Først av alt må jeg få takke for all tilbakemeldingen på sist innlegg. Tusen takk for alle gratulasjonene. Det setter jeg kjempestor pris på, virkelig. Vi er fremdeles i full gang med planlegging av det nye stedet vårt. Espen og jeg snakker vel om veldig lite annet om dagen. Sånn blir det når man skal starte et nytt og spennende kapittel i livet.

Påsken startet med et brak. Jeg og Ísak ble med Stephanie (som jeg er i barselsgruppe med) og hennes datter, Cecilia til Sverige. Vi kjørte tidlig fra Oslo og endte opp i Svergie med smilende barn og godt mot. Vi skulle handle inn litt forskjellig, men hovedsaklig var vi der for barnetmat. Vi hadde nemlig hørt rykter om at utvalget i vårt kjære naboland skulle være noe bedre enn her.

Etter å ha gått litt rundt på senteret, hadde vi begge fått et par handleposer med oss. Jeg hadde handlet meg en baggie jeans og tøffe klær til Ísak fra Lindex, mens Stephanie fant en utrolig nydelig kjole til hennes lille Cecilia. Det er skummelt å være i Sverige vet dere.

Etter litt spising for både store og små, begav vi oss ut på den store matvarebutikken. Vi handlet med oss litt kjøtt og annet som man alltid kjøper når man er i Sverige, før vi avsluttet i barnematavdelingen. Og en ting er sikkert, i Sverige er utvalget av barnetmat noe helt annet enn her i Norge. Jeg og Stephanie hamstret med oss massevis av krukker. Nå er Ísak sin hylle i skapet fylt til randen. Skulle tro han hadde mat for nesten et helt år.

I dag har vi bare tatt det rolig. Det ble en tøff dag for ungene i går, så jeg tror Ísak hadde godt av å ta det litt ekstra rolig i dag. Vi har lekt sammen på gulvet og øvet litt på mageøvelser. Etterhvert la jeg Ísak fra meg på rygg på lekematten og gikk på kjøkkenet for å hente et glass vann. Da jeg snudde meg, var han jammen havnet på mage. Helt selv! Det er første gang han har gjort dette alene bare sånn uten videre. Stolt mamma skal jeg si dere. Flinke gutten min!

I dag har jeg vært veldig trøtt etter en lang og slitsom natt med gullet. Gutten våknet flere ganger i natt og hadde vondt i magen sin, stakkars. Han slet med å finne roen igjen hele tiden, noe som gjorde at søvnen min aldri ble dyp nok til at jeg fikk hvilt skikkelig. Er så utrolig plagsomt at han ikke skal få ro fra den magen sin snart. Gutten er snart et halvt år og har slitt med dette tullet hele det lille livet sitt. Uff, det gjør så vondt i mammahjertet.

Dermed bestemte jeg meg for at vi bare skulle ha en skikkelig kosedag her hjemme. Vi har lekt masse sammen på lekematten, øvet litt på mageleie og tullet. Ísak synes alltid det er stas når mamma er med på gulvet, selv om han aller helst vil spise meg. De små fingrene hans tar tak i det som er innenfor rekkevidde og det skal rett i munnen. Han er så herlig.

Litt senere på dagen, følte jeg ikke vi hadde noe annet valg enn å gå ut i det nydelige været som er i Oslo nå om dagen. I dag var det hele 20 grader ute og det lukter sommer lang, lang vei. Er så herlig å bare kunne slenge på meg og lillemann en liten jakke og sko, så er vi klare. Elsker at sommeren begynner å nærme seg. Folk er gladere, hyggeligere og naturen blomstrer. Jeg synes alltid verden våkner så til liv når sommeren nærmer seg.

Nå har lillemann akkurat fått kveldsgrøten sin og er på badet sammen med pappa. De skal bade sammen og ta kveldstellet, før mamma skal legge gutten for natten etterpå. Ísak er alltid så blid når han har spist grøten sin. Da kan vi sitte en stund å tulle før pappa tar han med på badet og prater videre med han. Jeg synes den tiden de har sammen på kvelden er så fin. De hører på musikk på radioen på badet og snakker sammen lenge, mens pappa steller og bader. Skikkelig kvalitets-tid for gutta mine.

