…ble mamma syk. I dag våknet jeg opp med veldig vond mage og slapphet i hele kroppen. Søren, nå er det min tur, men vi satser på at det går fort over. Espen er hjemme og hjelper meg, så da er alt så mye lettere. Det er mange ganger jeg takker gud og enhverman for at jeg ikke er alenemor.

Ísak har endelig kommet seg skikkelig de siste par dagene og i går var vi ute på en fin trilletur i solen. Ísak var glad og fornøyd i vognen sin og fikk endelig sitte litt oppreist slik at han kan se verden. Da vi kjøpte vognen vår, synes jeg det var helt genialt av vi kan slå opp ryggen i bag-delen. Tenker vi kan bruke baggen en god stund før vi må over på sportsdelen. Men uansett, det jeg skulle frem til var at når Ísak vår se på verden så er livet en fryd. Han elsker å følge med på trikker, biler, mennesker og dyr. Han roper og kjefter om noen kommer brått forbi oss og er ellers en ivrig kar der han sitter og veiver med armene sine. Det er så herlig å se hvor levende og lærevillig han er. Varmer hjertet mitt å se spenningen i øynene hans. Alltid like godt når tassen har det som best.

Og når vi først er inne på at det er fint når folk har det bra, så må jeg bare få takke spesielt for en helt fantastisk kommentar jeg fikk i går kveld her på bloggen. Den gjorde meg så glad at jeg ikke kunne annet enn å lese den høyt for Espen av stolthet:

Hei Gudrun!

Dette har vel ikke så mye med innlegget å gjøre. Eller, på mange måter har det det. Men jeg ville bare fortelle deg at jeg beundrer deg på det sterkeste. Og jeg synes at når man beundrer noen, burde de få vite det! Mitt kjennskap til deg som person begynte i graviditeten din (vår), da jeg fikk ett inntrykk av deg som person på termingruppa på MN. Etter dette begynte jeg å lese her innpå bloggen din. Jeg leste gamle innlegg, og skumleste frem til nåtid. Tiden med slankingen synes jeg var spennende å lese om, fordi jeg kjente meg sånn igjen i tankegangen din, og selvbildet ikke minst. Jeg opplevde deg som en veldig viljesterk person, med mye mot og selvdisiplin. Egenskaper jeg er missunnelig på som bare det! Tiden etter Ìsak kom til verden, og plagene med kollikken gjorde at jeg beundret deg bare mer og mer, og det pågangsmotet du har vist ut på bloggen er til å ta og føle på! Så med dette vil jeg bare si at du er ett godt forbilde for andre, og en av de personene jeg aldri har møtt som jeg ser opp til. Lykke til videre, og jeg håper jeg ser mer til deg på MN når ting roer seg, og alt forhåpentligvis blir lettere.

Hilsen Christine (Fillippa1)

Er ikke dette varmende og fine ord, så vet ikke jeg. Er så fint å lese at noen tenker slikt om meg at jeg rett og slett blir rørt. Når man får høre sånt får man plutselig ekstra mye krefter og enda mer ork til å stå på videre selv når ting er tunge og slitsomme. Tusen, tusen takk. Det betyr så inderlig mye.

Ble en del innlegg på bloggen i dag, men jeg hadde jo plutselig så mye på hjertet.

Jeg har kanskje fortalt dere før at jeg har verdens beste mann? Om jeg ikke har det, så får du det med deg nå. Espen er nemlig så utrolig flink til å vise at han setter pris på meg. Det er ingenting som varmer mer enn å få høre at man er flink og at det man gjør betyr mye for noen.

Da Espen dro ut for å handle mat i dag, kom han hjem med med et smil om munnen. Jeg og Ísak var på badet og brettet sammen klærne som var tørre i tørketrommelen. Espen ba meg bli på badet litt til og da jeg kom ut i stua, ble jeg møtt med nydelige rosa roser. Ikke bare fikk jeg blomster heller, men jeg fikk gavekort på frisørtime, påskeegg med smågodt og disse herlige eggene fra Freia. Han hadde også skrevet et nydelig kort med mange varmende ord til en sliten mamma. Jeg føler meg så heldig som har sånn kjærlighet i livet mitt.

Nå kan helgen virkelig bare komme. Vi skal kose oss og jeg skal tenke litt på hvordan jeg skal klippe meg. Kanskje man skulle prøve noe helt, helt nytt? Hva tror dere?

