresten gode karakterer med en depresjon?” Ooooisann…Her skjærer man alle over én kam og lever på uvitenhet og myter……
Jonfrid spør: Og “Liseliten”, fortell meg hvordan man får gode karakterer med en depresjon?
*
Jeg sier ikke at jeg har noen svar på det, jeg sier at det er å skjære alle over én kam å mene at man ikke kan få gode karakterer når man har en depresjon. Selvfølgelig kan man det. Det er klart man blir tiltaksløs og generelt sett har vanskelig for å møte hverdagen når man er deprimert, men folk er forskjellige. For noen ligger det naturlig, noen er så heldige å lære raskt og ta til seg kunnskap lettere enn andre. For noen kan det å lese være en virkelighetsflukt i seg selv. At man er deprimert betyr alldeles ikke at man trenger å komme ut med dårlige karakterer, det er noe av det dummeste jeg har hørt.
29. oktober, 2010 klokken 22:48
Har ikke lest gjennom alle kommentarene her, så beklager hvis jeg gjentar det noen andre allerede har sagt.
Men først av alt: Jeg føler med deg Gudrun. Jeg hadde klikkket hvis alle plutselig hadde hatt en mening om HVOR syk jeg var og hvor fortjent jeg var til å få penger fra NAV – dersom de aldri faktisk hadde snakket med meg. Jeg tror på deg når du sier at du ikke vil dette, og trenger bare litt økonomisk støtte til du kommer deg på beina igjen. Så jeg håper NAV nå tar deg alvorlig, og at du snart føler deg bedre! :)
(Og LOL til Roger Olsen. Ustabil type.)
Jeg ser mange fokuserer på at for mange er uføre her i Norge, og mener årsaken er at leger er for snille når det gjelder erklæringer. Har noen av dere tenkt på at det faktisk bare ER en stor andel mennesker her i Norge som er for syke til å jobbe? Man kan på mange måter si at Norge er ett av verdens beste land å bo i, men allikevel sliter alt for mange med både psykiske problemer, livsstilssykdommer og andre kroppslige plager som godt mulig stammer fra for mye stress og psykiske belastninger. Så jeg tror ikke at nordmenn er late og liker å sitte på rævva, men jeg tror det er noe i samfunnet vårt som gjør at vi generelt sliter, har det vondt og blir utbrente. Det er sannsynligvis en kompleks årsak til dette, som er satt sammen av flere faktorer. Men en del av problemet er vel akkurat det som kommer frem i denne saken: Et bittert, innsnevret og fordømmende syn på andre mennesker, og et jantelov-inspirert ønske om å tråkke andre ned i sørpa.
Det var alt jeg ville si.
29. oktober, 2010 klokken 22:53
Jonfrid: Jeg har også fått brukbare karakterer om jeg har vært deprimert. Fikk til og med A i middelalderlatin da jeg var langt nede og knapt sov.
29. oktober, 2010 klokken 23:24
Må også slenge med meg med i dette med skolegang:
Jeg var i en av mine sykeste perioder mens jeg studert og fikk meg en bachelorgrad ;)
29. oktober, 2010 klokken 23:43
Først av alt så vil jeg bare si at jeg ikke aner om du Gudrun egentlig fortjener noe penger fra NAV. Vi har strengt tatt bare din side av saken her og du kan dokumentere…eller “dokumentere” akkurat det som passer deg uten at NAV har lov til å ta til motmæle.
Jeg støtter deg i din sak… men ikke ubetinget. Det er forutsatt at du faktisk trenger tjenesten fra NAV. De som trenger det skal selvsagt få hjelp.
Mest ekstremister på denne kommentarsiden skjønner jeg. Mange med mye peiling, men som beviselig går ut over hva de har peiling på… og jeg ser eksempler fra begge leirer. Begge leirer ber den andre om å tenke litt kritisk uten å kanskje følge egen lære.
Jeg synes det er smakløst å gå inn på ett kommentarfelt og fortelle Gudun hvor frisk hun egentlig er. Det er vel kun henne… kanskje legene… kanskje NAV og hennes nærmeste som vet noe som helst om. Kan gjerne kommentere på generelt grunnlag… og det har jeg tenkt å gjøre.
Til dere som støtter henne 100% og fullt ut… i prinsippet så er ikke dere noe bedre enn de som stiller seg kritisk til om Gudrun er så ufør som hun påstår hun er. Dere har faktisk akkurat like lite belegg for deres støtte som den andre siden har for sin kritikk. Jeg ser for all del ingen problemer med å ytre sin støtte i dette… men å gå totalt i strupen på de som er kritisk er vel kanskje litt vel dobbeltmoralsk.
Ja, Gudrun har erklæringer fra leger og spesialister. Jeg vet av ett par leger som jeg er temmelig sikker på at jeg skulle klart å lurt til å gi meg en eller annen diagnose. Hvor mange leger besøkte Gudrun før hun fikk det som hun “ville”? Jeg vet ikke… hun kan fortelle, men jeg vet fortsatt ikke. Men jeg vet det er de som skifter leger til de finner noen som gir de den diagnosen de ønsker… og jeg vet en del får det til også.
En annen ting… en del av kommentarene går på at NAV ikke har folk med medisinkunnskap og de er jaggu bra frekke som overprøver legene sine attester. Er det noen av dere som er klar over at NAV benytter seg av leger for å etterprøve attester. Dersom noen saksbehandlere synes legeattesten er litt snodig… at vedkommende har så vondt i ryggen (iflg lege) etter en nerveskade at han/hun ikke kan stå oppreist… men driver med klatring fordi det er lystbetont… da kan saksbehandleren spørre en av deres leger om denne diagnosen er riktig.
Så ja, NAV kan få uttalelser på diagnosene… så en legeattest er ikke en garanti for at en får det som en vil gjennom NAV, og det bør det heller ikke være.
Jeg kan også se at når enkelte brukere benytter anledningen til å fortelle saksbehandleren at han/hun er en verdiløs dritt og fullstendig idiot…ja… jeg kan ikke se for meg at slik øker motivasjonen til å gjøre det lille ekstra for å hjelpe heller.
Personlig så mener jeg at NAV burde skaffet seg de beste legene innen forskjellige felt… gitt de lønninger som de ikke kunne sagt nei til… så kunne de gått inn i mange saker og etterprøvd flere legeattester og fått lukt ut de mange useriøse legene som gir legeattester over en lav sko. Jeg tror samfunnet hadde tjent godt på det. Som skatteyter så er jeg voldsomt provosert over de som ønsker å se hvor langt de klarer å lure velferdssystemet og regelrett stjele penger fra vår felles kasse.
Mine skattepenger må gjerne gå til de som virkelig trenger det, men dersom en bare klarer å jobbe tre dager i uken… ja, så jobb tre dager i uken.
Men problemet er også tosidig selvsagt… NAV er ikke nødvendigvis lett å ha med å gjøre. Mangelfull opplæring, endring av systemer, stor gjennomtrekk av folk, høy arbeidsbelastning… i tillegg så gjør systemet at det kan være lett å falle mellom stoler. At saksbehandlerne ikke har verktøy til å hjelpe noen de ser virkelig trenger hjelp.
Har du litt restarbeidsevne som du ønsker bruke… kanskje jobbe en dag i uken… ja, da skal du jaggu straffes for det også. Lønner seg ikke.
Slik jeg har det så har NAV svært mye å rydde opp i. De bør skaffe seg litt mer letthånderlige systemer, mindre byråkrati… de bør få større muligheter til å gjøre kontroller på leger og brukere for å få bukt med den utstrakte misbruken…og ikke minst slik at de lettere kan gi hjelp til de som trenger det… og ikke minst den hjelpen de faktisk trenger.
30. oktober, 2010 klokken 01:56
Jeg synes det er så selvmotsigende, jeg. I Kari Jaquesson-debatten ropte man høyt om folk som ikke tok ansvar for egen helse. Men når vi ser en person som faktisk gjør det, som gjør de tingene man vet er lurt å gjøre (eller prøve å gjøre) når man er deprimert, så blir det brukt mot henne?
