VG skriver veldig mye om narkolangerene som vivrer rundt i Oslo for tiden. Overskriften på artikkelen jeg leser er: “Det skal staffe seg å selge dop i Norge.“  Jeg lo litt da jeg leste overskirften. Har noen grå celler startet virke hos noen? Det er jo nettopp dette som er problemet. I Norge lønner deg seg faktisk å begå straffbare handlinger på grunn av et rettsystem som er helt på trynet.  Folk dømmes til noen få års fengsel for grove handlinger. Klart folk risker den ene muligheten til å tjene seg grovt med penger, og ikkeminst asylsøkere som nettopp er ute etter akkurat det. Mange penger på kort tid.

I Norge kan du drepe en person på åpen gate og deretter slippe unna med 4 års fengsel. (les: “Fire års fengsel etter dødelig spark i Oslo.”) Flere tusener av voldtekstsaker henlegges hvert eneste år på grunn av manglende ressurser. Folk blir banket opp på open gate hele tiden, men slike saker bryr man seg ikke om. Man kan lett stikke unna med et ran, sålenge man ikke har med seg et våpen. Det vil jo lønne seg? 6 år i fengsel og siden rett hjem til pengebingen man gjemte unna under ranet. Noe skurrer fælt her, når drap straffes lavere enn en narkodealer på Grønland.

Det vil lønne seg for disse asylsøkerene å fortsette å gjøre kriminelle handlinger så lenge de tjener mer på det etter at straffen er tatt. En narkoselger vil kunne tjene flere ti tusener kroner i uka på akerselva, så den boten fra politiet på noen tusenlapper, er vel tatt med i beregningen. I det lange løp blir pengekassa større og større.

Jeg synes det burde vært slik at hver eneste asylsøker hadde en “prøvetid” på la oss si- tja, 6 måneder. Om det skjer et grovt lovbrudd på denne tiden, bør personen sendes rett ut av landet igjen. For mindre lovbrudd bør man kunne få så og så mange avdvarsler før det er rett ut. For hvorfor skal vi ha folk boende i landet vårt når de ikke vil oss noe godt likevel? Jeg mener ikke å putte alle under en kam her, det jeg prøver å formidle er at vi bør være mye mer nøye på å skille mellom de som vil oss godt, og de som ikke vil. Jeg ser jo såklart problemet i tankene mine om prøvetid, når det kommer flere tusen uregistrerte beboere til Norge. De som ingen ser, er det vel kanskje ikke så lett å gjøre noe med?
Men, oppdages et lovbrudd av en uten oppholdstilatelse, synes jeg de skal sparkes rett ut.

Det vil alltid være flere som er villige til å ta risken for å stå på elva, enn det politiet tar. En vond sirkel, som ikke løses på rett måte – spør du meg.

Da jeg for nå snart to år siden bestemte meg for å flytte til Oslo var jeg egentlig ganske så bestemt i min sak. Nå hadde jeg bodd alt for lenge i Nordnorge og følte virkelig et behov for å oppleve storbyen og et litt anderledes liv rett og slett. Etter å ha bodd alt for mange år i den lille byen Sortland i Vesterålen, hvor alle kjenner alle (nesten). Et år i Tromsø, som ikke var så veldig morsomt det heller, ble Oslo den naturlige veien å gå.

“Oslo? Kan du ikke heller bare flytte til Island?”. Jeg tror verken mamma eller pappa syntes det var en veldig klok avgjørelse jeg tok da jeg dro. Oslo var jo stort, ekkelt, skittent og ikkeminst farlig og dyrt. Hva i alledager skulle jeg der som jeg ikke kunne gjøre noen andre steder? De fleste vennenne mine sa de aldri kunne tenke seg å bo i Oslo, siden det rett og slett er for stort, eller av samme grunn som mamma og pappa mente- det er farlig.

Såklart er det både gode og dårlige sider ved å bo i Norges hovedstad. Det er klart det skjer fler ting her enn ute på bygda, men det er vel også litt naturlig når det såpass mange mennesker som bor her. Både nordmenn, asiatere, pakistanere, afrikanere osv osv. Og jeg tror ikke tallene på noen måte vil komme til å synke.

Du leser stygge overskifter i avisene fra Oslo. Dophandlere tilbyr deg dop midt i gata som om det var helt naturlig, store mengder dop blir beslaglagt i svære lastebiler. En mann sparker en annen mann til døde på åpen gate og får bare 4 års-fengsel? Politiet fant seg nødt til å skyte en mann i foten, som truet forbipasserende og politiet med våpen. Kiosker og butikker ranes. Og to er tatt etter skytedrama på Grønland.

Nå har jeg som sagt bodd i Oslo i nesten to år,  og jeg trives. Jeg har i løpet av den tiden jeg har bodd her fått en helt annen virkelighetsoppfatning og jeg ser på ting med andre øyne enn før. Noe ved storbylivet har gitt meg et litt mer viekelighetsnært syn enn det jeg hadde tidligere. Jeg føler at jeg her virkelig får kjenne på hvordan det er å leve, og hvor jeg står i forhold til resten av hverden. Mine meninger og holdninger har endret seg en del, og jeg er mer innsiktsrik og realistisk.

Det er klart man også tar sine forhåndsregler når man bor i en slik by. Jeg kler ikke på meg miniskjørt og går på åpen gate klokken 2 på lørdagsnatta. Jeg låser alltid døren og passer ekstra godt på vesken når jeg er i byen. Men jeg tror heller ikke at man skal la seg skremme av Oslo. Tenk hva Oslo er i forhold til New York? Der skjer det så mye på en dag, at saker om ran er ubetydelig med mindre mord inngår i saken.

Om vi vil ha et tryggere land hjelper det ikke å sette regler på absolutt alt. Noe Norge er sinnsykt flinke til. Et land der nesten alt ikke er lov. Har man ikke lært som liten at det er mye morsomere å gjøre netopp det som ikke er lov? Tøye grensene, klart det er! Det jeg mener er at det hjelper ikke sette voktere på Akerselva for å stoppe dopsalg eller sette dealere 20 år innenfor murene. Det hjelper ikke å bure mordere  eller voldtekstmenn inne i bare 4 år. 4 år? Det høres rart ut bare å skrive det, så latterlig er det. Det som må forandres er egentlig hele systemet. Men det er jo ingen som vil det i dette konservative landet. Jeg er lei av løfter som ikke holdes av politikere og jeg er lei av å se at landet vårt går blir mer og mer ødelagt av de som faktisk styrer det.