…men jeg er sikker på at jeg har fått tidenes søteste baby. Jeg får bare ikke sett meg lei på han. Han er så utrolig vakker. Så fantastisk nydelig og sjarmerende. Av og til vet jeg nesten ikke hvordan jeg har klart å være så heldig å få en så herlig liten gutt. Det er den fineste og største gaven jeg noen gang har fått. Han overvinner alt det gode jeg har opplevd i livet så langt. Han er helt klart best!

“Hva er det du driver med mamma?! Skal jeg liksom spise dette her? Ok, tja… jeg kan prøve?”

“Nammnammnamm… mamma, jeg kunne heller ha spist dette enn å drikke melk!”

Jeg har lenge vurdert å begynne med litt grøtsmaking på kvelden, men har vegret meg litt siden lillegutt har vært så plaget med magen. Ofte kan grøt og fast føde gjøre ømfintlige mager verre, men noen ganger kan det faktisk hjelpe på også. I kveld bestemte jeg meg for at Ísak skulle få smake grøt for første gang.

Han har ved noen anledninger fått sutte litt på en eplebit om jeg gir han eple, og har sett ut til å like smaken. Jeg bestemte meg fort for at vi skulle begynne med maisgrøt som start. Har hørt mye fint om den, men aller mest ville jeg starte med den siden den ikke har gluten i seg.

Jeg rørte sammen en liten smaksporsjon med morsmelk. I grøten fikk han også litt sviskemos i håp om at det kanskje hjelper magen hans å prosessere det hele. Da vi først kom med skjeen, skjønte han ikke helt hva som skjedde. Med litt grøt i munnen begynte han fort å smatte og skjønte fort hva som var i gang. Han smattet og gapte for mer og spiste raskt opp hele smaksporsjonen sin. Til dessert fikk han fruktmos med smak av melon og aprikos. Fruktmosen var også en stor suksess. Det så ikke ut til at han fikk nok. Da han hadde fått nesten en tredels boks, tenkte jeg at det fikk være nok for i kveld. Er nok lurt å ikke begynne med så mye om gangen.

Spennende å være i gang med å gi tassen vår “fast” føde. Han vokser jo så utrolig fort. Kan ikke skjønne hvor den lille nyfødte gutten min er blitt av.

-Og selvfølgelig mest av alt til min egen fantastiske lille mamma. Hun er best i verden og er og har alltid vært der for meg. Jeg er så glad i henne!

Min aller første morsdag. Spesielt. Plutselig er det jeg som er mamma og får ekstra oppmerksomhet. Så utrolig koselig. Jeg har fått deilig frokost med egg formet som hjerter. Jeg har fått blomster og kake hos svigerfar og mest av alt, har jeg verdens fineste lille gutt som smiler og koser seg i dag. Ingenting er bedre for en mamma. Verdens beste morsdag med andre ord. Jeg er ihvertfall verdens stolteste mamma for lille Ísak min.

Se så fine blomster jeg fikk. Også koselig marsipankake.

Som jeg nevnte, fikk jeg (og svigermor) kake og blomster hos svigerfar. Det vil med andre ord si at farmor og farfar fra Tromsø er på besøk denne helgen her. Svigers er i Oslo, siden de skal reise videre til Thailand. De skal være borte en hel måned, for en livs opplevelse. Tror de gleder seg enormt begge to siden jeg vet at det er lenge siden de har vært på reisefot på den måten her. Svigerfar nevnte blant annet i går at det er 16 år siden sist han var i Oslo. Det sier vel litt, bare det.

Vi har kost oss veldig den helgen her. Er så koselig å besteforeldrene til Ísak på besøk. Vise dem hvordan vi lever og kose oss i vårt hjem, for en gangs skyld. Det er jo alltid dem som er så heldige å få komme på besøk til dem. Vi blir alltid tatt imot med åpne armer i Tromsø, så denne gangen var det vår tur til å ta imot dem med den lille plassen vi har.

Koser seg på fanget til farmor.

Koser seg på fanget til farfar i den nye dressen sin.

Fredagskvelden spiste vi hjemmelaget pizza, mens vi alle koste oss med “The Voice” på TV. Det er akkurat slik jeg liker fredagene. Jeg tror svigerforeldrene mine også koste seg sammen med oss. Lørdags formiddag var vi en liten tur på Storosenteret. Ìsak fikk seg masse nye klær både fra Kapphal, Ellos og E-bay. Tenkte muligens jeg kunne vise dere det litt senere. Gutten har begynt å ha veldig lite klær fra størrelse 74 og ut, så da måtte jo “ho mor” tre til og handle inn litt.

