Heisann alle søte fine folk!

Det er fredag, ukas beste dag -igjen! Tiden flyr av gårde og jeg rekker aldri å få gjort alt jeg planlegger i løpet av en uke. Det er alltid så mye annet som opptar tiden min og den nye lille sjefen min er intet unntak.

I dag har mamsen endelig fått ordna litt i heimen, mens lillegutt satt i vippestolen sin og så passe fornøyd ut. Måtte jo selvfølgelig underholde han litt også, men fikk faktisk gjort litt i stua. Deilig å ta helg og føle at hus og hjem ikke er helt bomba. Blir så glad når vennen kan sitte litt for seg selv, mens jeg gjør andre ting. Er så deilig å føle at han ikke må henge i armene mine hele tiden. Dessuten får han jo ekstra mye kos etterpå, siden jeg også sliter med å kose på han der han sitter og ser usedvanlig søt ut.

I kveld blir det fredagspizza, (som alltid er hjemmelaga) litt brus og snop. Jeg elsker når kvelden inntar og vi endelig kan sette oss ned i sofaen og bare nyte at det er helg. Det er så godt å nyte slike kvalitetsstuder med den lille familien min.

Nå er det en liten kar som roper på mammaen sin her så jeg vil gjerne bare få ønske dere en god helg! Måtte dere også kose dere masse, masse denne fredagen.

Jeg har alltid vært veldig glad i Albert. Han har mang en gang vært til inspirasjon og læring for meg som barn. Skybert, “Pappa, jeg skal bare..” osv. Hver og en historie med et eller annet fint budskap liggende under.

Da jeg kom over Albert klærne på Ellos.no, bestemte jeg meg for å kjøpe dem med en gang. Synes buksene så utrolig behagelige ut og bodyen var jo bare så utrolig søt. Ikke så ofte jeg handler på nett og heller ikke ofte jeg blogger om det, men dette her var jo bare verdt å dele. Dessuten er det jo så billig og fint på Ellos. Bør egentlig handle der litt mer tror jeg.

Kjøpte også noen pyjamaser, en snekkerbukse og et par sparkebukser til, men de var ikke like spennende som Albert.

Lenge har jeg hatt et innlegg liggende som kladd. Et innlegg som var ment til alle dere fine mennesker der ute som legger igjen kommentarer her på bloggen. Da jeg satte igang å skulle takke alle en for én, innså jeg at det er så alt for mange av dere. Jeg følte rett og slett ikke at jeg greide å få takket dere alle sammen. Dermed har jeg heller bestemt meg for å prøve å takke dere nå, samlet.

Det er helt vanvittig hvor mye fint det kommer ut av det å blogge. Man knytter bånd til mennesker som regelrett ser ut til å bry seg om en. Man får venner man aldri ville truffet ellers og man lærer og inspireres av hverandre. Bloggverden er liksom et eget sted, hvor man sammen finner noe felles i det å dele. En verden hvor folk ser ut til å ville ta vare på hverandre og vil hverandres beste.

Jeg er så innmari takknemlig for at dere bryr dere. For at dere tipser, komplimenterer, sjarmerer og rådfører. Takk for alle fine ord og tanker. Det er så utrolig fint å ha dere!

Innlegget om søvnvanskene til Ísak er virkelig et godt eksempel på at dere stiller opp. Tusen takk for medlidenheten, den gode tilbakemeldingen og alle tipsene. De fleste rådene har vi allerede prøvd, dessverre.

Den siste tiden har vi begynt å teste ut annen MME på kvelden og kjører HIPP den uken her. I skapet har vi den allergivennelige Nutramigen som neste på listen om ikke HIPP skulle gjøre underverker. Vi har også igjen å prøve HOLLE, som er på lista den også. Jeg har mine tvil på at det er erstatningen som plager han, siden han stort sett bare får pupp ellers. Er ikke hver dag at han får erstatning engang. Men selvfølgelig er det verdt et forsøk. Vi prøver oss også frem med og uten malt.

Han får miniform.

Han får babymassasje.

Vi har både Medela, Avent – og Dr. Brown-flaske.