Våren er kommet til hovedstaden og vi koser oss med 12 varmegrader og sol fra skyfri himmel. Hestehoven er dukket opp og solen varmer skikkelig i ansiktet. Man kan lett legge fra seg vintertøyet hjemme og spasere ute i tøysko og en varm genser. Jeg elsker denne delen av året. Den årstiden verden våkner til liv igjen! Det er fantastisk.

Espen har fri fra jobben den uken her, så vi bestemte oss for å ta oss en tur ut i solen i dag også. I går var nemlig Ìsak hos osteopat som kjente og trykka på han. (Jeg skjønte ikke helt hva hun dreiv med, men vi får satse på at det hjelper..) Etter behandlingen, dro vi videre i sentrums gater og shoppet en hel haug med klær til gullet vårt. Det er jo så mye fint der ute og nå som han har blitt så stor, trenger han jo mye nytt i de større størrelsene. Jeg endte opp med litt mer enn det pengeboken skulle tillate meg, men er fremdeles så fornøyd med kjøpene.  SÅ var det i dag da, dagen jeg egentlig skulle fortelle om.

Jo, vi tok oss som sagt en tur ut i solen. Tok kameraet rundt halsen (til Espen) og en pose brød. Ísak fikk ha på seg de tøffe nye solbrillene sine og så ut som den karen! Vi maten endene til tassens store begeistring. Han satt der på fanget mitt og ropet og herjet, mens mamma kastet brødbiter til de sultne fuglene. Spennende å være liten. Verden er jo så stor og fin. Jeg synes det er så gøy å være ute med Ísak. Virker som han stortrives skikkelig.

Etter matingen, dro vi videre på Ica Maxi og handlet inn litt mat. Espen har nemlig blitt syk tror jeg, for i de siste dagene har han disket opp med fantastisk mat her hjemme. I går fikk jeg servert hjemmelaget italiensk pizza. Her snakker vi alt fra ground zero. Hjemmelaget saus, bunn, parmesan og spekeskinke. Følte for et øyeblikk at jeg var flyttet til Italia. Litt synd for han at han har begynt denne trenden, for jeg kommer nok til å mase på han om å gjenta dette flere ganger. Ikke nok med pizza, så disket han jammen opp med omelett og salat da jeg stod opp i morges også. Det etter å tatt Ísak en time på morgenen. Ísak og jeg er heldige som har en så flott mann i livet vårt.

Som dere kanskje har lagt merke til har jeg fått meg en ny header på bloggen. Jeg synes den er helt fantastisk fin og må si jeg elsker hvordan den er satt sammen med bildet av Ísak som smiler så lurt. Helt perfekt.

Headeren er laget av mine gode venninne, Ida. Ida er nok mest kjent som Speilvendt hos dere, men har bare for litt siden avsluttet sin speilvendte blogg og startet med blanke ark på et splitter nytt sted. Ida har virkelig blitt helt fantastisk flink å sette sammen, redigere og modifisere på bilder. Hun har alltid vært interessert i bilderedigering og har lært seg utrolig mye på kort tid. (Spør du meg…)

Anyways! Det jeg skulle frem til er at Ida (som kanskje kjeder seg litt i Paris og trenger ting å holde på med..) har laget en egen headerhjelp-side på den nye bloggen sin, hvor hun kan hjelpe dere andre som vil ha en like fantastisk fin header som meg. Hun tar usle 300kr for jobben og jeg kan love dere et fantastisk resultat. Jeg mener, se bare på min header. Den er jo helt fantastisk.

Synes du skal titte innom Ida nå om du allerede ikke har vært der. (For foruten om å være flink med photoshop, så er hun også et helt fantastisk flink å skrive. Dessuten er hun en av verdens beste mennesker.)

-Og selvfølgelig mest av alt til min egen fantastiske lille mamma. Hun er best i verden og er og har alltid vært der for meg. Jeg er så glad i henne!

Min aller første morsdag. Spesielt. Plutselig er det jeg som er mamma og får ekstra oppmerksomhet. Så utrolig koselig. Jeg har fått deilig frokost med egg formet som hjerter. Jeg har fått blomster og kake hos svigerfar og mest av alt, har jeg verdens fineste lille gutt som smiler og koser seg i dag. Ingenting er bedre for en mamma. Verdens beste morsdag med andre ord. Jeg er ihvertfall verdens stolteste mamma for lille Ísak min.

Se så fine blomster jeg fikk. Også koselig marsipankake.

