Jeg hadde aldri kjent deg igjen.
Når folk tar opp et kamera foran øynene mine og spør om å få ta bilde av meg, kvier jeg meg alltid litt. Jeg drar kanskje litt i klærne og retter på håret, før jeg setter på det klassiske fotosmilet mitt. Jeg har alltid hatet at andre tar bilder av meg.
Selvtilliten var 100% borte og det verste jeg viste var å få foreviget hvor forferdelig jeg så ut. Jeg følte jeg fikk det slengt rett i trynet at jeg var feit, hver eneste gang jeg så et bilde av meg selv. Jeg kunne ikke skjønne at det var sånn jeg så ut, for i speilet hadde jeg overbevist meg selv om at jeg ikke var så stor som folk skulle ha det til. Dessuten tok jeg jo mange bilder av ansiktet mitt i vinker som ikke fikk meg til å se så stor ut. Bildene løy.
Etter et år har kroppen min mistet vekten av et lite menneske. 40kg gjør veldig mye med utseende til en, kanskje mye mer enn man skulle tro. Jeg føler kanskje ikke helt at hjernen min henger med, siden jeg fremdeles er 100% sikker på at bilder av nok en gang skal slenge i trynet på meg at jeg er feit. Jeg blir overrasket over hvor “tynn” jeg er, hver eneste gang. Jeg kjenner meg selv rett og slett ikke så godt igjen. Jeg ser jo at jeg ser sunnere og friskere ut, men jeg tror alltid at speilet og bildene skal vise meg noe annet. Jeg har det kanskje bare prentet inn i hjernen min at jeg er stor og ikke tar meg så bra ut. Jeg var jo tross alt stor veldig lenge.
Det er godt å endelig få en letthets følelse i magen når jeg ser bilder av meg selv. Endelig går selvtilliten litt opp hver gang jeg ser meg selv. Det er først nå jeg begynner å innse for en jobb jeg egentlig har gjort med meg selv. Når jeg tenker meg om, er det vanskelig å fatte at jeg klarte det. Jeg må innrømme at jeg er innmari stolt av meg selv. Stolt av meg selv alene fordi jeg endelig greide å føle meg bedre. Stolt fordi jeg klarte noe jeg har slitt med siden jeg var lita. Stolt fordi jeg kan smile nå og bære kroppen min uten å skjemmes.
27. januar, 2012 klokken 18:34
JEG er så inderlig stolt av deg! <3 Dette innlegget, aah, hjerteglede <3
27. januar, 2012 klokken 18:49
Du er så fin! Du ser enda tynnere ut nå enn da jeg traff deg sist! Men nå trenger du ikke bli tynnere, du er perfekt ;)
27. januar, 2012 klokken 19:30
Du har vært kjempeflink. Men skjønner at hjernen kanskje henger etter i svingene. Bare så du vet det, du er nydelig
27. januar, 2012 klokken 20:27
Du er flott Gudrun! Nydelig er du. Nemlig.
<3
27. januar, 2012 klokken 21:11
dødsfin du e!!! :*
27. januar, 2012 klokken 21:57
Du er så fantastisk Gudrun. Inspirasjon til tusen <3
<3
27. januar, 2012 klokken 22:00
Å, Gudrun, du er så nydelig pen! Det øverste bildet av deg – hvor du smiler med åpen munn – er supernydelig! <3
Godt å høre at selvtilliten stiger – all grunn til det!
27. januar, 2012 klokken 23:09
Du er så nydelig! La også merke til det bildet der du smiler med åpen munn. Husker du skrev om det en gang, “fotosmilet” ditt. At du alltid smiler på samme måte fordi det funker, på en måte – men det åpne smilet ditt der, det funker også, altså!! :D Du er kjempefin!
Mange kan nok kjenne seg igjen i dette, jeg gjør det i alle fall. Jeg har ikke et overvektsproblem, selv om jeg har noen jålekilo jeg veldig gjerne skulle blitt kvitt. Derfor kjenner jeg meg litt igjen i det du sier om å få slengt i trynet hvordan man tar seg ut av og til også. Når man ser seg selv i speilet, kan man “jukse”. Når man tar bilder av seg selv også. Men når andre gjør det.. da har man ikke kontroll, og det oppleves som en annen sannhet når man får resultatet presentert…
28. januar, 2012 klokken 00:27
Ganske tydelig at du er mer fornøyd med deg selv nå, ja. Er det ikke deilig?! Må være fantastisk å prøve på seg gamle klær, og se hvor sinnsykt mye man har tatt av. 40 kg er mye! En stor bragd i seg selv, bare det å holde vekta etterpå også. Det er jeg overbevist om at du klarer/har klart, selv om graviditeten la på et par kilo, det er jo sånn det skal være. Flinking!
28. januar, 2012 klokken 10:59
Fy F*** Du er FIN!!! Du stråler jo! Fantastisk Gudrun!! Så stolt av deg <3
28. januar, 2012 klokken 17:29
Jeg synes du var flink som greide å ta av deg så mye. Godt gjort:) Fint innlegg:)
28. januar, 2012 klokken 21:55
Det du skriver der, gir så mening for meg.. Jeg har det akkurat på samme måten, jeg vet jeg er faretruende stor, og at det er farlig for meg, men det er så vanskelig å gjøre noe med det. Føler meg allikevel ikke så stor i speilet, enda jeg vet jeg er det.. Nå er jeg gravid, så slankingen får vente til etterpå, men da SKAL jeg virkelig. Mitt neste svangerskap skal blir helt annerledes :) Men vil bare si at du er en STOR inspirasjon for meg! Du viser at det virkelig er mulig å gjøre noe med det! :) Takk for at du er den du er!
29. januar, 2012 klokken 11:15
det er på en måte trist at du har måttet tvile, men på samme tid flott at du begynner å se det vi andre hatt sett hele tiden.. både før og nå at du er nydelig. både innvendig og utvendig :)
jeg skjønner veldig godt hva du mener. Av det vi mennesker besitter er det jo selvtilliten som er letteste å ødelegge og vanskeligst å gjenbygge.
men du er flott Gudrun, og det syns jeg du har vært så lenge jeg har lest bloggen din, men det er flott å høre at du følr deg bedre og at du ikke kvier deg for å se deg selv at du klarer å se på bilder og tenke at joda jeg ser jo fin ut, jeg ser sunn ut. <3
og jeg vet at du har inspirert mange til å følge i dine fotspor.
29. januar, 2012 klokken 11:43
ååååååå, NYDELIG innlegg søøøøte du!! Du er så flink og fin og inspirerende!
2. februar, 2012 klokken 10:49
Du er så fin søta, og så sinsykt flink som har klart det. Helt utrolig! :-)
8. februar, 2012 klokken 15:21
syns du er nydelig jeg, og har all grunn til å være stolt av deg selv: -)
19. februar, 2012 klokken 18:32
Du er rett og slett helt nydelig!! Seee på bildene da, fy søren! Elsker sveisen din nå.