Han har det trygt og lunt i sengen sin med mamma sin genser og saueskinn.

Vi har bæretøy, men jeg synes det blir litt mot sin mening å bære han på natten når man egentlig prøver å få han til å sove i sengen sin. Bæretøyet har selvfølgelig vært brukt på dagtid ellers og fungerer fint for å roe han ned da.

Vi har hatt han til kiropraktor  og fysioterapeut. Manuellterapi er neste på listen.

Han har fått sove med mammaen sin helt siden han ble født og jeg lar han ofte sove på brystet mitt om han er urolig.

Vi har prøvd både amme-te, fenikkel-te og sukkervann uten at det har gitt noen god effekt.

Vi har også prøvd å la han gråte litt inne i sengen sin før vi går inn til han. Vi lar han gråte og går kun inn om han ikke roer seg. Jeg synes ikke dette er noe særlig, så jeg går inn straks gråten går fra syt til gråt.

Vi har prøvd å være kun på soverommet på natten. Ha det mørkt og ta alt stellet på soverommet så han ikke føler det skjer så mye, men på den måten gjøre forskjell på dag og natt.

Har prøvd å la han sove ut så lenge han vil på dagen for å avle mer søvn og vi har prøvd å vekke han for å gjøre han mer trett mot kvelden. Dette virker ikke til å ha noen annen hensikt enn at lillemann blir grinete og vanskelig når han blir vekt i lurene sine. Han kan gjerne sove alt fra 2-4 timer i vogna si.

Jeg kunne sikkert fortsatt å ramse opp punkter her, for vi har virkelig prøvd det meste. Etter det jeg leser, ser det ut til at det vi gjør kan virke som den rette veien å gå. Jeg tar med meg alle rådene og tipsene dere kom med, og noterer dem bak øret. Vi får bare leve med at dette kommer til å ta litt tid og heller kjempe helt frem til mål. Vi skal nok klare å få sovet godt alle tre helt tilslutt. Det er jeg sikker på.

Men nok engang dere;

Når folk tar opp et kamera foran øynene mine og spør om å få ta bilde av meg, kvier jeg meg alltid litt. Jeg drar kanskje litt i klærne og retter på håret, før jeg setter på det klassiske fotosmilet mitt. Jeg har alltid hatet at andre tar bilder av meg.

Selvtilliten var 100% borte og det verste jeg viste var å få foreviget hvor forferdelig jeg så ut. Jeg følte jeg fikk det slengt rett i trynet at jeg var feit, hver eneste gang jeg så et bilde av meg selv. Jeg kunne ikke skjønne at det var sånn jeg så ut, for i speilet hadde jeg overbevist meg selv om at jeg ikke var så stor som folk skulle ha det til. Dessuten tok jeg jo mange bilder av ansiktet mitt i vinker som ikke fikk meg til å se så stor ut. Bildene løy.

Etter et år har kroppen min mistet vekten av et lite menneske. 40kg gjør veldig mye med utseende til en, kanskje mye mer enn man skulle tro. Jeg føler kanskje ikke helt at hjernen min henger med, siden jeg fremdeles er 100% sikker på at bilder av nok en gang skal slenge i trynet på meg at jeg er feit. Jeg blir overrasket over hvor “tynn” jeg er, hver eneste gang. Jeg kjenner meg selv rett og slett ikke så godt igjen. Jeg ser jo at jeg ser sunnere og friskere ut, men jeg tror alltid at speilet og bildene skal vise meg noe annet. Jeg har det kanskje bare prentet inn i hjernen min at jeg er stor og ikke tar meg så bra ut. Jeg var jo tross alt stor veldig lenge.

Det er godt å endelig få en letthets følelse i magen når jeg ser bilder av meg selv. Endelig går selvtilliten litt opp hver gang jeg ser meg selv. Det er først nå jeg begynner å innse for en jobb jeg egentlig har gjort med meg selv. Når jeg tenker meg om, er det vanskelig å fatte at jeg klarte det. Jeg må innrømme at jeg er innmari stolt av meg selv. Stolt av meg selv alene fordi jeg endelig greide å føle meg bedre. Stolt fordi jeg klarte noe jeg har slitt med siden jeg var lita. Stolt fordi jeg kan smile nå og bære kroppen min uten å skjemmes.