I dag skal vi kose oss med middag og feire morsdagen sammen alle sammen. Dette blir siste dagen sammen med farmor og farfar før de reiser til syden i morgen og sikkert siste gang på veldig lenge at vi får se dem.

Håper dere alle andre får en fantastisk fin søndag og morsdag. Ta godt vare på alle som trenger litt ekstra oppmerksomhet i dag. Både dem med og dem uten en mamma.

Forresten må jeg fortelle dere om et veddemål jeg har vunnet. (Skal nevnes at svigerfar har et lite ønske om at jeg skal nevne det her…) Da jeg var ferdig å slanke meg, veddet jeg og svigerfar om jeg kom til å klare å holde vekten ved like. Jeg skulle få 1000kr om ikke vekten gikk opp. Ett år senere har jeg herved fått utlevert en vaskeekte tusenlapp som bevis på at jeg greide det jeg hadde lovet. Svigerfar tapte som bare det! Jeg er fremdeles nesten 40kg lettere og har store planer om å aldri bli så stor som jeg den gang var igjen.

Ikke ofte man holder en tusenlapp i hendene lenger.

Sophie La Girafe er en tyggeleke for babyer formet som en søt liten sjiraff. Leken har vært laget i Frankrike siden 1961 og har alltid vært populær. Den er helt ypperlig når barnet klør i gommene og er laget av 100% naturgummi. Seks av ti franske babyer får Sophie i gave.

Sophie er bra for barnet syn i og med at den er farget med store kontraster. Øynene er svarte og store, mens munnen er rød. På kroppen har hun de fine brune flekkene som også vekker oppmerksomhet hos barnet. Når du trykker på Sophie lager hun en pipelyd, som også lærer barnet handling og effekt.

Sophie er myk og lett og trykke på. Hun er lett for babyen og putte i munnen og grunnet hennes lange hals og ben er hun lett for barnet å få tak på. Siden Sophie er malt med matmaling, er det også helt trygt for babyen å bite på henne.

Ísak fikk Sophie i gave hos pappaen sin etter at jeg hadde snakket om henne en stund. Han har jo begynt å putte hendene veldig mye i munnen den siste tiden, så jeg tenkte at en biteleke var nødvendig. Han fikk mange fine biteleker til jul, men ingen har vært til stor interesse for han. Jeg tror den kommer når han blir litt større.

Når Sophie kom i hus, ble han med en gang engasjert. Han så henne straks jeg viste han henne og prøvde å få fatt på henne med begge hender. Han synes det er veldig spennende å se på henne og studerer henne veldig. Når jeg klemmer på henne så hun lager lyd, smiler han og er kjempefornøyd.

Til tross for at Sophie er en hit her i hus, har han enda ikke begynt å tygge på henne. Han gnager fortsatt like besatt på hendene sine og foretrekker dem frem for alt annet. Sophie er spennende å holde å studere med den ene hånden, helst mens han har den andre i munnen.

Ellers er jeg veldig fornøyd med den lille sjiraffen. Synes det er en enkel og fin leke. Virker som det er lett for babyer å like henne også. Hun er jo lett som en fjær, noe som også gjør det enkelt for små barnehender å holde henne. Jeg synes også det er så fint at man trygt kan la barna spise på henne, uten å tenke på om det kan være noen typer gift til stede.

Anbefaler Sophie på aller største grad. Vet hun er en favoritt hos mange og jeg forstår virkelig hvorfor. Dessuten er sjiraffer så søte at det ikke skader å ha henne bare av den grunn!

Så var helga over da, like plutselig som vanlig. Rart det der, hvordan man sitter på fredag og tenker at man har hele helgen foran seg. Plutselig er den over. På et blunk. Jo eldre jeg blir, jo fortere går det også. Tør ikke tenke på hvor fort tiden vil gå når jeg er seksti. Skummelt, skummelt.

Helgen har vært stille og rolig for vår del. Det har vært veldig kaldt i Oslo de siste dagene, så det har egentlig vært greit å bare være inne den helgen her. Ísak har vært litt pjusk i formen sin, stakkars. Har vært en del syting derav og da får man masse kos fra mamma og pappa. Vet ikke helt hva det er som plager han nå, men han virker litt utilpass til tider. Tror nok ikke det kan være tenner enda, men han er helt besatt etter å tygge på hendene sine og sikler som bare det.