Er så uendelig glad i den lille familien min <3

(Psssst; I morgen skal vi på 5.mnd kontroll og få vaksine for andre gang.)

Susanne og jeg har hengt sammen som erteris helt siden barneskolen. Kan vel forsåvidt si at hun nærmest er familie så mye tid som vi har tilbragt sammen gjennom årene. Vi har et vennskap som alltid er like sterkt, uansett om avstanden mellom oss er stor. Det er så utrolig godt å vite akkurat hvor jeg har henne til en hver tid, selv om vi ikke nødvendigvis snakker sammen hver eneste dag.

I dag kom hun på besøk for å treffe Ísak for første gang. Susanne var her sist da jeg gikk høygravid og kjente Ísak sparke på innsiden av magen min, så det var stor stas å endelig få treffe gutten som gjemte seg i magen min.

Som jeg har skrevet før, har Ísak begynt å bli veldig skeptisk til nye folk. Han synes det er skummelt og sitte på andres fang og surleppa kommer kjapt om han ikke føler seg trygg. Med Susanne gikk det overraskende helt fint hele veien. Ísak storkoste seg på fanget til sin kommende gudmor og smilte og sjarmerte så godt han bare kunne. Det varmet virkelig hjertet mitt å se at han følte seg trygg hos henne og jeg tror nok grunnen til at han aksepterte henne så fort, var siden han så hvor glad mamma ble da hun var sammen med venninnen sin igjen.

Jeg kjenner meg alltid så utrolig glad etter slike dager hvor man er sammen med folk man setter så stor pris på. Jeg er så takknemlig for at jeg har ekte vennskap i livet mitt. Det betyr så uendelig mye å vite at man har noen som er der gjennom tykt og tynt.

Fem hele måneder er gått nå.  I fem hele måneder har vi vært så heldige å bli kjent med verdens fineste gutt! Synes nesten det var i går jeg skrev at han var blitt fire måneder. Tiden sakter ikke ned med andre ord.

Den siste måneden har det skjedd mye. Plutselig har utviklingen til lille Ísak tatt helt av. Jeg synes nesten han viser oss noe nytt han har lært hver eneste dag nå. Mars startet med et brak da vi fort fikk vite at Ísak har slitt med låsninger i både rygg, bekken og nakke. Vi var til behandling og fikk med oss øvelser hjem som til nå har vist litt bedring. Ísak synes blant annet det er blitt mye greiere å snu hodet sitt til venstre. Dette var noe han nesten aldri gjorde før.

Han synes fremdeles det er noe forbanna tull å ligge på magen og blir raskt sint, så der har vi enda en del å jobbe med. Selv om han ikke liker mageleie, har han begynt å snu rundt seg selv på mage. Den 12. mars gjorde han dette for første gang. Han drar opp beina, vipper over på siden og trykker ansiktet i gulvet helt til han er over på magen. Da er det ramaskrik siden han ikke aner hvordan han skal komme seg over på ryggen igjen. Noe jeg prøver å vise han gang etter gang. Frustrerende, men det kommer seg nok etterhvert.

I mars har han også begynt å være mye mer med. Det er tydelig at han ser lang vei nå og følger med på alt rundt seg. Maten til mamma og pappa er superspennende og særlig når vi drikker noe. Da sitter Ísak og følger med på hver minste bevegelse vi gjør. Han er generelt veldig opptatt av tingene rundt seg nå, og prøver og nå og ta det han kan få tak i. Han babler mye og har begynt å kjefte skikkelig når han blir sint. Da kan han ligge der å rope og kjefte i evigheter sånn rett ut i det blå.

Han blitt veldig flink å sitte og stå. Når han sitter i vippestolen, trekker han seg alltid forover for å sette seg skikkelig opp. Han vil se verden rundt seg. Gutten synes fort det blir kjedelig å sitte lenge på fanget, men elsker når han får være i bæreselen. Av og til lager han middag sammen med mammaen sin og da ler han og styrer mens mamma hakker kjøttdeig. Det er så spennende med store og skumle lyder, særlig når man er trygg hos mamma eller pappa. Gutten har også begynt å le skikkelig denne måneden og vi bruker mye tid på å tulle med han for å tvinge ut litt latter. Det er så utrolig herlig! Verdens fineste, fineste lyd. Varmer i hele kroppen!