Her er gullet én måned gammel. Jeg husker jeg syntes han var blitt så stor allerede da, men når jeg sammenligner bildene nå – så var han jo bitteliten.

2. måneder og på ferie hos mormor på Stokmarknes i julen. Begynt å smile mye mer  på den tiden her.

3.måneder og mye mer våken, glad og god. Mamma sin lille hjertestein <3

I dag er lille gutten til mammaen sin allerede blitt tre måneder gammel. Nå synes jeg virkelig vi skal bremse ned tiden her. Begynner å bli stor gutt nå. Jeg synes nesten det er litt leit å se at den lille babyen min er blitt så stor, men samtidig er han blitt så utrolig herlig. Ísak er virkelig en sjarmerende liten fyr som støtt og stadig overrasker og får mer og mer personlighet.

Nå som Ísak har blitt tre måneder, regnes han ikke som nyfødt lengre, men bare som baby. En herlig liten babygutt. Men hva har skjedd den siste måneden egentlig? Jeg ser han hver eneste dag, så jeg sliter jo litt med å få med meg utviklingen fra måned til måned. Alle andre som møter lillevenn, synes jo han er blitt så stor og fin. Jeg som ser han hver dag, synes kanskje ikke det kommer så boms på, noe som så klart er helt naturlig.

Han begynner å bli litt mer opplagt enn det han har vært. I de våkne stundene hans, kan han bable og være veldig aktiv. Spreller med armer og bein og studerer alt rundt seg. Giraffen Sophie synes han er veldig fin å se på samtidig som han prøver å gripe rundt den med hendene sine. Når han først har fått takk, veiver han rundt med giraffen som om den skulle være en stor medalje.

Ísak har også blitt mye sterkere den siste måneden. Nå er han veldig sterk i nakken og holder hodet fint oppe når han ligger på magen. Magen er fremdeles ikke noen favorittstilling, men han titter godt opp og rundt omkring før han blir lei. Han har også begynt å stå mye på fanget og foretrekker det fremfor å sitte eller ligge. Er han sutrete, hjelper det alltid å få stå litt. Utrolig hvor fort han har blitt så sterk og flink.

I sengen sin har han fått en fin uro, som han synes er spennende å se på. Der kan han ligge å studere lyset fra uroen og høre på musikken i en god stund før han blir lei. Dyrene som beveger seg i sirkel over han, er veldig fascinerende. Han prøver ofte å ta tak i leker med hendene sine, men sliter fremdeles litt med det. Gripebevegelsen kommer oftere når ting blir plassert i hendene hans. Da er det så mye enklere.

Siste måneden har han også begynt å få flere lyder og uttrykk. Han har ikke fått noen ordentlig latter enda, men jeg og Espen er bombesikre på at han prøver. Noen ganger kommer det litt “hohohoho”-lyder av han, mens han gliser. Vi tror han øver seg på å le og gleder oss virkelig til det blir mer av den sorten. Det koseligste i verden er når barna dine er lykkelige og glade.

Ísak er stort sett fornøyd når han ikke plages med magen sin. Han er flink å ligge for seg selv, men synes noen ganger det er veldig godt å bare få kose seg på fanget til mamma og pappa. Mange ganger sovner han ikke før han får ligge på mammaen sin og sove, noe både jeg og han synes er veldig deilig.

I morgen skal jeg få vite hvor stor lillemann er blitt. Det blir spennende å se. Ved 6- ukerskontrollen var han blitt 4520g, så jeg regner med at han snart runder 6000g nå. I tillegg til veiing og måling skal han få de kjente vaksinene og jeg kjenner jeg kvier meg litt. Jeg har selv sprøyteskrekk og de sprøytene der, de ser ikke særlig innbydende ut. Likevel skal jeg holde hodet kaldt og være supermamma i morgen. Ìsak trenger sikkert massevis av mammakos da.