Som jeg nevnte, fikk jeg (og svigermor) kake og blomster hos svigerfar. Det vil med andre ord si at farmor og farfar fra Tromsø er på besøk denne helgen her. Svigers er i Oslo, siden de skal reise videre til Thailand. De skal være borte en hel måned, for en livs opplevelse. Tror de gleder seg enormt begge to siden jeg vet at det er lenge siden de har vært på reisefot på den måten her. Svigerfar nevnte blant annet i går at det er 16 år siden sist han var i Oslo. Det sier vel litt, bare det.

Vi har kost oss veldig den helgen her. Er så koselig å besteforeldrene til Ísak på besøk. Vise dem hvordan vi lever og kose oss i vårt hjem, for en gangs skyld. Det er jo alltid dem som er så heldige å få komme på besøk til dem. Vi blir alltid tatt imot med åpne armer i Tromsø, så denne gangen var det vår tur til å ta imot dem med den lille plassen vi har.

Koser seg på fanget til farmor.

Koser seg på fanget til farfar i den nye dressen sin.

Fredagskvelden spiste vi hjemmelaget pizza, mens vi alle koste oss med “The Voice” på TV. Det er akkurat slik jeg liker fredagene. Jeg tror svigerforeldrene mine også koste seg sammen med oss. Lørdags formiddag var vi en liten tur på Storosenteret. Ìsak fikk seg masse nye klær både fra Kapphal, Ellos og E-bay. Tenkte muligens jeg kunne vise dere det litt senere. Gutten har begynt å ha veldig lite klær fra størrelse 74 og ut, så da måtte jo “ho mor” tre til og handle inn litt.

I dag skal vi kose oss med middag og feire morsdagen sammen alle sammen. Dette blir siste dagen sammen med farmor og farfar før de reiser til syden i morgen og sikkert siste gang på veldig lenge at vi får se dem.

Håper dere alle andre får en fantastisk fin søndag og morsdag. Ta godt vare på alle som trenger litt ekstra oppmerksomhet i dag. Både dem med og dem uten en mamma.

Forresten må jeg fortelle dere om et veddemål jeg har vunnet. (Skal nevnes at svigerfar har et lite ønske om at jeg skal nevne det her…) Da jeg var ferdig å slanke meg, veddet jeg og svigerfar om jeg kom til å klare å holde vekten ved like. Jeg skulle få 1000kr om ikke vekten gikk opp. Ett år senere har jeg herved fått utlevert en vaskeekte tusenlapp som bevis på at jeg greide det jeg hadde lovet. Svigerfar tapte som bare det! Jeg er fremdeles nesten 40kg lettere og har store planer om å aldri bli så stor som jeg den gang var igjen.

Ikke ofte man holder en tusenlapp i hendene lenger.

Sophie La Girafe er en tyggeleke for babyer formet som en søt liten sjiraff. Leken har vært laget i Frankrike siden 1961 og har alltid vært populær. Den er helt ypperlig når barnet klør i gommene og er laget av 100% naturgummi. Seks av ti franske babyer får Sophie i gave.

Sophie er bra for barnet syn i og med at den er farget med store kontraster. Øynene er svarte og store, mens munnen er rød. På kroppen har hun de fine brune flekkene som også vekker oppmerksomhet hos barnet. Når du trykker på Sophie lager hun en pipelyd, som også lærer barnet handling og effekt.

Sophie er myk og lett og trykke på. Hun er lett for babyen og putte i munnen og grunnet hennes lange hals og ben er hun lett for barnet å få tak på. Siden Sophie er malt med matmaling, er det også helt trygt for babyen å bite på henne.

Ísak fikk Sophie i gave hos pappaen sin etter at jeg hadde snakket om henne en stund. Han har jo begynt å putte hendene veldig mye i munnen den siste tiden, så jeg tenkte at en biteleke var nødvendig. Han fikk mange fine biteleker til jul, men ingen har vært til stor interesse for han. Jeg tror den kommer når han blir litt større.

Når Sophie kom i hus, ble han med en gang engasjert. Han så henne straks jeg viste han henne og prøvde å få fatt på henne med begge hender. Han synes det er veldig spennende å se på henne og studerer henne veldig. Når jeg klemmer på henne så hun lager lyd, smiler han og er kjempefornøyd.

Til tross for at Sophie er en hit her i hus, har han enda ikke begynt å tygge på henne. Han gnager fortsatt like besatt på hendene sine og foretrekker dem frem for alt annet. Sophie er spennende å holde å studere med den ene hånden, helst mens han har den andre i munnen.