Får masse kos hos pappa når formen ikke er helt på topp.

Ìsak er så blid om morgenen. Det er kanskje noe av det fineste med å være mamma. Jeg er aldri morgengretten lenger. Kan jo ikke være det når man våkner til verdens nydeligste smil. Et ansiktsuttrykk så full av forventninger og glede at man ikke kan annet enn å bare klemme det inn til seg. Ikke vanskelig å være stolt av den lille mannen man har laget når han sjarmerer sånn!

Vi trener veldig mye på å ligge på mage om dagen. Ísak synes ikke det er det beste i verden, men nå som han er blitt sterkere er det ikke like ille som før. Nå kan han faktisk ligge en stund å leke på mage, før han blir lei og setter ut i sine bestemte hyl. Han har virkelig temperament den gutten her og han vet akkurat hva han vil. Han kan virkelig si i fra når det er noe han ikke er helt fornøyd med.

Trener sammen med mamma som prøver å oppmuntre og leke.

Nå har Ísak også blitt mye mer tålmodig. Han kan ligge lenge i babygymmen sin å studere lekene, mens han prøver sakte å gripe etter dem med hånden sin. Han begynner å få mer og mer kontroll over hendene sine og kan holde leker med begge hendene sine. Alt han får, går oftest rett i munnen eller blir slengt bort. Fortsatt er hendene og knyttneven best å tygge på, mens fingrene som beveger seg – er den beste underholdning. Han kan studere sine egne hender i evigheter.

Griper etter lekene som henger i lekegymmen.

Jeg lover deg mamma, den hånda der er det kuleste jeg har sett!

Ellers blir det mye bildetaking om dagen. Jeg synes det er forferdelig stas å ta bilder av lillemann og kunne gjerne tenke meg å bli enda flinkere å ta bilder. Ísak er nok ganske vant med både kamera og blits så mye som jeg holder på. Han er et så perfekt og ærlig motiv, at det er vanskelig å la være. Dessuten tror jeg nok ikke jeg kommer til å angre på at jeg har så mange bilder av den lille skatten min. Ble ikke så mange i starten da han slet så med magen, så føler kanskje jeg må ta ekstra mange nå. Jeg vet ikke.

Nå glemmer jeg forresten å nevne det viktigste av alt! Ísak har begynt å sove om natten! Bank i bordet altså. Han sliter enda litt med magen om natten og våkner en del av ubehaget, men det går som regel greit når han får smokken sin. Han sovner som regel før 23 og sover da til rundt 2-3. Da får han mat og sovner igjen med en gang etterpå. Da sover han til rundt 6 og får enda litt mer mat, før vi sover videre til rundt 7-8. Det er så deilig. Plutselig er hverdagen en helt annen. Rutiner, og lange dager. Det er så deilig. Hurra! Nå krysser vi bare alt vi har for at det er vedvarende.

Heisann alle søte fine folk!

Det er fredag, ukas beste dag -igjen! Tiden flyr av gårde og jeg rekker aldri å få gjort alt jeg planlegger i løpet av en uke. Det er alltid så mye annet som opptar tiden min og den nye lille sjefen min er intet unntak.

I dag har mamsen endelig fått ordna litt i heimen, mens lillegutt satt i vippestolen sin og så passe fornøyd ut. Måtte jo selvfølgelig underholde han litt også, men fikk faktisk gjort litt i stua. Deilig å ta helg og føle at hus og hjem ikke er helt bomba. Blir så glad når vennen kan sitte litt for seg selv, mens jeg gjør andre ting. Er så deilig å føle at han ikke må henge i armene mine hele tiden. Dessuten får han jo ekstra mye kos etterpå, siden jeg også sliter med å kose på han der han sitter og ser usedvanlig søt ut.

I kveld blir det fredagspizza, (som alltid er hjemmelaga) litt brus og snop. Jeg elsker når kvelden inntar og vi endelig kan sette oss ned i sofaen og bare nyte at det er helg. Det er så godt å nyte slike kvalitetsstuder med den lille familien min.

Nå er det en liten kar som roper på mammaen sin her så jeg vil gjerne bare få ønske dere en god helg! Måtte dere også kose dere masse, masse denne fredagen.