Der jeg har jobbet i psykiatrien pushet vi veldig for at folk skulle komme seg opp av sengen. Tur ut i frisk luft og dagslys var en viktig del av behandlingsopplegget. Å ikke isolere seg var også viktig (med mindre man var psykotisk og trengte skjerming). Vi hadde egen ergoterapeut ansatt for å få i gang kreative sysler. Dette er ting vi vet hjelper. Og til vedkommende som tilsynelatende tror “moderat deprimert” er det samme som “bare litt trist”: Vi hadde også folk innlagt med depresjon som scoret innenfor moderatdelen av skalaen på testen. Moderat depresjon kan være tøft nok det, altså.
Så hva har egentlig Gudrun dokumentert i bloggen sin? Jo, at hun prøver. At hun tar ansvar og samvittighetsfullt jobber så godt hun kan med å bli bedre. Og med kunnskapen om at hun har en moderat depresjon sier det oss også at hun gjør en sabla stor innsats for å bli bedre også. Hun har dokumentert at når/hvis hun blir “ansatt av NAV” så vil hun ta jobben sin på alvor. Rehabiliteringsjobben. Så da blir jo spørsmålet dette: Er NAV Sagene kun interessert i å “ansette” folk for å være så syke de kan bli? Eller er de interessert i å “ansette” folk til rehabilitering?
Og ville de gjort det samme om Gudrun gjorde anbefalte ting, som å gå turer etc., etter et hjerteinfarkt, eller er det bare når det kommer til psykisk helse at de snur fullstendig opp ned på situasjonen og bedyrer at innsats for å bli bedre er det samme som å ikke trenge rehabilitering? Ville de ha filmet pasienter på Sunnaas i smug og brukt treningsøktene deres mot dem? Skjønner ikke NAV Sagene rehabiliteringskonseptet?
Jeg har ikke sett at Tegnebutikken har vært åpen på lenge. Men om det skulle være det: Nå har vi jo dette nye systemet med innsending av meldekort for alle som mottar AAP av NAV. Noe av begrunnelsen for å innføre det var jo at man skulle kunne registrere eventuelt arbeid. Så hva er problemet? Går det ikke an å ha litt ydmykhet for spesialisters kompetanse og innvilge AAP for rehabilitering og så gjøre en avtale om at Gudrun logger eventuelle arbeidstimer når hun har kapasitet til det? Skulle ikke Arbeidsavklaringspenger sørge for en bedre tilpasning for den enkelte?
Jeg har overhodet ikke noe imot at “mine skattepenger” skal gå til folk som jobber så samvittighetsfullt i forhold til egen rehabilitering. Faktisk synes jeg det er en fin ting at det gjør det. Det virker helt mot alle intensjoner om å få de som kan det tilbake i arbeid at man skal ha et system som belønner passivitet og straffer initiativ for egen tilfriskning.
Gudrun: Jeg er overbevist om at du ville ha fått high five og “godt jobba” av samtlige psykiatere og psykologer jeg har jobbet med. Du gjør jo faktisk en kjempejobb for å bli bedre. Det er helt tullete at det skal brukes imot deg. Virkelig.
30. oktober, 2010 klokken 02:41
vet at jeg ikke har noe med denne saken å gjøre… men drit i det
Roger Olsen; kommer til å sende en klage på deg via sivilombudsmannen i løpet av neste uke, og hvis jeg finner grunnlag for det vil du også bli anmeldt
anbefaler alle andre som har blitt dårlig behandlet av nav til å klage på denne mannen.. du kan klage selv om du ikke er berørt
MEN du beviser akkurat hvordan systemet til NAV fungerer og hva slags idioter som sitter med rumpa på pengesekken, du har like mye selvinnsikt som en råtten banan fra innerst i kjøleskapet rundt juletider.
det at du kan sitte og vite nøyaktig hvor mange timer hun bruker på blogg og lignende vitner jo om at du må ha overvåket henne, eller har du det?
“lykke til med blogg, trening og butikk” – hva? mener du at hun skal legge seg ned og helst ikke gjøre noe? OH WAIT A SECOND, det er jo akkurat det NAV vil
for noen er kronisk urticaria en helvetes lidelse, det kan jeg selv skrive under på – prøv å få deg en jobb med følgende betingelser:
- noen ganger, 2-4 ganger i uka kan jeg ikke komme på jobb fordi jeg har utslett over hele kroppen med inkludert tidvis feber, men sier ihvertfall ifra på morgenkvisten samme dag
- noen ganger må jeg bare plutselig gå fra jobb fordi utslettet begynner å vokse over hele kroppen
- må også noen ganger unnlate å komme så tidlig som jeg skal fordi jeg har vært på legevakt/sykehus om natta for å få adrenalin for å klarne opp luftveiene, det tar noen timer og må i tillegg ligge til observasjon i noen timer (svetten renner og jeg er ganske “utilgjengelig”) så er ganske død på morgenkvisten de nettene
du kan snakke om blogging, men du har ikke på noen måte det samme ansvaret som du har i en fast jobb der du må møte opp på oppgitt sted til avtalt tidspunkt og være der i 8 timer daglig innenfor nøyaktig den tidsrammen som er avtalt – jeg har selv vært i samme båt, og det at jeg blogget mens jeg var syk gjorde sannsynligvis at jeg holdt den mentale helsen oppe nok til å gjennomføre behandlingen fortere enn hvis jeg bare lå hjemme og var lei meg
det som skremmer meg her er at AAP (har noen av dere egentlig LEST ett ord om hva det er?) gir en muligheter til å arbeide noe (kanskje med eget opplegg for å møte vanskelighetene med sykdommen) – mens alternativet nå er dagpenger, som ikke gir en muligheter til å gjøre noe som helst – skattepengene blir borte uansett, og det er det nav nå synes hun skal gjøre.
noen ganger vet jeg ikke hva folk tenker med, men for all del gudrun
legg deg ned i senga, bli ordentlig smellfeit, kutt deg selv opp litt – da tror jeg du blir fortere frisk fra urticaria og depresjonene du sier du har, og norge kommer til å komme bedre ut av det hele
behandlingen, holdningene og blikkene jeg møtte fra nav-ansatte når jeg møtte opp med min “ikke-synlige” sykdom trodde jeg var unntaket
nei stå på, du gjør en bra jobb for deg selv og drit i hva folk sier. er man syk så er man syk, håper du blir frisk snart og at du kommer deg i jobb igjen (virker som du vil det egentlig)
jeg kom meg tilbake i jobb og betaler nesten en halv million i skatt årlig, håper du får deg en god porsjon av de pengene – for det hjelper faen ikke å være blakk når man skal prøve å komme seg ut av slike helsemessige problemer
du har vel brukt mere penger på medisiner enn de fleste her i tråden har brukt i hele sitt liv på paracet-pakkene etter fylla på lørdagene
stå på!
30. oktober, 2010 klokken 02:56
Har også ett spørsmål til June
du mener at hun skal søke jobb slik at hun kan bli aktivt sykemeldt i den jobben? er dette noe hun burde si fra om på intervjuet da eller?
“hei ja jeg trenger bare en jobb som jeg kan være aktivt sykemeldt i” lol
30. oktober, 2010 klokken 05:24
Stå på! Ikke la deg rakke ned på av uvitende mennesker som sprer eder og galle bare fordi de sitter trygt bak en skjerm og ikke ser hva driten de sprer kan gjøre mot andre mennesker. Ingen har rett til å dømme deg eller se ned på deg, så stå med rak rygg og forsøk å ignorere slikt. Man skulle nesten tro at enkelte mennesker tror alle er trygdesvindlere o.l bare fordi de er avhengige av NAV. Det er også dessverre slik at om man ser frisk ut, så er man i mange andres øyne frisk. Ingen ønsker vel å leve på trygd eller være avhengig av det bedritne systemet til NAV. Jeg blir helt matt av å se hva folk klarer å lirke av seg, forbanna idioti syns jeg slikt er. Nei, la all den driten prelle av som bananskall og stå på :)
30. oktober, 2010 klokken 09:27
Jeg vil bare si tusen takk for det du gjør, at du skriver blogg og aldri gir opp. Du har alt å vinne. Egentlig har du allerede vunnet.