Et barn på 3 mnd skal kunne:

♥ Se forskjell på ansikter – ja, det tror jeg han gjør. Han smiler alltid når pappa kommer og sier hei etter en dag på jobb og alltid til mamma når hun har vært vekke en stund. Han foretrekker nok mamma og pappa sine fjes og det er så koselig å se at han merker at vi er vi.

♥ Gripe leker som blir plassert i hendene : Det gjør han om man har litt tålmodighet. Sophie er blitt en fin lekekamerat som han prøver å studere med både munn og hender.

I 3 mnd alderen liker de leker med masse farger og lyd. Likevel liker de best å titte på ansikter. De er mer aktive når du legger de på gulvet. Spreller og sparker, men er ikke klar for å rulle seg rundt helt enda. Plasserer man en leke i hånden på barnet, griper det den og fører den til munnen for å smake. Det begynner å holde hodet oppe lenger når det ligger på magen, men det er forsatt tungt. De hviner og smiler av glede når de ser noen de liker.

1. Den knallblå buksa fra Cubus med cardigan som jeg fant på Only. 2. Samme bukse med den knallrosa genseren fra Cubus. 3 Jeans og cardigan fra Vero Moda.

Parkas fra Nelly, bukse og genser fra Cubus.

Jeg burde jo ha tenkt meg at dere kom til å spørre etter hvordan klærne jeg kjøpte så ut. Sånn egentlig viste jeg jo det, men jeg har aldri vært noe stor fan av outfit-bilder og denslags. Bloggen min har liksom aldri vært noen moteblogg og jeg kan vel egentlig innrømme at jeg bryr meg fint lite om mote jeg også. Jeg synes jo så klart det er greit å se fin ut, men ikke noe mer krimskrams enn det. Men – siden dere spør så fint har jeg likevel tatt meg bryet til å stille meg opp som utstillingsdukke.

Jeg er stort sett veldig fornøyd med kjøpene mine. Den rosa genseren vet jeg ikke om blir en stor hit, men jeg er godt fornøyd med både buksene, jakken og de andre genserene!

Så, er det godkjent?

Dagene flyr stadig forbi og jeg innser at jeg må nyte hvert eneste sekund med lillegutt. Han utvikler seg så utrolig fort at jeg føler jeg nesten ikke har fått med meg det siste før han overrasker med noe nytt. Han er så mye mer våken og lykkelig om dagen at det varmer mammahjertet mitt noe så vanvittig.

Peneste smilet som finnes. Sjarmerer mammaen sin sånn!

På onsdag var vi på barselstreff med barselgruppen min igjen. Det var så utrolig koselig. Ísak bestemte seg for å våkne i god tid til treffet, så alt klaffet perfekt! Hjemme hos ei i gruppa fikk vi servert deilig gulrotsuppe med brød til. Vi spiste og koste oss og pratet masse om babyene våre. Det er så fint å snakke med damer som er i samme situasjon som meg og har en baby som er omtrent like gammel.

Etter treffet tok jeg med meg Ísak på shopping og kjøpte han en fin ulldress fra Joha. Han trengte en god ulldress for å sove ute i. Etter å ha kjøpt et par pyjamaser og en body, klarte jeg ikke å dy meg lenger. Jeg måtte bare se om jeg kunne finne noe på salg til meg også. Jeg har jo tross alt fått penger i julegave! Endte opp med tre bukser. En highwaist jeans, en slim fit blå jeans og til slutt en helt knallblå bukse. Er ikke helt meg egentlig, men jeg følte rett og slett for å prøve noe litt nytt. Til buksene kjøpte jeg to strikkagensere i gul og knallrosa (les: jeg bruker aldri rosa) og tenkte de ville passe sammen med den intense blå buksen.

Etter å ha handlet på senteret, bar turen videre til postkontoret. Der hentet jeg jakken som jeg ønsket meg fra Nelly.com. Espen var så søt at han bestilte den for meg nemlig! På vei hjem slet jeg noe så veldig med vogna. Dekkene er nemlig nesten helt tomme for luft og jeg greide ikke fylle på dem heller. Jeg prøvde med ei pumpe jeg fikk låne, men fikk det rett og slett ikke til. Så lite handy er jeg.

