Selvterapi.
weheartit
Har du noen gang bare følt for å løpe. Kle på deg joggeskoene og løpe uten mål og mening. Løpe med vinden i håret mens tankene bare flyr og verden er stille. Du er tankeløs og i øyeblikket. Alt du hører er hjertet ditt som slår hardere og du har aldri kjent deg så levende før.
Pusten din blir tyngre og tyngre, men det er ikke noe ubehagelig. Du vil kjenne på det. Kjenne hvordan du lever i et samspill med kroppen din. Alle musklene som beveger deg og bena som holder deg oppe. Du kjenner at du kan løpe i det uendelige. Du kjenner deg sterkere enn noen gang før. Tankeløse du. Det er fint. Fint å kunne bruke all energien på bare deg selv og din egen kropp.
Mens du løper gjennom veier, bakgater og stier kjenner du lukten av verden. Den friske luften trekkes hardere og hardere ned både nesen og munnen din. Gatelysene lyser som stjerner, siden du ikke fokuserer på dem og bilene passerer som små stjerneskudd. Du hører fuglene synge i det fjærne, men registrerer det bare.
Du gir enda litt mer. Du spurter. Nå kjenner du hjertet ditt slå enda hardere, men nå flyr du. Beina føles lette og smidige. Du kan nesten lette fra bakken i det du treffer den med hver fot. Og nå – rett før du ikke greier mer, tenker du en tanke du ikke har gjort på lenge;
“Det er jævlig godt å leve.”
6. oktober, 2010 klokken 05:39
Kjempefint illustrert.
Er stadig inne på siden din og ser på dine flotte kunstverk!
Skulle ønske jeg hadde en brøkdel av ditt talent. Er veldig imponert!
Ha en knallfin uke ;)
6. oktober, 2010 klokken 08:33
Vakkert skrevet.. Jeg tok meg faktisk en løpetur i natt, noen ganger må man bare vekk… Det hjalp der og da, gjorde så jeg endelig fikk noen timer å sove.. :)
6. oktober, 2010 klokken 09:40
[...] HodetMitt skildret så fint det omvendte av mine følelser i sin siste bloggpost. Jeg følte i natt bare for å løpe. Kle på meg joggeskoene og løpe uten mål og mening. Løpe med vinden i håret mens tankene bare flyr og verden er stille. At jeg er tankeløs og i øyeblikket. Alt jeg hører er hjertet mitt som slår hardere og jeg har aldri følt meg mer lettet. Livet er ikke alltid så fantastisk å leve. [...]
6. oktober, 2010 klokken 10:18
:*
6. oktober, 2010 klokken 13:33
Ahh, livet. Godt innlegg :)
6. oktober, 2010 klokken 14:05
HERLIG innlegg! Det er fantastisk å bare løpe! Det er nesten frihet, det! Det ER kanskje frihet?
6. oktober, 2010 klokken 17:37
Det er kjempefint å løpe sånn.. Herlig innelgg.. :) Som lise sier: Kanskje det er frihet?
6. oktober, 2010 klokken 18:20
Så godt skrevet!! :) Selv har jeg aldri forstått vitsen – eller kjent gleden – ved å løpe.. :p Synes det er så meningsløst og kjedelig.. Dessverre, skulle gjerne elsket å løpe.. :p
6. oktober, 2010 klokken 18:23
Jeg skulle ønske jeg hadde likt å løpe,sånn at jeg kunne ha brukt nettopp det som selvterapi,jeg savner nettopp det å kunne føle meg sånn som du beskriver her,ved å ta seg en løpetur..
7. oktober, 2010 klokken 09:07
Nå er jeg på ingen måte en springer, men ja. Er deilig når man får en sånn følelse over seg. Må noe stort til, men slike “andre boller” trenger å tas;) Godt skrevet!
8. oktober, 2010 klokken 17:33
Driver sjølv med friidrett og springing er min lidenskap. Når andre tenker på springing tenker dei ofte trening – det gjer ikkje eg. Når eg spring tenker eg ikkje på noko anna. Då lever eg akkurat her og no. Ein herlig følelse! Elsker å slenge på meg headsetet, skru på vakre og meningsfylte sanger med det lille ekstra og ta meg en joggetur i skog og mark. Love it!
Søren og- fikk utrulig lyst til å springe no! Kribler i heile kroppen! Herlig innlegg!!
8. oktober, 2010 klokken 17:45
nå kjente jeg at jeg kunne tenkt meg for en liten stund å ikke bo i byen.. bo litt utafor, nærme skogen og naturen…
men veldig godt illustrert, det gav meg lyst til å løpe, bare løpe å glemme alt jeg tenker på.
20. oktober, 2010 klokken 18:10
fantastisk bra skrevet :D