Jeg mener ingen andre enn deg kan uttale seg om din sak her, bare du og de som kjenner saken din.
Stå på!
30. oktober, 2010 klokken 09:31
Jeg blir opprørt over flere av kommentarene her, som bidrar til stigmatisering av psykisk syke. Psyiske syke er ikke noe man bare kan “ta seg sammen fra”, eller “skjerpe seg”. Hvis man har kreft er det ingen som sier at man bare skal slutte å klage og bli frisk, det fungerer helle ikke på psykisk sykdom. Selvfølgelig er det viktig å lengst mulig prøvev å jobbe, studere litt eller ha andre hverdagslige aktiviteter, men når man er for syk til det, så må det respekteres! Jeg har ikke klart å være ærlig om mine psyiske lidelser til venner og familie, fordi det er så mange holdninger, fordommer og uvitenhet man blir møtt med. Jeg syns det står stor repekt av Gudrun som klarer å gjøre noe positivt for seg selv, bla. skrive denne bloggen, og syns NAV har behandlet henne sjokkerende.
30. oktober, 2010 klokken 10:52
get real. Elveblest!!!! Faen heller . Hva med dem som har kronisk psoriasis og ALDRI blir frisk, men fortsatt er i full jobb?Du skulle vel kanskje brukt energien din på å prøve deg litt i jobb fremfor å leve livet foran pc. herregud…
30. oktober, 2010 klokken 11:06
Jeg er sjokkert! Jeg er absolutt sjokkert og skuffet over NAV, noe jeg absolutt aldri trodde kunne skje mer, etter alt jeg har sett NAV gjøre. Jeg har mange venner og bekjente, til og med familie, som har hatt med NAV og gjøre, og å gå på NAV er tydeligvis mer stressende, nedlatende og brutalt en noen ‘drittjobb’, og mange sier at de ansatte ikke gjør saken bedre akkurat. Jeg føler med deg, mange har fått liv og helse ødelagt av NAV, og jeg vet noen som ikke gikk inn i NAV med psykiske problemer, men kom ut av NAV helt psykisk utslitte og nedbrutte. Jeg er stolt av å se et medmenneske klare seg så godt i motgang, og jeg håper denne fantastiske instillingen holder seg, vit at du har min og mange andres støtte! NAV er et bøllefrø og må behandles deretter.
30. oktober, 2010 klokken 11:14
Hei,
Er ikke overrasket! Nav er det nye gestapo.
Randi Reese, leder for sosionomer (saksbehandlere i Nav!) og barnevernsansatte går i dag ut i VG og krever bedre ytringsfrihet og vern av barnevernansatte. HVIS hun når frem med sitt krav, er dette begynnelsen på snikinnføring, der ytringsfriheten til Nav-brukere/-klienter/-kunder KNEBLES!
I dag er det bl.a. tillatt å ta opp på lydbånd de samtaler man deltar i selv (uten å gi beskjed til samtalepartner om at lydopptak pågår!) også der hensikten er å dokumentere forhold som ikke lar seg bevise på annet vis. Bl.a. saksbehandlersamtaler med Nav-ansatte. Klart det er ubehagelig for Nav-sosionomer som på vegne av sin fattige kommune opptrer som bødler overfor Nav-brukere!
Kjenner minst en Nav-bruker som har gjort dette over år, brukt lydopptaker, og som har tilbudt salg av sine personlige lydopptak. Håper noen blir frigitt og offentliggjort før kommunevalget neste år, slik at kommuneNAVs metoder avsløres! Dessuten er slike opptak viktige når historien om Nav skal skrives!
SELGES DYRT!:-)
30. oktober, 2010 klokken 12:13
Det er mange som mener at Gudrun er frisk nok til å gjøre en jobb. Dette kan jeg forsåvidt støtte. Jeg skulle likt å se at NAV (som står for Ny Arbeids og -Velferdsforvaltning) faktisk hadde gjort noe som helst for å oppdrive noen former for jobb som passer til Gudruns hobbier og arbeidskapasitet, da hadde kanskje dette argumentet hatt noen betydning. Men det har det ikke. Gå på NAV og spør om de kan hjelpe deg å finne jobb, og du blir henvist til en PC med internett. Tusen takk for hjelpa liksom.
I dagens Norge har du to “valg”, med mindre du er eksepsjonelt egenrådig og en grunder av stor kapasitet; enten forplikte seg til å jobbe på fastsatte tidspunkt hele uka, og visst ikke det passer deg, ja da må du jo være syk eller tilbakestående.
Systemet har redusert mennesket til maskiner, at mange mennesker finner seg i det, og tar det som en selvfølge, forteller meg bare at systemet har vært delvis vellyket i å ødelegge mennesket. Men mennesket har en forpliktelse ovenfor seg selv til å holde seg frisk. For meg betyr dette at jeg bedriver tiden med noe jeg liker å gjøre, og det er ikke bare EN ting. EN ting gjør meg syk i lengen, fordi livet mitt dreier seg ikke om å gjøre så mye som mulig på kortest mulig tid, selv om det kanskje hadde gagnet DEG jævlig mye. Rikdom og velferd er IKKE det samme som LIVSKVALITET, når tid skal selvgode propagandapregete nordmenn forstå DET? Inntil da får jeg fortsette å gå på gata og se alle de triste grå ansiktene som går til og fra jobb i sin egen lille boble av illusjon om at de bidrar til at mitt liv blir så fantastisk fordi de betaler skatt, og ikke snylter på andre. Tro meg, du gjør ikke livet mitt bedre med det sure trynet ditt, haha…
30. oktober, 2010 klokken 13:03
Hei!
Ville bare si at jeg leste reportasjen i Dagbladet, og at jeg føler med deg. Jeg håprt virkelig de selv ser hva for noe utrolig komisk de gjør ved å fatte et vedtak på grunnlag av en blogg. Ønsker deg alt godt videre, stå på!
30. oktober, 2010 klokken 13:24
Jeg er helt enig med nav og kritikerne i denne saken.
Blir mektig provosert av deg, om noen nevner at du kunne jobbet f.eks
en dag i uken går du i kraftig motangrep og sier ting som “du ANER
ikke hva jeg sliter med og hvordan jeg har det” bla bla bla.. Men du kan fint ta opp fag, blogge, trene osv osv.
Vet du ikke at for å komme over depresjoner nytter det ikke å sitte hjemme, man bør komme seg i noe arbeid så fort som mulig for å ikke grave seg helt ned.
Og vi ser jo hvem som er for/mot i denne saken: de som er for er selv unge og uføretrygda/sykemeldte, og de som er i mot er de som faktisk har en viss moral og tar i et tak for samfunnet.
30. oktober, 2010 klokken 13:27
og dere her som mener at samfunnet er redusert til maskiner, og at de som faktisk jobber er roboter osv osv.
Mener dere at man må være ufør/sykemeldt/arbeidsledig for å være et fullverdig MENNESKE og LEVE???
Ja for se hvordan samfunnet hadde blitt da, om alle var like tafatte som dere som går hjemme og syter.
30. oktober, 2010 klokken 13:33
Så bra at du er enig med kritikerne, Emilie. Godt at folk som jobber og sliter, føler de kan rakke ned på et menneske de ikke kjenner til på denne måten.
La meg bare fortelle deg at jeg IKKE tar opp fag. Jeg måtte SLUTTE på skolen, grunnet sykdom og hadde ikke noe annet alternativ. Dette var det legen min og en spesialist på Rikshospitalet som sa.
Jeg vet virkelig godt at for å komme over en depresjon, så er det utrolig dumt å lukke seg inne og ikke gjøre noe for å komme seg videre. Derfor har jeg, etter anmodning fra legen min begynt å jobbe hardt med meg selv. Jeg trener i en time 2-3 ganger i uka (de ukene ikke utslettet har spist meg opp) – for å få tilbake litt mestringsfølelse. Jeg vet ikke om du faktisk har fått med deg at trening faktisk kan hjelpe på en depresjon. At mestringsfølelse og det å føle at man klarer NOE er utrolig viktig.