Ísak syntes det fikk være grenser til hvor lenge han skulle ligge tålmodig å posere.

I dag er det ukas beste dag. Fredag. Denne dagen er fin fordi Espen jobber hjemmefra, lillegutt er verdens nydeligste med sin stjernesmekke og fordi vi skal kose oss med hjemmelaget pizza senere. Fredager er alltid så fine fordi da vet man at man har hele helgen foran seg.

Andre juledag var det på tide å vende nesene våre enda lengre nord. Vi skulle reise til Tromsø for å besøke Espens side av famlien. Ísak hadde enda ikke fått møte farmor og farfar, så det var veldig spennende å endelig skulle få vise han frem. Flyturen fra Vesterålen til Tromsø er ikke lange turen, så heldigvis sov Ísak seg gjennom den turen også. Jeg tror kanskje han synes duringen i flyet er vel så behagelig og søvndyssende.

Vel fremme i Tromsø, ble vi hentet av en blid farfar og etter å ha pakket bagasjen i bilen, satte vi turen mot Tromsdalen hvor vi skulle holde hus. Der satt farmor, tante Kine, onkel Thomas og søskenbarnet Sara Sofie klare og ventet på at vi skulle komme. Og det ble riktig så koselig. Akkurat som vi hadde sett for oss på forhånd.

Ísak sitter på fanget til farfaren sin for første gang. Farfar plystrer og Ísak følger godt med.

Første møte med tante Kine.

Ísaks første møte med Sara Sofie. Sara var veldig flink å ha lilletass på fanget sitt. Veldig forsiktig og snill.

Ísaks første møte med farmor. Her var han blitt littegranne lei, men farmor er så god og synger og snakker masse med han <3

Koser seg på fanget til onkel Thomas for første gang.

Dagene i Tromsø har gått utrolig fort. Vi har handlet inn til deilige middager og storkost oss i familiens selskap. Ísak har øvet seg litt mer på å løfte hodet sitt, men synes fremdeles det er utrolig kjedelig å trene. Han blir rett og slett sinna bare etter noen få minutter på mage. Sta liten gutt vi har fått oss.

Ìsak som heller bare vil ligge å slappe av i stedet for å løfte på hodet sitt.

Apropos vanskelig liten gutt, så har Ísak faktisk vært utrolig snill her i Tromsø. Han har sovet stort sett hver eneste natt og bare våknet for å få mat. Det er så utrolig deilig å kjenne på at ting kanskje er på bedringens vei. Både for vår og lillemann sin del. Håper virkelig dette er en trend som vil fortsette videre.

Hjemme hos foreldrene til Espen bor det også tre katter. Kattene er ikke hvilken som helst slags katter, men av verdens største katterase; Maine Coon. Kattene er utrolig fine, men også noen raringer. De er ganske så sjenerte så man må virkelig snike seg litt inn på dem for å få kos.

Her er to av kattepusene; Pokerface og Vera. Nydelige dyr.

Etterhvert som dagene har gått har vi også hatt besøk av oldemor Nelly. Hun syntes det var veldig stas å få møte Ísak for første gang og syntes at navnet hans var ekstra fint. Det var veldig koselig å se dem sammen. Det er så spesielt å se generasjoner sammen på den måten.

Ísaks første møte med oldemor Nelly.

Det har vært mye liv i hus med en liten jente på 4 år og en liten gutt på to måneder. Sara er en utrolig herlig jente som har mye futt i seg! (Kanskje litt vel mye til tider..) I den alderen der er det også så utrolig herlig å prate med barna, for gullkornene kommer på rekke og rad.
Sara har hjulpet mormoren sin mye på kjøkkenet og syntes det var ekstra stas da de skulle tilberede kalkunen sammen. “Mor, har du fanga den?” spurte hun med store øyne. Så studerer hun kalkunen videre før hun spør; “Mor, har du reve haue av kalunen?”

Sara hjelper mormor på kjøkkenet.

Sara studerer den store fuglen som hun egentlig syntes lignet litt på en stor frosk!