Ellers har Ísak begynt å bli litt skeptisk til fremmende. Surleppa kommer lett frem når han sitter på andre enn mamma og pappas fang. Dette er vist helt vanlig i denne alderen, da de nå bruker mye tid på å utvikle et sterkt og trygt bånd til foreldrene sine. Det er vist en viktig del av utviklingen at de skal være litt mammadalter en stund. Det er viktig for videre relasjoner til andre at mor og barnforholdet er trygt og godt. Så da vil ihvertfall si at vi gjør noe riktig.

Han har også oppdaget beina sine skikkelig den siste måneden og er veldig opptatt av å putte føttene sine i munnen. Han griper seg etter beina og ramler med en gang ned på en av sidene, så blir han heller liggende sånn og studere beina sine. Lille reka mi. Stell og klesskift er ikke like enkelt lenger nå som han til stadighet skal ha beina i munnen og gripe etter den minste ting som nærmer seg hånden hans. Det er et stort arbeid å kle på gutten om dagen, siden han holder seg fast i klærne mens man skal kle dem på han. Heldigvis er Ísak glad i å bli stellet, så da gjør det jo ingenting at det tar litt lengre tid!

Nå i slutten av måneden ble han syk for første gang i det korte livet sitt. Det var noen harde dager med massevis av oppkast og feber, men heldigvis er gutten frisk og rask igjen nå. Pappa er fremdeles syk og var den siste av oss som ble smitta, men snart er vi fullsterke igjen alle mann!

Snart er det på tide med ny vaksine og vi nærmer oss alt for fort et halvt år! Synes det er helt utrolig å tenke på at neste måned, så er han halvveis til året. Lille, store, fine, fantastiske gutten vår.

Mamma og pappa elsker deg så utrolig høyt!

…ble mamma syk. I dag våknet jeg opp med veldig vond mage og slapphet i hele kroppen. Søren, nå er det min tur, men vi satser på at det går fort over. Espen er hjemme og hjelper meg, så da er alt så mye lettere. Det er mange ganger jeg takker gud og enhverman for at jeg ikke er alenemor.

Ísak har endelig kommet seg skikkelig de siste par dagene og i går var vi ute på en fin trilletur i solen. Ísak var glad og fornøyd i vognen sin og fikk endelig sitte litt oppreist slik at han kan se verden. Da vi kjøpte vognen vår, synes jeg det var helt genialt av vi kan slå opp ryggen i bag-delen. Tenker vi kan bruke baggen en god stund før vi må over på sportsdelen. Men uansett, det jeg skulle frem til var at når Ísak vår se på verden så er livet en fryd. Han elsker å følge med på trikker, biler, mennesker og dyr. Han roper og kjefter om noen kommer brått forbi oss og er ellers en ivrig kar der han sitter og veiver med armene sine. Det er så herlig å se hvor levende og lærevillig han er. Varmer hjertet mitt å se spenningen i øynene hans. Alltid like godt når tassen har det som best.

Og når vi først er inne på at det er fint når folk har det bra, så må jeg bare få takke spesielt for en helt fantastisk kommentar jeg fikk i går kveld her på bloggen. Den gjorde meg så glad at jeg ikke kunne annet enn å lese den høyt for Espen av stolthet:

Hei Gudrun!