Jeg håper at det jeg gjør for å hjelpe meg selv, gjør at jeg blir frisk fortest mulig. Jeg vil IKKE sitte fast i livet slik jeg gjør nå. Alt jeg vil er å bli frisk, komme meg videre og leve livet mitt slik jeg gjorde FØR dette skjedde.
Det jeg ber om, er støtte i den tiden jeg prøver å bli frisk.
Jeg har gått siden januar uten noen form for økonomisk hjelp, annet enn fra familie og venner.
Skulle likt å sett hvordan du hadde hatt det i mine sko.
Jeg er en sterk jente, og jeg NEKTER å la bloggen min omhandle min mentale helse og min kroniske sykdom. Dette er mitt fristed hvor jeg dyrker de få gode opplevelsene jeg har om dagene.
30. oktober, 2010 klokken 13:44
Kan vi la Roger Olsen leve? Mannen uttalte seg dumt, men beklagde seg, og det var modent gjort. Mye dobbeltmoral her, som herr Saken peker ut. Men du Jona, stå på!
Forresten, jeg tilhører visstnok nåløyet med folk som er fornøyd med NAV.
30. oktober, 2010 klokken 13:55
Nav er håpløse!
Et råd til ledelsen i NAV – stang all internettadgang for ansatte i NAV!
Kanskje de får tid til å gjøre jobben sin, isteden for å drive på nettet å lese blogger. Kanskje de ansatte oppdaterer statusen sin på Facebook også, skulle ikke forundre meg det minste.
Stå på du Jona og la ikke NAV-systemet knekke deg!
30. oktober, 2010 klokken 14:06
På vgd sies det at du sletter alle negative kommentarer her. Stemmer det eller?
30. oktober, 2010 klokken 14:10
Sara:
Har lagt merke til debatten på VDG. Jeg har faktisk ikke sletta en eneste kommentar her… Måtte bare riste på hodet da jeg leste personangrepene som kom mot meg der. Klart folk skal få si det de mener. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke har sletta EN eneste kommentar!
30. oktober, 2010 klokken 14:17
Vet dere hva jeg etterlyser? At noen faktisk tar konkret ansvar. Så Nav vil ha folk ut i arbeide? Da må de:
1) Lytte til personen
2) Ta tak i de gode egenskapene
Dette er en flott blogg og hun skriver knallbra, er positivt og er villig til å ta tak i seg selv. Dette er noe NAV bør se og ikke trenere.
Dette er faktisk noe dere bør se og slutte å fornekte. Samfunnet vårt har blitt så knallhardt og kynisk at alt med få unntak handler om meg, meg, meg og kun mitt eget. Når det å forstå et annet menneske og vise empati blir feil fordi man ikke kan fornekte det eller tjene på det, så viser det at moderne mennesker og det moderne samfunn er på ville veier.
Tilbake til saken:
3) Tilrettelegge forholdene så man kan få flere ut i jobb
NAV henviser deg til en pc med nettoppkobling, de forteller deg hvor liten du er og viser ikke mye interesse å lytte til deg. Som venn og vitne av en som blir behandlet like forkastelig så har jeg sett hvordan de går frem mot mennesker som er kronisk syke og som ikke blir trodd.
Nav er altfor flinke til å tråkke ned mennesker fremfor å dyrke frem det beste i de og få dem tilbake igjen i samfunnet.
Hva kritikerne her angår: helt greit at dere har meninger. Men la oss bare innse at vi ikke kjenner særlig til bloggeiers situasjon. Det er vennene hennes og de nærmeste som gjør dem.
Å sette seg til doms over et annet menneske slik mange som støtter Nav og mener så meget gjør her, er forkastelig og bare ødeleggende.
Nå er mitt sagt, lykke til Gudrun og ikke gi opp.
30. oktober, 2010 klokken 14:36
NAV er rett å slett håpløse.
Tenk å bruke en hverdagsblogg som et grunnlag for avslag! Blir så utrolig sint av å lese alt som omgår denne saken!
I tillegg har NAV gått i mot en leges anbefalning, noe som automatisk får store konsekvenser for dem!
Skamme seg burde de gjøre.
30. oktober, 2010 klokken 14:42
Stå på, å bli frisk du! :) De er ikke verdt å ta inn over seg. Mental helse er noe av det viktigste vi har, og det at du tenker positiv er ikke noe du burde straffes for! Å være fanget i sitt eget hodet er ikke noe gøy. Nei, drit i de teite uvitende og Nav! Forsett med Positive Mental Attitude :)
30. oktober, 2010 klokken 15:45
En blogg er tilfeldigvis åpen for alle å lese – tenk på alle som har skrevet dagbøker fra tidenes morgen, mens de gikk hjemme og var syke? DE har ikke NAV gått ut og “tatt”. Helt merkelig at de kan gjøre sånt, og når man ser på frekvensen som Gudrun har skrevet, så er ikke det 37,5 timers uke i alle fall! Og hva om hun tegner?
Jeg er sykemeldt for tiden, men jeg lager da mat og går og kikker i butikker, eller strikker for det. jeg kan bare ikke gjøre jobben min akkurat nå, -men prøver å være snill med meg selv, slik at jeg KAN komme ut i arbeid igjen, og det er hele vitsen! Det er IKKE moro å være syk, selv om noen skal finne på å tro det. Og ta for all del ikke sol, så de syns du ser frisk ut heller! ;)
Lykke til Gudrun! Dette går bra! :D
30. oktober, 2010 klokken 16:56
Hei Gudrun. Jeg har lest mange kommentarer her nå, og kjenner jeg blir kvalm av å lese mye av dette her. Jeg var innom vg debatt i går også og leste masse stygt om deg der. Håper det ikke finnes flere debattforumer om deg og din sak hvor folk som sitte hjemme bak sine skjermer og tastatur og sprer dritten sin til et menneske som sliter med depresjoner og kan virkelig bli deprimert av å lese all den negativitet fra folk. Ikke uttal dere om en sak som dere ikke har peiling på, men kommenterer kun utifra fra som står i dagbladet.
Jeg kan ikke uttale meg her om jeg er enig med Nav i saken din eller enig med deg, dette fordi at jeg ikke kjenner deg og hele saken din, men kun lest utifra det som står i dagbladet.
Vi får aldri lese hele saken for Nav har taushetsplikt så dem kan ikke komme med sin versjon. Eneste at da må du Gudrun legge ut vedtaket på nett, noe du ikke burde gjøre. Du vet selv Gudrun med deg selv hva som er sant og ikke sant i denne saken, du vet best. Noen mener du burde klare å jobbe på grunnlag av at du klarer å blogge osv, men du vet selv med deg selv hva du klarer og orker pga din sykdom.
Jeg er selv på AAP og er under utdanning, jeg har slitasjegikt og har kraftige smerter flere ganger i uken, og er også deprimert av og til pga all smerter jeg har. å stå opp om morgen er et helvete for meg grunnet at jeg har smerter og føler meg som en gammel dame……men jeg greier det. Men jeg klarer å komme meg opp igjen, jeg er heldig som takler det selv og klarer å komme meg gjennom vanskelige dager, jeg går på skolen selv om jeg er deppa, etter dagen så er jeg ikke deppa lengre for jeg har vært på skolen og møtt vennene mine. Jeg jobbe også ved siden av skolen, og det er slitsomt veldig slitsomt, jeg er helt kake etter en dag, og etter en dag på jobb så føler jeg meg flink som har kommet gjennom en arbeidsdag selv i et smertehelvete. Jeg har blitt anbefalt å søke uføretrygd, men dette er noe jeg ikke vil ha, jeg ønsker ikke å sitte hjemme hver dag, det er da jeg tenker mest på smerter og blir så deppa. Men i jobb(jobber 50 prosent) nå, men skal prøve å øke stilling etterhvert.