Dagene fløy fort forbi og vi koste oss sammen. Ìsak har vært i storform hver eneste morgen og smilt og pratet med mammaen og pappaen sin. Det er så utrolig koselig å våkne opp med han når han smiler som en sol. Ingenting varmer mammahjertet mer enn når han setter til med et stort glis. Det er så utrolig herlig.

Lille hjerteknuseren til mamma.

Lille tullegutten min.

Omsider var vi kommet til 2011′s siste dag. Kalkunen stod i ovnen og jeg, Espen, Ísak og resten av familien fikk på oss fintøyet. Ísak hadde fått helt nytt antrekk for anledningen og så ut som en liten cowboy. Jeg synes han var helt utrolig skjønn.

Etter den herlige kalkunmiddagen, bestemte vi oss for å sende opp litt fyrverkeri for Sara Sofie sin del. Hun syntes derimot det var utrolig skummelt med alle smellene og bestemte seg for å bare bli inne å se på fyrverkeriet i vinduet sammen med onkel Thomas.

Sara Sofie og onkel Thomas studerer fyrverkeriet i kjøkkenvinduet.

Tromsø var vakkert i det klare været på nyttårsaften. Det var iskaldt i luften og helt perfekt vær. Vi koste oss med kaffe, riskrem og deilige kaker mens vi ventet på at klokken skulle slå 00:00.

Fine Tromsø siste dagen av 2011.Koser oss med deilige kaker og kos.

Ti på tolv bar det ut for å fyre opp resten av fyrverkeriet og feire det nye året. Ísak var enda våken og ble inne sammen med farmor. Jeg kledde på meg bukse og varme klær, men syntes fremdeles det var helt utrolig kaldt ute. Det var nesten vanskelig å holde ut frem til det nye året var kommet. Jeg holdt ut og fikk det herlige nyttårskysset hos Espen mens vi feiret det nye året velkommen med fjellheisens fyrverkeri i bakgrunnen.

Vi ser tilbake på 2011 med gode minner. Særlig vil dette året være ekstra spesielt for oss siden Ísak kom til verden. Dette året vil aldri bli glemt og jeg er så uendelig glad for at vi sammen skal fortsette det nye året som en familie på tre.

Den 20.desember var vi alle slitne etter en natt uten søvn. Vi skulle ta flyet med lillegutt for første gang. Nå skulle han endelig få komme på besøk til mormor og far på Stokmarknes. Vi var alle spente på hvordan det ville bli å fly med lillemann for første gang, men det viste seg å gå veldig fint. Ísak var så trøtt at han sov seg gjennom hele reisen mens han sjarmerte alle rundt seg på flyet.

Ìsak og mamma på sin første flytur sammen. Lillegutt var eksemplarisk!

Da vi kom frem til Evenes, ble vi hentet av far som skulle ta oss med videre hjem til Stokmarknes. Lillemann var fortsatt like trøtt og sov seg like gjerne gjennom hele bilturen også, noe som passet helt perfekt for meg og Espen.

Det var en overlykkelig mormor som tok imot lille Ísak på Stokmarknes. Alt var lagt til rette for at vi skulle komme på besøk. Mamma hadde kjøpt inn bleier og alle slags stellesaker, stellematte og alt vi skulle trenge til oppholdet vårt. Huset var nydelig julepyntet og vi ble tatt imot med åpne hender. Så utrolig deilig det var å komme hjem.

Juletreet klart til pynting og mamma som koser seg med lillegutt.

Samme dag som vi ankom, tok vi med Ísak til kiropraktoren for å sjekke om det var noe som kunne gjøres med kolikken hans. Lillegutt hadde ingen låsninger, men hadde litt stivhet på et punkt bak i korsryggen. Kiropraktoren gnikket litt på han, men viste ikke om dette ville være til noen hjelp videre.

Natten kom og Ísak sov. Han våknet innimellom med vondt i magen, men det så virkelig ut til at ting var begynt å bedre seg. Om det var kiropraktoren eller noe annet, vet vi enda ikke. Deilig var det uansett at lillemann så ut til å ha det bedre.