Siden vaksinen, har det vært et par slitsomme dager her i hus. Natt til vaksinedagen, sov vi ikke en eneste time siden Ísak holder fullt liv om natten. Jeg tenkte med meg selv at nå, nå passer det endelig å få snudd døgnet vårt på rett kjør igjen. Vi var begge helt utslitte da vi kom hjem fra helsestasjonen og la oss et par timer til å sove sammen. Jeg tenkte det var viktig å holde Ísak mest mulig våken så han fikk sove til kvelden igjen, men med en febersyk og slapp gutt, ble det veldig vanskelig.

Kvelden kom og klokken 23:00 sovnet lillegutt. Jeg ber Espen komme inn på soverommet for å sove sammen med oss. (Dere skjønner, Espen sover fremdeles på sofaen. Det har han gjort siden Ísak ble født . Han må jo greie å komme seg på jobb og det er vanskelig å få sove med en hylenede baby ved siden av seg.) Jeg har virkelig begynt å savne og sove sammen med kjæresten min, så jeg tenkte dette var den perfekte mulighet for det. Nå var jeg sikker på at dette skulle gå seg til. Endelig skulle vi få normal døgnrytme. Klokken 02 på natten, våkner han og setter ut i ramaskrik. Etter trøst og masse mammakos prøver jeg å legge han igjen, uten noen lykke. Han nekter å sove i sin egen seng.

Han får tilslutt komme opp i sengen til oss, men fortsetter skriking og klaging. Han plages masse med magen og nekter å sovne igjen. Espen må etterhvert bare legge seg på sofaen igjen så han har mulighet for å komme seg på jobb. Ísak fortsetter å holde mammaen sin våken til 8 på morgenen. Da bestemmer han seg endelig for å sove. Jeg har da så vondt i hodet og er så sliten at det dunker i hele kroppen. Utslitt sovner jeg sammen med han og vi sover helt til 15:00 på dagen. Det var den snuingen av døgnet…

I dag prøver vi igjen. Ìsak får bade til fast tidspunkt rundt 9 på kvelden. Da får han på seg pysjen og får både flaske og pupp. Etterhvert sovner han på brystet mitt og jeg sniker meg til å legge han i sengen sin på soverommet. Etter en halvtime er han våken igjen og ser ikke ut til å ha noen som helst planer om å sove videre. Jeg skrur på uroen hans og lar han ligge i sengen, men gutten har ingen planer om å sove.

Som dette har det vært siden Ísak kom til verden. Jeg og Espen har fremdeles ikke sovet noe sammen og vi har fremdeles ikke fått en hel natts søvn. Jeg har prøvd det meste for å få han til å sove om natten, men med den magen hans er det helt umulig. Han hyler og hyler og roer seg ikke med mindre man bærer han rundt i stuen.

Nå har jeg blitt så utrolig sliten og lei av hele greia. Ikke får vi gjort noe om dagene, siden vi sover til så sent og ikke får vi vært med på aktiviteter og annet som er planlagt til dagtid. Jeg kan ikke avtale noe spesielt på dagtid heller, for jeg vet aldri hvordan nettene er.

Så det jeg lurer på, er om dere har noen tips til meg? Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få gutten til å ha den lange søvnperioden sin om natten og ikke når han er helt utslått etter en tung natt på morgenkvisten. Jeg har prøvd de klassiske triksene. Vi har stått opp med han tidlig, skrutt på alt av lys og vist at nå er det dag. Vi har lagt ting som lukter av mamma i sengen hans, så han skal føle seg mer trygg. Vi har prøvd å gi han godt med mat før han legger seg, så han forhåpentligvis sover bedre. Vi har prøvd å massere, bytte melk osv.. og vi har faste rutiner på kveldene.  Jeg har også spurt helsesøster om tips, men hun sier det er vanskelig når gutten tydeligvis har vondt på natten. Så hva skal man da gjøre. Jeg savner å ha hele dagen disponibel og ikke minst savner jeg å ha alenetid sammen med Espen. Uten avlastning av noe slag her i Oslo, blir dette bare helt ulevelig i lengden…

I dag var den store dagen kommet for 3-måneders kontrollen. Ísak var slitsom hele natten, så det ble dårlig med søvn på noen av oss før klokken ringte klokken 8 i morges. Våken som vi allerede var, stod vi opp sammen og gjorde oss klare for å trille ned på helsestasjonen. Snille pappa Espen hadde bestemt seg for å bli med, noe jeg syntes var veldig hyggelig siden sprøyter og nåler ikke er det beste jeg vet.