Jeg er blitt tilbudt fast jobb i denne stillingen og noe jeg skal si ja til så jeg får lønn istendenfor AAP. Men jeg har vært heldig Gudrun, jeg har fått masse støtte og hjelp fra Nav, og hadde det ikke vært for Nav så hadde jeg ikke vært i skole og jobb den dag i dag. Men mente da ikke å sammenligne meg med deg Gudrun, ville bare fortelle deg at alt er mulig. Men at ting kan ta tid. Men jeg håper at Nav kan hjelpe deg videre. Ønsker deg alt godt videre og lykke til. Og til dere som ikke klarer å la være å slenge dritt, være så snill å la hver. hilsen dame 32 år.
30. oktober, 2010 klokken 17:17
jeg også bør egentlig bare sitte på rævva i sofaen og ikke gjøre noen ting – ikke prøve å komme med forslag til noe som kan bedre hverdagen min, ikke ta kontakt med spørsmål, ikke forsøke å klage over vedtak – i det hele tatt….. Jeg kjenner meg veldig igjen i motgangen din……
jeg ble så frustert her en dag at jeg malte et bilde som gjenspeiler hva jeg føler for konsulenten min hos NAV. (vet ikke om du får om linken…. men det ligger på facebook og siden heter “uten en rød tråd”, maleriet heter: NAV kaster blår http://www.facebook.com/pages/Uten-en-rod-trad/125769624104493 )
Men kanskje vi kan få en debatt nå som går litt på kvaliteten hos de som jobber på NAV? For er det systemet NAV eller er det hver enkelt konsulent som jobber der og som skalter og valter etter forgodtforbinnende?
30. oktober, 2010 klokken 18:27
emilie: interessant teori, det at alle som støtter Gudrun er unge sykemeldte og/eller uføretrygdede. Selv er jeg 22, har aldri mottatt annen statsstøtte enn studielån/-stipend, og håper det holder seg sånn. Tross problemer jeg ikke skal gå nærmere inn på her kom jeg meg gjennom vgs. (med et års avbrekk på folkehøgskole) med et karaktersnitt på godt over 5, har aldri fått under C på de universitetsfagene jeg har tatt, har jobbet ved siden av studiene, og har jobbet et år som daglig leder i en butikk. Selv om jeg ikke jobber for øyeblikket mottar jeg ingen støtte, lever på oppsparte penger, betaler ned studielånet når jeg får beskjed om det, og gjenopptar studiene til våren.
Etter din logikk burde jeg, som en relativt velfungerende person som har betalt inn flerfoldige hundre tusen i skatt de siste årene, føle meg fornærmet og idignert over at en som har det verre enn meg får en andel av disse pengene i en periode for å komme seg tilbake til et normalt liv. Heldigvis for meg gjør jeg ikke det, tvert om er jeg glad det jeg har betalt inn til fellesskapet kan – uansett i hvor liten grad det er fra meg – hjelpe noen som trenger det.
Til de av dere som sier vi som støtter Gudrun ikke kjenner mer til hennes situasjon enn det dere gjør: det er nok ganske riktig, unntatt de her som kjenner henne personlig. Alt annet er åpent tilgjengelig her og på Twitter. Men hvor ligger da forskjellen? Forskjellen ligger i evne og vilje til empati. Empati er, tross alt, evnen til å sette seg inn i en annens situasjon, å prøve å se saken med fra den involvertes ståsted. Og ja, det at vi viser empati gir oss faktisk en bedre innsikt i saken, ettersom det gir oss et annet perspektiv på saken.
Gudrun: om jeg skal gi deg et råd, så er det å holde deg unna kommentarfelt og diskusjonsfora i nettaviser, da disse har en stygg tendens til å tiltrekke seg det absolutte lavmål blant mennesker. Jeg skjønner ikke hvorfor, men slik har det alltid vært.
Syns også det er interessant at folk sier du “bare” har elveblest/urticaria/whatever – skulle likt å se hvor mange av dem som har hatt det selv, eller som har hatt kontakt med noen som har hatt det. Min bestemor hadde elveblest en periode; hun klarte ikke å kle på seg eller komme seg ut av senga på to uker. Hun forlot ikke huset sitt på flere måneder. Liker også eksempelet til maja, sitat: “utslett likt når man tar på litt brennesle.” Joda, i milde tilfeller har det visstnok ca. samme følelse, men med klarer man å gå på jobb om man har brennesleutslett på 40% av kroppen? Tvilsomt. Selv om prinsippet er ca. det samme er det ganske mye farligere å bli skutt med en rifle enn et luftgevær …
Geir Saken: et reflektert og godt innlegg, og jeg støtter mye av det du sier. Man bør absolutt ha et kritisk blikk på ting, og begrense uttalelser om ting man ikke vet noe om. Jeg baserer min støtte til Gudrun på en blanding av å ha fulgt bloggen+twitter, ymse erfaringer jeg kan relatere til det, magefølelse, samt hvor søkt det ville være for denne personen å skulle prøve å “lure” staten. Jeg tror virkelig ikke mange trygdesnyltere har som mål å fullføre medisinstudium … Det kan godt være jeg tar feil, og gjør jeg det innrømmer jeg det gjerne.
30. oktober, 2010 klokken 19:22
Trond: du virker jaggu meg som et oppegående og reflektert menneske,tenk om alle de som er eldre enn deg her som slenger med leppa uten å ha et aldri så lite snev av kunnskap om Gudruns lidelser er for noe engang, kunne hatt en brøkdel av din livsskunnskap,da hadde pokker meg verden vært en fin plass å leve i.
30. oktober, 2010 klokken 19:46
Flott at du blogger om dette! Har du tenkt å klage på dette oppover i systemet? Når NAV tør å gjøre noe så sinnsvakt som å skrive ut noe fra en blogg og mene dette er et slags bevis i saken, er det tydeligvis noe som myndighetene godtar , eller?
30. oktober, 2010 klokken 20:01
Kjenner Gudrun, og er i full jobb i et firma jeg er medeiger i og er 23 år :p Hva gjør DU Emilie?
30. oktober, 2010 klokken 20:14
Du Emilie, som er opptatt av moral: Når halvparten av brukerne ved incestsenterne ikke er i jobb, er da ofre for slike overgrep spesielt umoralske mennesker, tror du?
30. oktober, 2010 klokken 23:51
jeg føler at de som kommer med de mest negative kommentarene også misser hele poenget i avis-oppslaget..
det handler egentlig ikke en gang om hvor syk og psyk Gudrun er, men om hvordan Nav har gått langt over streken og feilbehandlet henne og søknaden hennes om støtte..
slik jeg kjenner Gudrun så er ikke dette et forsøk på sympati, men et oppgjør for å få riktig behandling og om hun da skulle fått avslag igjen burde det vært basert på et annet grunnlag enn at bloggen hennes er for positiv til at leger og spesialister kan ha stilt riktig diagnose..
31. oktober, 2010 klokken 00:52
@IdaPida: Jeg er ikke så sikker på om de vektlegger det overhodet. Husk på hvordan Jante-loven fungerer. Den har sin medvirkende faktor her.
Det Nav har gjort her er rett og slett sjokkerende. Det ønskelige å vite nå er om man kan forvente dette som fast praksis ovenfor flere i fremtiden.
31. oktober, 2010 klokken 01:20
signere deg her Tommy. Det er helt absurd!
31. oktober, 2010 klokken 11:10
VELDIG merkelig at folk mener at de som er sykmeldt bare skal sitte hjemme og sture, kanskje helst sitte med en pose ostepop foran dr.Phil framfor å leve livet så best man kan som langtidssykemeldt, det vil si trene, være med venner, og generelt prøve å bli friskere. Hvorfor i alle dager mener folk å tro at det er digg å være sjukmeldt? Latterlig hvor smålige folk er.
31. oktober, 2010 klokken 13:03
Misunnelsen er større enn kjønssdriften her i Norge vet dere :)
31. oktober, 2010 klokken 14:29
Jeg regner med du har tenkt å påklage vedtaket, helt til trygderetten om nødvendig. Så får vi se om du er like villig til å holde oss oppdatert om dette ikke skulle gå veien. Det er noe som sier meg at denne saken er mer nyansert og opplyst enn slik den har blitt fremstilt i media.