Dette har vel ikke så mye med innlegget å gjøre. Eller, på mange måter har det det. Men jeg ville bare fortelle deg at jeg beundrer deg på det sterkeste. Og jeg synes at når man beundrer noen, burde de få vite det! Mitt kjennskap til deg som person begynte i graviditeten din (vår), da jeg fikk ett inntrykk av deg som person på termingruppa på MN. Etter dette begynte jeg å lese her innpå bloggen din. Jeg leste gamle innlegg, og skumleste frem til nåtid. Tiden med slankingen synes jeg var spennende å lese om, fordi jeg kjente meg sånn igjen i tankegangen din, og selvbildet ikke minst. Jeg opplevde deg som en veldig viljesterk person, med mye mot og selvdisiplin. Egenskaper jeg er missunnelig på som bare det! Tiden etter Ìsak kom til verden, og plagene med kollikken gjorde at jeg beundret deg bare mer og mer, og det pågangsmotet du har vist ut på bloggen er til å ta og føle på! Så med dette vil jeg bare si at du er ett godt forbilde for andre, og en av de personene jeg aldri har møtt som jeg ser opp til. Lykke til videre, og jeg håper jeg ser mer til deg på MN når ting roer seg, og alt forhåpentligvis blir lettere.

Hilsen Christine (Fillippa1)

Er ikke dette varmende og fine ord, så vet ikke jeg. Er så fint å lese at noen tenker slikt om meg at jeg rett og slett blir rørt. Når man får høre sånt får man plutselig ekstra mye krefter og enda mer ork til å stå på videre selv når ting er tunge og slitsomme. Tusen, tusen takk. Det betyr så inderlig mye.

I dag er formen til tassen endelig begynt å stige litt igjen. Selv om feberen forsvant på fredagskvelden, har han hatt veldig liten matlyst og grått hver eneste gang han skal spise noe. Vi mistenker at han har vondt i halsen etter alt oppkastet og at det derfor rett og slett gjør litt vondt for vennen å svelge ned. Som den hønemoren jeg har blitt, synes jeg alltid det er litt ekkelt når han ikke oppfører seg som han pleier. Det er vondt å se at han alltid skal streve sånn. Synes han er så uheldig hele tiden den gutten vår.

Sviskemos har og er alltid en slager hos Ísak, så det var godt å se at han fikk i seg noen skjeer i formiddag. Smilet er også kommet tilbake og da føler jeg at han virkelig er på bedringens vei. Nå skal vi bare fortsette å tilby han mat ofte og la han spise det han orker. Er jo viktig å bygge den lille kroppen opp igjen etter en sånn periode med sykdom.

Håper han får sovet av seg siste resten av mageinfeksjonen sin i natt og at han våkner helt frisk og rask i morgen. Vi har mye vi skal gjøre i tiden fremover, så en frisk baby er virkelig viktig akkurat nå. Det skjer store endringer i livene våre og jeg skal fortelle dere litt mer om det senere. Først må vi få ting på helt på plass. Jeg får bare holde det hemmelig en liten stund til, men jeg kan fortelle at vi gleder oss veldig.

Ble en del innlegg på bloggen i dag, men jeg hadde jo plutselig så mye på hjertet.

Jeg har kanskje fortalt dere før at jeg har verdens beste mann? Om jeg ikke har det, så får du det med deg nå. Espen er nemlig så utrolig flink til å vise at han setter pris på meg. Det er ingenting som varmer mer enn å få høre at man er flink og at det man gjør betyr mye for noen.

Da Espen dro ut for å handle mat i dag, kom han hjem med med et smil om munnen. Jeg og Ísak var på badet og brettet sammen klærne som var tørre i tørketrommelen. Espen ba meg bli på badet litt til og da jeg kom ut i stua, ble jeg møtt med nydelige rosa roser. Ikke bare fikk jeg blomster heller, men jeg fikk gavekort på frisørtime, påskeegg med smågodt og disse herlige eggene fra Freia. Han hadde også skrevet et nydelig kort med mange varmende ord til en sliten mamma. Jeg føler meg så heldig som har sånn kjærlighet i livet mitt.

Nå kan helgen virkelig bare komme. Vi skal kose oss og jeg skal tenke litt på hvordan jeg skal klippe meg. Kanskje man skulle prøve noe helt, helt nytt? Hva tror dere?

Det startet da han skulle legge seg på onsdagskvelden. Grøten og melken han fikk til kvelden, kom i retur ut over hele sengen. Pappa badet gutten, mens mamma måtte kaste alt av sengetøy og laken til vask, før hun la på nytt. Den lille tassen hadde ubehag i kroppen sin den natten og våknet mange ganger for å fortelle mammaen sin at han ikke hadde det så bra.