Haha, både jeg og Ísak har vel ikke tidenes heldigste fotoblikk her.

Vel nede på helsestasjonen, var det veiing og måling som stod på turen først. Ved 6-ukers kontrollen var Ìsak 4520g og nå hadde han tippet 6kg, akkurat som jeg hadde håpet på. Gutten min var blitt 6020g nå. Så stor og fin. Ved fødsel var han jo 2825g, så nå har han fordoblet vekten sin og vel så det. Siden fødselen har han også blitt 12 cm lengre. Da han ble født målte han 49 cm, i dag målte han 61. Med disse målene ligger han helt perfekt på gjennomsnittet og jeg kan ikke si mer mer fornøyd med det. Godt gutten min vokser og får mat nok!

Etter å ha skrevet på vekt og mål, ble vi med helsesøsteren vår inn på kontoret hennes. Der fikk Ísak prøve seg litt på magen. Han var flink å løfte hodet sitt og fulgte leken hun viste han med øynene sine. Jeg hadde trodd han kom til å sovne siden vi ikke har sovet i natt, men det gikk faktisk overraskende bra. Etter litt øvelser frem og tilbake, fikk vi tilslutt vite at Ísak utvikler seg helt fint. Han er klar og våken i blikket og oppfører seg akkurat som en baby på tre måneder skal.

Etter å ha pratet litt mer om våkenetter, amming, melk osv, var det tid for de store skumle vaksinene. Som jeg nevnte, tror jeg det var jeg som kviet meg mest. Ísak satt på fanget mitt og oppførte seg helt eksemplarisk da stikk nummer én fant sted. Han begynte faktisk ikke å gråte, før sprøyta var ute av låret igjen.

Da andre låret stod for tur, var han nok litt mer på vakt. Denne gangen skrek han litt til, men gjorde ikke så mye ut av det nå heller. Jeg syntes faktisk han var utrolig flink og hadde regnet med at det skulle bli mer hyling enn det det faktisk ble. Etter litt kos med mamma, var alt helt greit igjen da vi skulle dra hjem.

Ísak sovna som en stein i vogna si etter å ha døgna og nå tror jeg jammen ta jeg også skal finne senga. Kjenner det svir på øynene. Ikke mye energi igjen når man ikke sover hele natta.

(Må også beklage den dårlige bildekvaliteten på innlegget, men vi orket ikke drasse med oss speilrefleksen på helsestasjonen. Espen tok bare bildene med mobilen sin, han )

Her er gullet én måned gammel. Jeg husker jeg syntes han var blitt så stor allerede da, men når jeg sammenligner bildene nå – så var han jo bitteliten.

2. måneder og på ferie hos mormor på Stokmarknes i julen. Begynt å smile mye mer  på den tiden her.

3.måneder og mye mer våken, glad og god. Mamma sin lille hjertestein <3

I dag er lille gutten til mammaen sin allerede blitt tre måneder gammel. Nå synes jeg virkelig vi skal bremse ned tiden her. Begynner å bli stor gutt nå. Jeg synes nesten det er litt leit å se at den lille babyen min er blitt så stor, men samtidig er han blitt så utrolig herlig. Ísak er virkelig en sjarmerende liten fyr som støtt og stadig overrasker og får mer og mer personlighet.

Nå som Ísak har blitt tre måneder, regnes han ikke som nyfødt lengre, men bare som baby. En herlig liten babygutt. Men hva har skjedd den siste måneden egentlig? Jeg ser han hver eneste dag, så jeg sliter jo litt med å få med meg utviklingen fra måned til måned. Alle andre som møter lillevenn, synes jo han er blitt så stor og fin. Jeg som ser han hver dag, synes kanskje ikke det kommer så boms på, noe som så klart er helt naturlig.

Han begynner å bli litt mer opplagt enn det han har vært. I de våkne stundene hans, kan han bable og være veldig aktiv. Spreller med armer og bein og studerer alt rundt seg. Giraffen Sophie synes han er veldig fin å se på samtidig som han prøver å gripe rundt den med hendene sine. Når han først har fått takk, veiver han rundt med giraffen som om den skulle være en stor medalje.

