Det viser seg at politiet har pågrepet 5 personer etter de brutale hjemmeranene som har preget nyhetene den siste tiden. Den yngste av de fem skal vise seg å være en 16 år gammel jente.

Jeg tenkte straks på meg selv da jeg leste overskriften. Hvordan jeg selv var som 16 åring. Lett påvirklig og veldig glad i å henge med de gule gutta som gjerne var en del år eldre. Gutter med bil var tøft og man skulle helst ha en kjæreste som var 20. Hvorfor man får et slikt behov for å være mer voksen enn det man egentlig er når man er 16, vet jeg ikke. Men man ender opp med å oppføre seg helt anderledes enn det man egentlig er for å få testet ut alt mulig. Det er vel når man er ung man har sjangsen. Drikke seg drita full på hjemmebrent, røyke og henge ute, gatelangs til langt på natt. Jo, for det var jo så kult!
Nå er jeg 21 og heldigvis kan jeg se tilbake på den “ville” tiden min nå og le litt. Synes det er helt latterlig at jeg var så lett påvirkelig på den tiden. At jeg så opp til andre, som absolutt ikke var noen idoler. Men skal sies at jeg ikke var så rebelsk som 16 åring. Selv om jeg såklart gjorde ting mamma og pappa ikke viste om, men nå er jeg også vokst opp på et lite tettsted. (som jeg vil kalle det) Sortland blir liksom ikke helt det samme som å vokse opp i, la oss si Oslo. Her tror jeg faktisk ungdommer lett kan havne i feil “gjeng”.

Grunnen til at jeg ramser opp hvordan jeg føler jeg selv var som 16 åring er at jeg er så usikker på denne jenta som har vært med på disse ranene. Tror dere at hun egentlig hadde lyst til å være med på det? Eller tror dere at hun synes det var dritkult siden kompisene hennes, som var en del år eldre synes det hadde vært kult å ha henne med. Regner såklart også med at det var en deal her om en god del med penger, som de allesammen skulle sitte igjen med etterpå. I tilegg har du et behov for å vise deg frem når du er ung. Vise at du duger til noe. At du ikke er en taper som feiger ut når du får utfordringer fra folk som du føler virker kulere enn deg selv.

Det er vel en naturlig del av livet. Det å lære å feile, og heldigvis tror jeg denne jenta vil komme til å innse at hun har gjort en stor tabbe med nå å være med på disse grusomme drapene. Ville egentlig bare si at jeg tror jeg kan skjønne litt hvorfor hun ble med på ranene, om det er slik jeg tror da. Som det nødvendigvis ikke er.

Jeg er livredd for å drukne. Jeg er alltid redd når jeg sitter i bil og vi kjører litt for nært havet, rett og slett siden jeg ikke vet hvordan jeg opptrer i en panisk situasjon. Hadde jeg klart å vente til at bilen fylles opp med vann før jeg desperat hadde prøvd å åpne døren? Jeg håper at om jeg noen gang havner i den situasjonen, at jeg greier å tenke fornuftig og logisk. Noe jeg er enda mer redd for enn å kjøre i havet, er å styrte med et fly. Det å få beskjed over høytalerene at det nå er en nødsituasjon og at man skal inntata nødstilling, må være helt sinnsykt skremmende. Det å kjenne at det går nedover i full fart uten kontroll, eller at landingen kommer til å skje med et brak. Det å nesten kunne telle hvor mange sekunder man har igjen å leve. Det må være så vanvittig skremmende. Jeg tror en hver person som har overlevd noe slikt, er mer takknemlig for livet de har fått etterpå.

Den siste tiden har det skjedd mye i luften. Flyet som styrtet i Madrid i august i fjord, og tok 180 menneskeliv. Flyet som landet så helt perfekt på Huston River i New York,  15.januar. Hvor alle ble trygt reddet ut. Takket være en helt fantastisk kaptein som taklet den grusomme situasjonen helt perfekt. Nå i dag 15. februar,  har vi en ny flyulykke på Schiphol, Amsterdam som setter store overskrifter i avisene VG og Dagbladet. Sålangt er det bekreftet 9 omkommet, mens 20-talls personer ligger skadet på sykehus. Begge pilotene er og bekreftet døde. Den ene av dem var under opplæring. Og årsaken til ulykken er fremdeles et mysterium!