Ellers er jeg veldig fornøyd med den lille sjiraffen. Synes det er en enkel og fin leke. Virker som det er lett for babyer å like henne også. Hun er jo lett som en fjær, noe som også gjør det enkelt for små barnehender å holde henne. Jeg synes også det er så fint at man trygt kan la barna spise på henne, uten å tenke på om det kan være noen typer gift til stede.

Anbefaler Sophie på aller største grad. Vet hun er en favoritt hos mange og jeg forstår virkelig hvorfor. Dessuten er sjiraffer så søte at det ikke skader å ha henne bare av den grunn!

Heisann alle søte fine folk!

Det er fredag, ukas beste dag -igjen! Tiden flyr av gårde og jeg rekker aldri å få gjort alt jeg planlegger i løpet av en uke. Det er alltid så mye annet som opptar tiden min og den nye lille sjefen min er intet unntak.

I dag har mamsen endelig fått ordna litt i heimen, mens lillegutt satt i vippestolen sin og så passe fornøyd ut. Måtte jo selvfølgelig underholde han litt også, men fikk faktisk gjort litt i stua. Deilig å ta helg og føle at hus og hjem ikke er helt bomba. Blir så glad når vennen kan sitte litt for seg selv, mens jeg gjør andre ting. Er så deilig å føle at han ikke må henge i armene mine hele tiden. Dessuten får han jo ekstra mye kos etterpå, siden jeg også sliter med å kose på han der han sitter og ser usedvanlig søt ut.

I kveld blir det fredagspizza, (som alltid er hjemmelaga) litt brus og snop. Jeg elsker når kvelden inntar og vi endelig kan sette oss ned i sofaen og bare nyte at det er helg. Det er så godt å nyte slike kvalitetsstuder med den lille familien min.

Nå er det en liten kar som roper på mammaen sin her så jeg vil gjerne bare få ønske dere en god helg! Måtte dere også kose dere masse, masse denne fredagen.

Jeg har alltid vært veldig glad i Albert. Han har mang en gang vært til inspirasjon og læring for meg som barn. Skybert, “Pappa, jeg skal bare..” osv. Hver og en historie med et eller annet fint budskap liggende under.

Da jeg kom over Albert klærne på Ellos.no, bestemte jeg meg for å kjøpe dem med en gang. Synes buksene så utrolig behagelige ut og bodyen var jo bare så utrolig søt. Ikke så ofte jeg handler på nett og heller ikke ofte jeg blogger om det, men dette her var jo bare verdt å dele. Dessuten er det jo så billig og fint på Ellos. Bør egentlig handle der litt mer tror jeg.

Kjøpte også noen pyjamaser, en snekkerbukse og et par sparkebukser til, men de var ikke like spennende som Albert.

Lenge har jeg hatt et innlegg liggende som kladd. Et innlegg som var ment til alle dere fine mennesker der ute som legger igjen kommentarer her på bloggen. Da jeg satte igang å skulle takke alle en for én, innså jeg at det er så alt for mange av dere. Jeg følte rett og slett ikke at jeg greide å få takket dere alle sammen. Dermed har jeg heller bestemt meg for å prøve å takke dere nå, samlet.

Det er helt vanvittig hvor mye fint det kommer ut av det å blogge. Man knytter bånd til mennesker som regelrett ser ut til å bry seg om en. Man får venner man aldri ville truffet ellers og man lærer og inspireres av hverandre. Bloggverden er liksom et eget sted, hvor man sammen finner noe felles i det å dele. En verden hvor folk ser ut til å ville ta vare på hverandre og vil hverandres beste.

Jeg er så innmari takknemlig for at dere bryr dere. For at dere tipser, komplimenterer, sjarmerer og rådfører. Takk for alle fine ord og tanker. Det er så utrolig fint å ha dere!

Innlegget om søvnvanskene til Ísak er virkelig et godt eksempel på at dere stiller opp. Tusen takk for medlidenheten, den gode tilbakemeldingen og alle tipsene. De fleste rådene har vi allerede prøvd, dessverre.

Den siste tiden har vi begynt å teste ut annen MME på kvelden og kjører HIPP den uken her. I skapet har vi den allergivennelige Nutramigen som neste på listen om ikke HIPP skulle gjøre underverker. Vi har også igjen å prøve HOLLE, som er på lista den også. Jeg har mine tvil på at det er erstatningen som plager han, siden han stort sett bare får pupp ellers. Er ikke hver dag at han får erstatning engang. Men selvfølgelig er det verdt et forsøk. Vi prøver oss også frem med og uten malt.