Så er jo det slik at krav og forventninger i arbeidslivet ligger til NAVs kompetanse. Det medisinske derimot skal legene kunne si noe om. Disse to faktorene må sees i sammenheng, og det er NAV som har det beste utgangspunktet til å foreta en slik vurdering. Det fremgår i rundskriv om AAP at i vurderingen om en person har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, så er helsetilstanden isolert sett underordnet. Det er konsekvensen som helsetilstanden gir som vil være av avgjørende betydning. Her må det altså foretas en vurdering som må sammenføyes med annen kompetanse enn det en spesialist kan tilføre. God arbeidsmarkedskompetanse er derfor viktig.
Om det ikke var grunnlag for å gi avslag, så vil nok vedtaket enten bli omgjort hos NAV klageinstans eller i trygderetten. Jeg er rimelig sikker på at du vil få det du har krav på.
Skaff deg en god advokat. Lykke til!
31. oktober, 2010 klokken 14:40
Wow, må si jeg virkelig ble overraska da jeg kom over saken din. Jeg har selv slitt i perioder, og da har jeg som deg skrevet på bloggen for å ha noe annet å tenke på. Det er terapi for sjelen å få skrevet ned tanker og fokusere på det som er bra i livet. Jeg kan virkelig ikke tro at NAV kan ha en blogg som grunnlag for om en person skal få støtte av dem eller ikke. Det er absurd og merkelig.
31. oktober, 2010 klokken 14:56
Du er superflink! jeg satt å skrek til pc’n når jeg leste dagbladartikkelen, og det ble ikke særlig mye bedre etter å ha lest noen av disse kommentarene!
jeg er stolt av deg! du er et utrolig forbilde! lykke til videre!
Hilsen Cathrine (fra 1. Grete Roede kurset ditt ^^)
31. oktober, 2010 klokken 14:57
@ Arild: Har også en følelse av at det er mer nyanser i saken enn hva som fremkommer i media og i diskusjonener. Som regel er det dét..
Godt at noen (bl.a. Arild) bidrar med relevante fakta ift lovverket og NAV. Blir mye antakelser om en persons situasjon som ingen (forutenom personen selv, legen og NAV) kjenner. Venner fungerer som støttespillere, og skal selvsagt gjøre det, men de kan faktisk ikke si noe mer om saken enn det de blir fortalt av sin venninne. Lovens krav må være oppfylt, og det er klart viktig for NAV og rettsikkerheten til brukere m.m. at vurderingene deres kan etterprøves rettslig.
31. oktober, 2010 klokken 15:42
Stå på og fortsette å blogge Gudrun! Argumentasjonen virker meget merkelig fra NAV sin side, og det virker for meg positivt at media har valgt å belyse din sak.
31. oktober, 2010 klokken 17:52
Tøft gjort av deg å realitetsorientere din saksbehandler i dagspressen. Du har min fulle støtte.
Hvis jeg forsto oppslaget i Dagbla’ riktig var forenledningen for denne saken at du har fått et spørsmål om å hva du har å si til saken. Det er ikke fattet et vedtak?
I så tilfelle vil jeg tro at den realitetsorienteringa du nå har gitt saksbehandleren og NAV-systemet vil gi deg det resultatet du ønsker.
Som Picxx sa i kommentarfeltet på Karavanseraiet for en tid siden “Blogging er en hobby/fritidsaktivitet” http://karavanseraiet.no/?p=1020
Og ikke minst syns jeg det er bra at du tar dette oppgjøret med kritikerne som ikke kjenner din situasjon ut fra annet enn et oppslag i dagspressen.
You go girl :)
31. oktober, 2010 klokken 18:08
[...] eksemplet på dette er frøkna som risikerer å ikke få arbeidsavklaringspenger (APP) fordi hun blogger mye. Javel? Picxx mener at blogging er en fritidsaktivitet i kommentarfeltet her på [...]
31. oktober, 2010 klokken 18:29
Hei! Jeg har prøvd å holde meg oppdatert om dette, og lest noen artikler om det. Herregud så forferdelig! Håper du kommer deg gjennom dette, og NAV skjønner litt mer. Det er tøft nok at du skriver posetive blogginnlegg, og ikke vil ha en negativblogg, når det er egentlig slik du føler det. Men i tillegg behandler NAV deg slik?
Stå på!
1. november, 2010 klokken 01:30
Jeg skjønner ikke at det er mulig å være så utspekulert! Dette er jo tydeligis noe NAV virkelig brenner for, og det er virkelig moralt forkastelig! Håper at noen der ute plukker opp denne saken og tar den videre for det er verdt!
1. november, 2010 klokken 02:42
Jeg vet at det er vanskelig og at dette ikke er en deppe-blogg, men det er helt tydelig at hverken NAV eller 90% av alle som kommenterer ikke klarer å sette seg inn i din situasjon. Og når du selv sier at dere ikke kan forstå, uten å prøve å hjelpe oss med å forstå, blir det bare vanskeligere.
Jeg har selv psykiske problemer, som jeg ikke skal bruke ditt kommentarfelt til å syte over, men jeg forstår den delen. Hadde jeg hatt en fysisk lidelse i tillegg hadde jeg nok ikke fungert så “godt” i hverdagen som jeg gjør nå, så jeg forstår din situasjon så godt som.
Uansett, for å lette trykket og gi oss andre litt innsikt, kanskje få NAV til å forstå deg bedre, kan du ikke skrive ett eneste innlegg om hverdagen din, hva du selv klarer, hvor sperrene ligger, om det er det fysiske eller psykiske som hindere deg i å…?, hva du selv ville gjort per i dag om du var frisk, hva du skulle ønske alle andre kunne forstå osv? Du er sterk nok til å gå ut i media, vel vitende om at dette ville bli vinklet negativt av mange, kan du ikke være sterk nok til å slippe oss inn i ditt univers, slik at vi kan forstå deg og din situasjon bedre? Jeg tror det vil gjøre det lettere for deg også, i stedet for å kun argumentere med “dere forstår meg ikke”?
Jeg mener det bare godt, og håper ikke jeg tråkker på feil tå her.
1. november, 2010 klokken 07:57
Hei Gudrun, Takk for at du er så innmari modig din unge alder til tross! Og takk til Dagbladet.no som publiserte din makabre historie!
Er det Nav Oslo kommune, dvs den delen av Nav som representerer sosialtjenesten i Oslo kommune som har gitt deg dette makabre avslaget, med henvisning til bloggen din?
Jeg har nemlig erfaring fra Nav oslo kommune gjennom mange år, der saksbehandlere opptrer slik det fremkommer i din historie, som de rene gestapister, der de har rett, de presterer sågar løgner for å oppnå videre overgrep mot oss som allerede ligger nede pga sykdom. I tillegg misbrukes bekymringsmeldinger fra de rundt oss, som bekymrer seg for vår helsetilstand etter at Nav-ansatte har tråkket oss langt ned i gjørmen.
STÅ PÅ, Gudrun, både du og Db.no!
1. november, 2010 klokken 08:06
Er både som menneske og som fagperson jeg reagerer på denne saken.
Som menneske fordi vi har ikke mulighet for å dømme et menneske ut fra at hun faktisk gjør noe for å holde seg på bena rent mentalt/psykisk i en situasjon hvor noen ville ha lagt seg ned, grått sine modige tårer og latt andre ta over.
Som Ergoterapeut med videreutdanning i arbeidshelse ser jeg at slik saken er fortalt i dagspressen, at man ikke tar hensyn til hva medisinsk ekspertise sier, men dømmer ut fra at du faktisk holder et aktivitetsnivå som man bare må bøye seg i støvet for. Det er ulempen med internett, at alle har innsyn i hva man gjør. Og man kan da lett få inntrykk av at en eller annen er friskere enn vedkommende faktisk er.