Da han våknet virket han litt bedre. Han var småspist, men formen var forsåvidt grei. Vi dro på butikken og han fikk sitte i bæreselen og se på verden, akkurat slik han elsker. Da han fikk tilbud om fruktmos, spiste han bare et par skjeer før han ikke ville ha mer. Dette skjer aldri. Han elsker fruktmos. En time senere kom alt det lille han hadde spist i retur også. Så sov han i tre timer. Helt utslått. Han sover aldri tre timer på dagtid.

Da han våknet var feberen kommet. Den startet på 38,5 og steg raskt til 39,5 etter en time. Da var det bekreftet, lille tassen var blitt syk for første gang i sitt lile liv. (Om man ser bort fra kolikken da..) Mammaen hans gav han sukkervann med litt salt i, men også det kom i retur. Pappa spylte og vasket den lille kroppen hans, mens mamma måtte skifte klær gang på gang. Alt han fikk i seg, kom tilsynelatende opp igjen.

Han fikk tilslutt febernedsettende og formen kom seg litt. Han lå helt stille på brystet til mamma og smilte forsiktig til pappa mens kroppen hans kokte. Etter en stund fikk han i seg litt sukkervann og sovnet. Av og på måtte mamma hente den lille. Hun gikk rundt med han og bysset og sang mens hun strøk han over pannen.

Han sov ikke godt i natt heller og da han våknet var feberen fremdeles ikke forsvunnet. Mammaen og han hadde gledet seg så innmari til babysvømmingen i kveld, men når kroppen blir syk, må man bare holde seg hjemme. Nå sover han igjen. Han har fått litt melk som han forhåpentligvis greier å holde på.

Mamma og pappa har lovet å gjøre dagen hans så fin og god som mulig, selv om han er syk.

Våren er kommet til hovedstaden og vi koser oss med 12 varmegrader og sol fra skyfri himmel. Hestehoven er dukket opp og solen varmer skikkelig i ansiktet. Man kan lett legge fra seg vintertøyet hjemme og spasere ute i tøysko og en varm genser. Jeg elsker denne delen av året. Den årstiden verden våkner til liv igjen! Det er fantastisk.

Espen har fri fra jobben den uken her, så vi bestemte oss for å ta oss en tur ut i solen i dag også. I går var nemlig Ìsak hos osteopat som kjente og trykka på han. (Jeg skjønte ikke helt hva hun dreiv med, men vi får satse på at det hjelper..) Etter behandlingen, dro vi videre i sentrums gater og shoppet en hel haug med klær til gullet vårt. Det er jo så mye fint der ute og nå som han har blitt så stor, trenger han jo mye nytt i de større størrelsene. Jeg endte opp med litt mer enn det pengeboken skulle tillate meg, men er fremdeles så fornøyd med kjøpene.  SÅ var det i dag da, dagen jeg egentlig skulle fortelle om.

Jo, vi tok oss som sagt en tur ut i solen. Tok kameraet rundt halsen (til Espen) og en pose brød. Ísak fikk ha på seg de tøffe nye solbrillene sine og så ut som den karen! Vi maten endene til tassens store begeistring. Han satt der på fanget mitt og ropet og herjet, mens mamma kastet brødbiter til de sultne fuglene. Spennende å være liten. Verden er jo så stor og fin. Jeg synes det er så gøy å være ute med Ísak. Virker som han stortrives skikkelig.

Etter matingen, dro vi videre på Ica Maxi og handlet inn litt mat. Espen har nemlig blitt syk tror jeg, for i de siste dagene har han disket opp med fantastisk mat her hjemme. I går fikk jeg servert hjemmelaget italiensk pizza. Her snakker vi alt fra ground zero. Hjemmelaget saus, bunn, parmesan og spekeskinke. Følte for et øyeblikk at jeg var flyttet til Italia. Litt synd for han at han har begynt denne trenden, for jeg kommer nok til å mase på han om å gjenta dette flere ganger. Ikke nok med pizza, så disket han jammen opp med omelett og salat da jeg stod opp i morges også. Det etter å tatt Ísak en time på morgenen. Ísak og jeg er heldige som har en så flott mann i livet vårt.