Han får miniform.

Han får babymassasje.

Vi har både Medela, Avent – og Dr. Brown-flaske.

Han har det trygt og lunt i sengen sin med mamma sin genser og saueskinn.

Vi har bæretøy, men jeg synes det blir litt mot sin mening å bære han på natten når man egentlig prøver å få han til å sove i sengen sin. Bæretøyet har selvfølgelig vært brukt på dagtid ellers og fungerer fint for å roe han ned da.

Vi har hatt han til kiropraktor  og fysioterapeut. Manuellterapi er neste på listen.

Han har fått sove med mammaen sin helt siden han ble født og jeg lar han ofte sove på brystet mitt om han er urolig.

Vi har prøvd både amme-te, fenikkel-te og sukkervann uten at det har gitt noen god effekt.

Vi har også prøvd å la han gråte litt inne i sengen sin før vi går inn til han. Vi lar han gråte og går kun inn om han ikke roer seg. Jeg synes ikke dette er noe særlig, så jeg går inn straks gråten går fra syt til gråt.

Vi har prøvd å være kun på soverommet på natten. Ha det mørkt og ta alt stellet på soverommet så han ikke føler det skjer så mye, men på den måten gjøre forskjell på dag og natt.

Har prøvd å la han sove ut så lenge han vil på dagen for å avle mer søvn og vi har prøvd å vekke han for å gjøre han mer trett mot kvelden. Dette virker ikke til å ha noen annen hensikt enn at lillemann blir grinete og vanskelig når han blir vekt i lurene sine. Han kan gjerne sove alt fra 2-4 timer i vogna si.

Jeg kunne sikkert fortsatt å ramse opp punkter her, for vi har virkelig prøvd det meste. Etter det jeg leser, ser det ut til at det vi gjør kan virke som den rette veien å gå. Jeg tar med meg alle rådene og tipsene dere kom med, og noterer dem bak øret. Vi får bare leve med at dette kommer til å ta litt tid og heller kjempe helt frem til mål. Vi skal nok klare å få sovet godt alle tre helt tilslutt. Det er jeg sikker på.

Men nok engang dere;

Når folk tar opp et kamera foran øynene mine og spør om å få ta bilde av meg, kvier jeg meg alltid litt. Jeg drar kanskje litt i klærne og retter på håret, før jeg setter på det klassiske fotosmilet mitt. Jeg har alltid hatet at andre tar bilder av meg.

Selvtilliten var 100% borte og det verste jeg viste var å få foreviget hvor forferdelig jeg så ut. Jeg følte jeg fikk det slengt rett i trynet at jeg var feit, hver eneste gang jeg så et bilde av meg selv. Jeg kunne ikke skjønne at det var sånn jeg så ut, for i speilet hadde jeg overbevist meg selv om at jeg ikke var så stor som folk skulle ha det til. Dessuten tok jeg jo mange bilder av ansiktet mitt i vinker som ikke fikk meg til å se så stor ut. Bildene løy.

Etter et år har kroppen min mistet vekten av et lite menneske. 40kg gjør veldig mye med utseende til en, kanskje mye mer enn man skulle tro. Jeg føler kanskje ikke helt at hjernen min henger med, siden jeg fremdeles er 100% sikker på at bilder av nok en gang skal slenge i trynet på meg at jeg er feit. Jeg blir overrasket over hvor “tynn” jeg er, hver eneste gang. Jeg kjenner meg selv rett og slett ikke så godt igjen. Jeg ser jo at jeg ser sunnere og friskere ut, men jeg tror alltid at speilet og bildene skal vise meg noe annet. Jeg har det kanskje bare prentet inn i hjernen min at jeg er stor og ikke tar meg så bra ut. Jeg var jo tross alt stor veldig lenge.

Det er godt å endelig få en letthets følelse i magen når jeg ser bilder av meg selv. Endelig går selvtilliten litt opp hver gang jeg ser meg selv. Det er først nå jeg begynner å innse for en jobb jeg egentlig har gjort med meg selv. Når jeg tenker meg om, er det vanskelig å fatte at jeg klarte det. Jeg må innrømme at jeg er innmari stolt av meg selv. Stolt av meg selv alene fordi jeg endelig greide å føle meg bedre. Stolt fordi jeg klarte noe jeg har slitt med siden jeg var lita. Stolt fordi jeg kan smile nå og bære kroppen min uten å skjemmes.