Mammakos <3

I dagene som kom, besøkte vi litt venner og gjorde de siste innkjøpene av julegaver. Jeg fikk klippet håret mitt og ble veldig fornøyd med den nye sveisen. Alltid godt med en liten fornyelse når man har gått lenge uten å gjøre noe med sitt eget utseende. Det setter liksom en ekstra liten piff på humøret. Nå var vi alle klare for å ta julen imot.

Veldig fornøyd  med ny hårklipp og kos med lillegutten min.

Lille julaften var Ísak to måneder gammel og jeg måtte som vanlig ta bilder av han. Gutten vokser så fort at det nesten er skummelt. Jeg skjønner virkelig ikke hvor tiden er blitt av. Han er blitt en utrolig herlig liten unge. Smiler og sjarmerer med de store blå øynene sine. Det er helt umulig å ikke forelske seg i den lille godklumpen vår.

Fineste lille tomånedersgutten <3

Resten av lille julaften gikk til spising av julegrøt og pynting av juletreet som ble utrolig fint. Jeg fikk pakket inn de siste gavene og lagt dem under treet og vi var alle sammen klare for den store dagen derpå.

Fine juletreet vårt.

Julaften var en fin dag. Vi våknet tidlig med lillemann og åpnet strømpen. Ìsak fikk smokkeholder som ønsket, mens pappa Espen fikk t-skjorte og mamma fikk smykke. Vi fikk også sjokolade og blad for å kose oss med på morgenkvisten.

Koser meg med gutten min og julestrømpe på julemorgenen.

Julemorgenen er alltid litt ekstra koselig. Rune og mamma står på kjøkkenet mens vi ser på askepott og alle de andre gode gamle klassikerne på TV. Huset lukter sakte men sikkert deilig pinnekjøtt og juletreet står i sin pryd fullt av pakker.

Mamma og Rune gjør klar julematen. Ísak og pappa koser seg med tre nøtter til Askepott.

Etterhvert som klokken nærmet seg fem, var det klart for å dusje og få på seg finstasen. Lillegutt hadde egen dress, mens jeg gledet meg til å endelig kunne ha på meg den nydelige kjolen mamma hadde gitt meg i høst. Jeg synes alltid det er så utrolig deilig å stå på badet på julaften og virkelig dulle meg selv litt ekstra opp. Det er godt å føle seg ekstra fresh og fin, selv om man “bare” skal tilbringe kvelden sammen med nær familie.

Fine gutten min i dressen sin og fine kjolen min som jeg fikk av mamma. Middagsbordet og mammaen min på julaften.

Etter å ha spist den fantastiske julemiddagen, var det klart for pakker og kaffekos. Ísak var mest populær i år og stakk avgårde med nesten alle julegavene. Han fikk så utrolig mye fint! Vi snakker blant annet klær av alle slag, penger, spisesett (med kopp, fat, skål, smekke og bestikk), leker og babycall. Med andre ord veldig mye av det vi hadde ønsket oss. Av mamma og pappaen sin fikk han en uro til å ha over sprinkelsengen, med funksjoner av alle slag.Den gleder vi oss til å teste ut når vi kommer hjem igjen.

Jeg fikk også mye fint fra nissene rundt omkring. Av Espen og Ísak fikk jeg mammasmykket som jeg ønsket meg, samt nytt tegnebrett. Nå kan jeg endelig starte opp med tegningen for fullt igjen. Jeg fikk også treningstøy, penger, skjerf og annet fint som jeg trengte og jakken på ønskelisten er allerede bestilt.

Juledagene i Vesterålen var helt fantastiske. Første juledag var vi på deilig middag hos mor og far som også feiret julaften sammen med oss. Andre juledag reiste vi til Tromsø for å være hos foreldrene til Espen. Ísak skulle få møte sin farmor og farfar for første gang. Bilder og oppdatering fra oppholdet i Tromsø kommer i neste innlegg.

Håper dere alle sammen har hatt en like fin jul som det vi har hatt og så vil jeg gjerne få ønske dere alle et riktig godt nyttår om jeg ikke rekker å blogge før ut på nyåret.