Foreslo på en annen blogg at vedkommende saksbehandler i NAV fikk boka “Det handler om verdighet” av Ebba Bredland, Oddrun Linge og Kjersti Vik. Det er ei lærebok i rehabilitering, og saksbehandleren burde få boka med en bønn om å lese kapittel 1 og 2 til morrakaffen og ta resten utover dagen. Hver dag fram til vedkommende skjønner hva rehabilitering og ikke minst menneskelig verdighet er, slik at h*n kan fatte vedtak i slike saker med rot i virkeligheten. Brukerens virkelighet.
1. november, 2010 klokken 08:59
Hei Gudrun!
Jeg er snart ferdigutdanna psykolog og støtter deg fullt ut i denne saken. Selvsagt får vi bare høre om én side, men saken er tross alt den at NAV har gått langt over streken i saksbehandlinga si her. I tillegg så er ikke trening, blogging og tegning direkte likestilt med en jobb, akkurat, men det er det tydeligvis få som forstår her..
Du har mange gode, støttende kommentarer her, så skal ikke skrive en veldig lang kommentar her nå, men du er veldig tøff! Har fulgt bloggen din en god stund, og jeg heier virkelig på deg på veien mot å bli frisk(ere) (:
1. november, 2010 klokken 11:01
Kloke ord, Kamelrytteren. Jeg var med min mann på møte med NAV og fikk selv høre hva han klaget over etter mange møter med de. De ser rett og slett ned på deg! Det var da deilig å sitte der og ikke være avhengig av dem og fortelle akkurat hva jeg syns om måten de snakker til en godt voksen mann på. En mann som har jobbet siden han var 17, men som nå var syk. Ikke noe han valgte selv akkurat. Damen vred seg på stolen da jeg sa at det er for galt at bare folk som går til avisene vinner frem? da ble det plutselig fart i sakene, og han kom på arbeidsutprøving og alskens rart, – damen sa til og med: “ÅÅÅÅ, så du VILLE ha jobbet????”
Hvorfor ansetter ikke NAV folk som bryr seg om andre mennesker og som er gode på å imøtekomme dem? Og hvorfor tror de at vi VET om alle regler, alle skjemaer, alle plikter?
Heldigvis fikk vi et lokalt NAV-kontor der vi bor – på landet, og DA ble alt bra, der hadde de tid og lyst til å gjøre jobben sin :)
1. november, 2010 klokken 13:54
@Sissel M
Når man skal i møte med NAV eller andre offentlige kontorer er det lurt å ha med seg noen. I arbeidslivet er det ofte tillitsvalgt som er med på slike møter. Mens man ellers kan ta med seg ei venninne, foreldre, søsken…
Er ofte den offentlig ansatte som skriver referatet fra et slikt møte, og da er det godt å ha noen å støtte seg til som har hørt det samme som en selv. + at det er alltid godt å ha noen med seg bare for å slippe å være der alene.
Den som er med behøver ikke si noe, bare være tilstede.
En annen ting er at den offentlig ansatte da vil tenke seg litt mer om før h*n sier noe, og man slipper en del unødvendig ordbruk. Selv om noen er i stand til å si det mest utrolige likevel.
1. november, 2010 klokken 14:18
Camilla: Min fysiske og psykiske helse synes jeg ikke noen andre enn de nærmeste rundt meg har noe med. Burde holde å si at lege og spesialist har sagt at jeg trenger støtte. Jeg kommer ikke til å utdype noe mer om hvordan jeg har det hver dag!
1. november, 2010 klokken 15:06
@Jona:
Ville bare frem til at det hadde gitt oss som lesere et bedre grunnlag for å forstå din situasjon, og at du da hadde sluppet mange av de negative kommentarene og fått mere støtte. Litt utslett og moderat deprimert høres lett ut som noe alle har i ny og ne, hvis du skjønner hva jeg mener? Jeg prøver bare å forstå deg og hvorfor du er i den situasjonen du er i, best mulig, men ser selv problemet med å få sympati med en som ikke vil fortelle mer enn at “…lege og spesialist har sagt at jeg trenger støtte”.
Som mange har skrevet er det altfor mange leger som skriver ut sykemeldinger o.l. i hytt og pine. Har selv fått mange sykemeldinger jeg vet jeg ikke burde fått, og at jeg hadde hatt bedre av å være ut i skole og arbeid enn å sitte hjemme, og det er derfor, ikke pga deg, at mange er skeptiske til denne saken.
Mener ikke dette negativt, og har som jeg skrev tidligere full forståelse når det kommer til depresjons-delen. Utslettet kan jeg ikke relatere særlig til, og for meg tror jeg nok et såpass alvorlig utslett hadde vært verre å takle enn depresjonen.
Jeg håper dette ordner seg, helst ved at du blir frisk og kommer deg ut, framfor å være avhengig av NAV resten av livet =)
1. november, 2010 klokken 15:11
Camilla: Jeg forstår hva du mener!
Om du leser kommentaren jeg skrev til Douglas under “Til NAV” -posten fra Ida, vil du kanskje få litt mer info :)
1. november, 2010 klokken 21:23
Jona: I avisen blir du sitert på at du har ”klaget igjen og fått et digert brev i posten”. I så fall høres dette ut som selve saksfremstillingen som vedtaket er bygget på, og som er NAVs begrunnelse for å opprettholde vedtaket. Saken skal vel da behandles hos Klageinstansen. Har jeg forstått gangen rett?
Det er ikke vanskelig å føle med deg. Du har det åpenbart vanskelig, og mener deg berettiget til å få en ytelse som NAV mener du ikke har krav på. Men kan du si noe mer om begrunnelsen i vedtaket? Jeg tenker da mer på hvilke konkrete vurderinger NAV har gjort mtp. dine muligheter i arbeidslivet. Dette er vel nevnt noe om?
Om vedtaket blir opprettholdt i neste ledd, tenker du å anke saken videre? Blogging er jo en relativt ny sak, og er neppe omtalt i tidligere kjennelser, f.eks. i fra trygderetten. Jeg ser føre meg at din sak kan være med å gi NAV nye retningslinjer for hvordan man skal forholde seg til blogging som ”arbeid”/ aktivitet.
Jeg ønsker deg lykke til videre!
2. november, 2010 klokken 05:07
[...] aktiv blogg. Hun har ikke hatt det godt den siste tiden og sier på bloggen sin at hun føler seg overvåket og misforstått, noe som er veldig [...]
2. november, 2010 klokken 11:30
Hei! Jeg har sluttet å lese Dagbladet så har ikke fått med meg saken før nå. Vil bare si at selvfølgelig er vi med deg 100% og du må bare glemme alle “lekmenn” som uttaler seg om hvordan du kan opparbeide deg “retten” til å leve sammen med disse fantastiske personene som var smarte nok til å ikke _velge_ å være syk selv. For som alle vet er det noe man planlegger! Jada!
Du skulle jo hatt ekstra støtte fordi du selv tar initiativ selvfølgelig men neida…. Lykke til videre forresten :-)
2. november, 2010 klokken 18:54
Herregud, var det DEG mamma snakket om!! Hun var så opprørt over at en ung jente fikk avslag pga blogg, og jeg bare.. WTF, er det mulig? Og så er det DEG! Herregud, jeg blir så forbanna på dine vegne. Stå på, Gudrun. Du har min fulle støtte. <3
3. november, 2010 klokken 07:52
Kjære deg! Jeg er bare nødt til å kommentere selvom jeg vet du har ME og jeg vet at alle disse kommentarene du får er moro, men også ekstremt slitsomme, hvertfall alle de negative. Jeg har selv ME og jeg blogger, jeg er bare nødt til å dele noen ord med deg.
Jeg leste artikkelen på DB, men jeg fant ingen link til bloggen din så jeg måtte bare la det bli med tanken å kommentere. Heldigvis fant jeg bloggen din. Jeg har lest en liknende sak, om ei annen jente som fikk NAV på nakken fordi hun blogget og den gang reagerte jeg like kraftig.