Ísak har også blitt mye sterkere den siste måneden. Nå er han veldig sterk i nakken og holder hodet fint oppe når han ligger på magen. Magen er fremdeles ikke noen favorittstilling, men han titter godt opp og rundt omkring før han blir lei. Han har også begynt å stå mye på fanget og foretrekker det fremfor å sitte eller ligge. Er han sutrete, hjelper det alltid å få stå litt. Utrolig hvor fort han har blitt så sterk og flink.

I sengen sin har han fått en fin uro, som han synes er spennende å se på. Der kan han ligge å studere lyset fra uroen og høre på musikken i en god stund før han blir lei. Dyrene som beveger seg i sirkel over han, er veldig fascinerende. Han prøver ofte å ta tak i leker med hendene sine, men sliter fremdeles litt med det. Gripebevegelsen kommer oftere når ting blir plassert i hendene hans. Da er det så mye enklere.

Siste måneden har han også begynt å få flere lyder og uttrykk. Han har ikke fått noen ordentlig latter enda, men jeg og Espen er bombesikre på at han prøver. Noen ganger kommer det litt “hohohoho”-lyder av han, mens han gliser. Vi tror han øver seg på å le og gleder oss virkelig til det blir mer av den sorten. Det koseligste i verden er når barna dine er lykkelige og glade.

Ísak er stort sett fornøyd når han ikke plages med magen sin. Han er flink å ligge for seg selv, men synes noen ganger det er veldig godt å bare få kose seg på fanget til mamma og pappa. Mange ganger sovner han ikke før han får ligge på mammaen sin og sove, noe både jeg og han synes er veldig deilig.

I morgen skal jeg få vite hvor stor lillemann er blitt. Det blir spennende å se. Ved 6- ukerskontrollen var han blitt 4520g, så jeg regner med at han snart runder 6000g nå. I tillegg til veiing og måling skal han få de kjente vaksinene og jeg kjenner jeg kvier meg litt. Jeg har selv sprøyteskrekk og de sprøytene der, de ser ikke særlig innbydende ut. Likevel skal jeg holde hodet kaldt og være supermamma i morgen. Ìsak trenger sikkert massevis av mammakos da.

Et barn på 3 mnd skal kunne:

♥ Se forskjell på ansikter – ja, det tror jeg han gjør. Han smiler alltid når pappa kommer og sier hei etter en dag på jobb og alltid til mamma når hun har vært vekke en stund. Han foretrekker nok mamma og pappa sine fjes og det er så koselig å se at han merker at vi er vi.

♥ Gripe leker som blir plassert i hendene : Det gjør han om man har litt tålmodighet. Sophie er blitt en fin lekekamerat som han prøver å studere med både munn og hender.

I 3 mnd alderen liker de leker med masse farger og lyd. Likevel liker de best å titte på ansikter. De er mer aktive når du legger de på gulvet. Spreller og sparker, men er ikke klar for å rulle seg rundt helt enda. Plasserer man en leke i hånden på barnet, griper det den og fører den til munnen for å smake. Det begynner å holde hodet oppe lenger når det ligger på magen, men det er forsatt tungt. De hviner og smiler av glede når de ser noen de liker.

…den lille babyen min kom til verden. Den lille kroppen som før kunne ligge langt opp på brystet mitt, er nå blitt stor og full av liv. Det er så rart at han allerede er blitt så stor. Tid har fått en helt ny dimensjon etter at han kom til verden. Dagene flyr som om de bare skulle vart en time om gangen. Jeg føler virkelig ikke jeg henger med i svingene.

Det har vært så fascinerende å bli kjent med Ísak. Han er viljesterk, sjarmerende, glad og kosete. Han elsker å sove på brystet til mammaen sin. På stellebordet stortrives han fremdeles og babler og smiler til oss mens vi skifter bleie. I det siste har han gitt klar beskjed om at å kle på bodyen (særlig armene..) ikke er noe morsomt lenger, men det går helt fint så snart den er kommet på. Da synes han som regel det er fint å snakke med pyjamasen sin som henger på en knagg over han. Han smiler og ler til plaggene og storkoser seg. Han og pyjamasen er gode venner, tror jeg.

Å våkne med Ísak er det beste jeg vet. Da er han så utrolig glad. Han smiler og prøver å le, mens han veiver med armer og bein. Det er som om han har savnet meg akkurat like mye som jeg har savnet han mens vi sov.

Det er så rart hvordan smilene hans brenner seg inn i hjertet mitt og gjør meg så utrolig lykkelig. Jeg er så glad han er min!