(Jeg skal handle inn til marsipankake, og det passer jo fint å gjøre seg til forann kameraet i butikken, sant? )

(Kaken ser litt småsvett ut. Og pynten er ikke så fin. Men smaken var utrolig bra! )

I dag har egentlig vært en veldig veldig koselig dag. Dro ned til byen med Espen ut på ettermiddagen. Vi vindushoppa litt på City, før vi gikk på Meny og handlet inn til marsipankake. Vi hadde nemlig en plan. Sånn siden det skjedde litt mye og pengene ikke strakk like fullt til på bursdagen og forlovelsesdagen, måtte vi jo feire det noen dager etterpå.
Derfor bestemte jeg meg for å lage en marsipankake som jeg skulle dele med i Brynjar og Kent.
Etter den kjappe handleturen, dro vi til Tøyen, hvor vi i tilegg handlet inn til Taco. Ja- det ble litt av en feiring skal jeg si dere!

Kvelden har i allefall vært full av jabb, god mat, kake og sofasitting. Og selv om det ikke er sunt, er det lov når man skal feire litt. Har vært en veldig trivelig torsdagskveld i allefall. Og nå er jeg trøtt og sliten.

Åh! Sånn tilslutt: Kaken ble ikke så fin! Men veldig veldig god. Med jorbær, banan, skjokoladebiter og vaniljekrem inni!

Nå er jeg trøtt og sliten, og jeg syns jeg kan høre senga syte litt etter meg :) Skal gi den litt oppmerksomhet.
Natta alle sammen.

Jona

Da var forlovelsesringen plantet på både min og Espens finger.
Det er den fineste, enkleste ringen jeg har hatt! Jeg liker den veldig, veldig godt.
Ringene er i hvitt gull, og selvfølgelig gravert på innsiden. Min med: “Din Espen 06.06.09″ og Espens med: “Din Gudrun Jona 06.06.09″.
Nå kommer 6.juni ikke bare til å være bursdagen min, men en påminnelse om den beste dagen i livet mitt. Jeg kommer aldri til å glemme denne bursdagen. Og nå er datoen gravert inn i en ring jeg skal ha for alltid. Det er fint det!

Prøvde å få med graveringen på innsiden av ringen min, så dere kan se :)

Se, så perfekt de sitter.

(Dere kan foresten lese Espen sin side av hele denne greia her)

I går bestemte jeg meg for å bake boller. Egentlig skulle jeg slenge sammen noen rundstykker, men det ble litt mer morsomt med boller da jeg fant en hel boks kardemommekrydder i skapet.  Dette er første gang jeg har baket boller uten å kjike på noe som helst slags oppskrift først. Ja, det er kanskje ikke en så stor bragd , men for meg var det morsomt å få til noe så bra med en oppskrift jeg bare hadde i hodet, sånn ca. Det er best sånn. For når man prøver seg frem, blir man jo faktisk flink på kjøkkenet til slutt. Jeg ble egentlig litt stolt skal jeg si dere, for bollene ble fine og ikkeminst gode.

Espen minnet meg på at det er fint med sånt. For man må jo være godt konemateriale, sant? Hihi, da følte jeg meg plutselig litt mer som en husmor i 40-årene. Og det er jo litt koselig. Kanskje jeg blir en fin husmor, afterall. I dag bør jeg vaske litt i leiligheten. Helga har vært intens, og rotet har bygd seg opp i mens jeg har konsentrert meg om HELT andre ting enn å rydde. Det blir vel slikt i blandt? Er du alltid like flink til å holde orden hos degselv?
Kanskje jeg blir som mamma en dag. Hun støvsuger huset hver eneste dag, og holder det 100% rent bestandig. Jeg skjønner ikke hvordan hun greier det. Og her er vi bare to!

Nå skal jeg få gjort ferdig tegningen av Martin Bekkelund, før jeg skal rydde. Håper dere allesammen har hatt minst en like fin helg som meg.

Jona.

Jeg har siden jeg var liten jente lurt på hvordan det kom til å være når noen spurte meg de ordene. Man tenkte seg at alt skulle være 100% perfekt. Man skulle gjerne befinne seg på en hvit sandstrand med midnattsolen i bakgrunnen. Da, skulle han knele og gi deg den vakreste diamantringen i verden.
Dette er et klassisk eksempel på hvordan et frieri utføres i en romantisk komedie, men sannheten er at det øyeblikket er perfekt uansett. (Så lenge du faktisk har lyst til å svare ja).

Dette var kanskje en vanvittig dårlig innledning på det fantastiske som skjedde i går. Vi var hjemme, det var kveld og jeg var igang med mat. Jeg har aldri blitt så positivt skjokkert, overrasket, lykkelig, forvirret -nei- følelsene som gikk igjennom meg kan ikke forklares. Eller settes ord på. Jeg hadde ingen anelse. Han overrasket meg totalt og jeg følte meg som verdens heldigste person. Å få høre så mange fine ord, og kunne svare ja på at du vil dele resten av livet ditt med den du elsker er helt fantastisk. Enda mens jeg skriver er det stort. Jeg skjelver enda litt inni meg av glede. Jeg har rett og slett fått verdens beste bursdagsgave.
Og jeg som trodde han bare skulle gratulere meg med dagen?

Gled dere allesammen som enda ikke har opplevd dette. Det er virkelig så fantastisk som alle snakker om. Og ja, jeg føler at jeg har det mer fantastisk enn alle andre i hele verden akkurat nå. Jeg skal faktisk gifte meg med den personen som ingen kan erstatte for meg. Er jeg ikke heldig?

Og sånn tilslutt: Jeg vet at dette er en skikkelig kjisjèpost. Men når du føler deg så glad, har du faktisk bare lyst å dele lykken din med resten av verden.

Jeg elsker han.