Jeg trenger vel ikke si at jeg er rystet og sjokket over NAV? Som sagt, jeg har ME selv og jeg blogger. Jeg er svært syk, men jeg blogger. Jeg er sengeliggende flere dager i strekk, men jeg blogger. Jeg er av og til ikke utenfor husets fire vegger, men jeg blogger. HVa i helvete er det NAV tror vi ME-syke driver med? Vi er SYKE. Vi kan like gjerne blogge som å se på TV eller lese en bok. Vi kan blogge HVOR vi vil, i sofaen eller i senga og vi kan blogge NÅR vi vil. Der er hovedforskjellen. ME-syke er opp/ned hele tiden og ved en blogg tar man frem pc’en akkurat når man føler for det. Det er ingen som krever kreftene våres. Vå åpner PC’en og vi skriver og får glede av det.
Det er skremmende hvis nav skal få det for seg at man er frisk fordi man blogger.. SKUMMELT. Det er faktisk mennesker på dødsleiet som blogger.
Du har min fulle støtte, absolutt. Jeg kommer nok til å skrive et innlegg om nettopp dette med at NAV ikke kan dømme syke mennesker etter hva de skriver og hvordan de oppleves på nettet!
Jeg ønsker deg bare alt godt i denne saken og husk at vi ME-syke er i samme båt. Vi får mange kritiske spørsmål støtt og stadig fordi vi SER normale ut når vi er ute blandt folk. Ingen av de ser hvor lenge vi ligger og hviler, smertene, utmattelsen, søvnen og det som skjer hjemme. Det er det NAV burde ha vett nok til å forstå.
Jeg vil anbefale deg å ta en god pause fra denne bloggen til det roer seg. Det er sikkert en drømmesituasjon for veldig mange “fjortis”bloggere å få så mye PR, men du har ME og jeg vet at det sliter ekstremt på kreftene.
Jeg stopper der for jeg vet at dette er slitsomt for deg, men jeg blir engasjert. Les gjerne dette innlegget mitt og les alle kommentarene til det. Kommentarene er ikke bare til meg, men til alle oss med ME. Vi forstår hverandre :)
http://mjuuugly.blogg.no/1288059516_det_du_br_f_med_deg_o.html
*Mange gode og MYKE klemmer*
3. november, 2010 klokken 10:37
Jeg har ikke orket å lese alle kommentarene her, men tror det er en ting mange lesere glemmer når du kritiseres:
Fordi om man mottar trygd eller andre ytelser fra NAV, så er det ikke dermed sagt at man skal sitte nede i et mørkt rom og virkelig vise at man fortjener ytelsen.Det må for all del ikke bli sånn at så fort man mottar en ytelse fra NAV, så ER man liksom ikke mer i dette landet.
Mange som mottar ytelser kan sikkert jobbe, men når arbeidstiden er over, så har man ikke krefter eller energi til fritiden – skal livet da bestå av jobb og hvile/søvn? Hva slags liv er det?
Noen er heldige å ha forståelesefulle arbeidsgivere, men de er dessverre i mindretall (vi skjønner jo også at arbeidsgivere vil ha effektiviet og vite at det alltid er nok mennesker på jobb osv.)og da blir løsningen trygd/ytelse fra NAV for de som ikke kan være i jobb.
Jeg kunne ha skrevet side opp og ned om dette, for det er mange aspekter.
Men jeg mener vi alle har krav på en god fritid ved siden av jobben.
Det gjelder å finne en balansegang du selv kan leve med. Lykke til og skriv blogg. :-)))
3. november, 2010 klokken 12:58
Det er i denne blogg skrevet innlegg signert av en som kaller seg “Roger Olsen”, som påstår å være ansatt i NAV.
I den anledning bemerkes følgende; det er kun ên som innehar dette navnet i NAV-systemet, og det er IKKE denne aktuelle karen.
Vedkommende bes vennligst benytte sitt virkelige navn – og
arbeidsgiver – ved eventuelle nye innlegg.
3. november, 2010 klokken 13:17
Det er din rett å få lov til å bruke dine evner til å endre din situasjon i en positiv retning.
Det er din rett å kunne stå fram med din sak, uten å bli møtt med usakligheter og hets.
Jeg er en av dem som er lei for den behandlingen du har fått, både hos NAV og i Dagbladets kommentarfelt, og som ønsker å uttrykke min støtte til deg.
3. november, 2010 klokken 13:30
Utrolig sjokkert over denne saken. Utrolig bra og sant det du skriver. Du har da all rett til å blogge selv om du er syk. Ingen andre enn deg selv og legene kjenner til hvordan den faktiske situasjonen er. Nav er helt på jordet. Og du er ikke den første personen som har opplevd dette på fullstendig feil grunnlag. Helt sinnsykt. Jeg ønsker deg lykke til. Bra at avisene satte denne saken i fokus selv om det ikke er det du skriver om som du sier. Det er viktig at slik informasjon kommer ut til folket. For det viser bare nok en gang hvor syke og innsnevrede Nav er. Velferdsnorge ja. HAH! Lykke til videre og alle gode tanker til et friskere og bedre deg :)
6. november, 2010 klokken 21:27
[...] Gudruns beretning om sitt mindre hyggelige møte med NAV og Annikas lignende erfaringer friskt i minne [...]
9. november, 2010 klokken 05:10
Prosjektet Fra bruker til nettborger. la dem få vite om NAVs forhold til blogging ved å svare på undersøkelsen
http://www.medialt.no/nettborger/951.aspx
9. november, 2010 klokken 17:02
@Sigrun
Fikk ikke den linken til å funke. Men fant en annen til samme undersøkelse
http://www.medialt.no/quest/nettborger.htm
12. november, 2010 klokken 10:05
Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg. Jeg blir målløs! Selv har jeg jobbet hardt i mange år, og jeg ELSKER Å JOBBE! Så ble jeg akutt syk i juni, med mistanke om ME/CFS. Tenk om NAV skulle vært innom bloggen min og vurdert om jeg var syk nok? Noen ganger har jeg ligget og sovet hele dagen, vært for sliten i hodet til å snakke med min mann og sønn, omtrent ikke orket å smøre meg mat, ikke klart å dra på posten for å hente en pakke jeg har ventet og lengtet etter, men jeg har faktisk klart å poste et blogginnlegg i ny og ne. Skulle jeg klart å jobbe av den grunn? Fordi jeg klarer å karre meg opp i senga og trøkke på tastaturet, så er jeg arbeidsfør?! Tro meg, deg er INGENTING jeg heller vil enn å bli frisk og være tilbake i jobb (en jobb jeg elsker)!
Stå på, Gudrun :)
ps: Nå oppdaget jeg bloggen din også! Flott blogg, og så flink du er til å tegne! :)
24. november, 2010 klokken 23:54
[...] bloggerfrøknen som fikk avslag på arbeidsavklaringspenger fra sitt NAV-kontor fordi hun blogget for [...]
25. november, 2010 klokken 13:24
[...] opp saken med bloggeren Gudrun som ikke får Arbeids Avklarings penger (AAP) fra NAV fordi hun blogger og dermed har arbeidsevne nok til å fortsette studiene sine. I følge NAVs saksbehandler. Det er [...]
1. desember, 2010 klokken 20:09
Må bare kommentere den “Roger Olsen”. Skattebetalerne betaler ikke alt og det er forøvrig skatt på AAP og annet også.
Hvem betaler lederlønninger på 1 million i både subsidierte offentlige etater og subsidierte private bedrifter? Se ikke bort fra at svaret er alle de som er avsatt med smuler; 150.000 kr.
Hvem tror du ønsker å leve på 150.000 kr? Og hvis det nå var noen som ønsket det så skulle de vel med god samvittighet få lov til det for vi kan ikke ansette alle i det offentlige, er vel allerede 600.000 for mange der og der vel hver stilling koster minst 400.000 kr velferdskroner. Stolt kan man godt være av det, men “Roger Olsen” holdninger skal man ikke være stolte over.
22. desember, 2010 klokken 21:49
Det er i denne blogg skrevet innlegg signert av en som kaller seg “Roger Olsen”, som påstår å være ansatt i NAV. I den anledning bemerkes følgende; det er kun ên som innehar dette navnet i NAV-systemet, og det er IKKE denne aktuelle karen. Vedkommende bes vennligst benytte sitt virkelige navn – og arbeidsgiver – ved eventuelle nye innlegg.