I VG kan du i dag også lese om hvor på flyet du sitter tryggest. Og det viser til at jeg tok feil. Jeg har alltid trodd at om jeg setter meg på vingestadiet må jeg være trygges, men det ser ut til at det er helt bakerst i flyet du er aller tryggest om noe grusomt skulle hende. Likevel, velger jeg å sette meg på vingen neste gang jeg skal ut å fly- bare siden jeg fremdeles “føler” det er det safeste! Jeg tror også at en del fly bør begynne å byttes ut nå- flere av flyene som er i lufta i dag er gamle og ikke helt stabile. Sikkerhet er viktigst.

Men husk folkens! Fly er enda den tryggeste måten å reise på, sånn statistisk sett.
God tur!

Jeg trodde ikke helt det var sant da jeg leste VG og Dagbladet i dag. To fengselfugler hadde jammenmeg klart å bryte seg ut av et bevoktet fengsel i Aten, Hellas. De klarte det på en helt suveren måte og. Det var som å se et tvspill på ordentelig. De klarte å stikke av i helikopter mens alt av alarmer var utløste. Piloten var bundet og hadde en hette over hodet sitt. De hadde deretter landet et stykke nord for Athen. Der så en gammel dame helikopteret og piloten. Fangene var sporløst forsvunnet. Jeg har spilt litt  “Grand Theft Auto 4“, så jeg straks klare likheter. I spillet går flere oppdrag ut på å rømme fra politiet med blandt annet helikopter.

Er såklart litt skummelt at fanger er på frifot, men jeg må si jeg virkelig er imponert over måten de gjorde dette på. Virkelig planlagt og gjennomtenkt. De hadde sikkert brukt enormt med tid på å planlegge denne rømmen.

Volden øker drastisk mye her til lands med årene. Jeg blir egentlig veldig engstelig når jeg tenker på at jeg selv har vært et uskyldig offer for slagsmål.

Ikke mindre urovekkende er det når man leser om uskyldige barnefamilier som blir overasket av flere maskerte menn, sent på kvelden.  Familien er heldigvis i trygg behold, men en slik opplevelse må være helt fryktelig skremmenede.  “Gjerningsmennene hadde på seg finnlandshetter og snakketg gebrokken Norsk,” skriver Dagbladet og VG i sine nettaviser i kveld. Igjen kan jeg sette fingeren på noe som ikke er norskt. Er det ren tilfeldighet at voldstallene øker med innvandringstallene i dette landet? For såklart, såklart er vi alle mennesker med to bein og armer, og fungerer på samme måten og alt det der. Men jeg tror igjen at kulturforskjellene er for store. Igjen, kan jeg si som nevnt tidligere at jeg synes det blir vist lite respekt for Norge og norsk kultur av de nye beboerene som stadig ankommer landet vårt. Noen vil kanskje si; “Vi må lære dem å leve slik vi gjør, vi må lære dem hvordan de skal leve slik vi gjør i vår verden og vi må lære dem å vise folkeskikk, vi må ta dem under vingene våre.” Men hvem er det som kommer å putter meg underr sine vinger og stapper folkeskikk med teskje i munnen på meg når jeg er i utlandet? Nei, ingen.
Hva med “Monkey see, Monkey do” prinsippet? Hvorfor kan de ikke bare tilpasse seg oss uten at vi må være der med strake armer. Djis, de skal bare være glade de fikk komme hit in the first place spør du meg.

Nå var ikke meningen med dette innlegget å starte en debatt om innvandringspolitikk eller holdinger i forhold til rase. Men jeg kjenner noe tvister seg litt i meg når jeg om og om igjen leser voldsaker som omhandler utlendinger på et eller annet vis.

Det jeg egentlig skulle gjøre var å fortelle dere litt om mine første tanker med denne fæle saken som rammet denne barnefamilien. Jeg har alltid hatt en veldig stor skrekk mot tyver. Jeg kan huske meg selv som liten jente ha stygge mareritt om maskerte menn med pistol som ringte på døren mens vi alle lå trygt i sengene våre og sov. Mamma pleide å åpne døren i god tro om at det var noen snille naboer som trengte hjelp og i drømmen fikk jeg heller aldri stoppet henne fra det før det var for sent. Jeg tror jeg har en enorm stor redsel for folk som ikke kan vise meg ansiktet sitt, eller skjuler segselv på det viset som ranerene gjør. Derfor tenkte jeg veldig på barna i denne familien som nå har opplevd mitt eget mareritt. Jeg håper de alle kommer seg over denne forferdelige hendelsen og at voldsmennene blir tatt.