Det er fullmåne. Nesten litt magisk ute. Månen lyser opp den svarte natta og stjernene lyser som diamanter på himmelen. Alt er så vakkert ute når det er slik. Det er så kaldt at man puster frostrøyk og får røde store roser i kinnene. Det er ekte vakker vinter i Oslo.

Sånn i forhold til i går har denne dagen vært veldig fin. Kjæresten dro ut en tur og kom tilbake med fulle handleposer og rose til meg. (Lurer på om han lader opp til Valentine?) Fantastiske gutten min <3
Uansett. – eh, jeg skal fortsette. Jo- gikk meg en kveldstur. Skulle egentlig bare en snartur innom butikken, men når været er så herlig så er det så fint å være ute bare litt lengre. Når jeg vandrer for meg selv med musikk på ørene, legger jeg ofte merke til små ting, som jeg ellers ikke legger merke til. Små detaljer i den store travle byen.

Her la jeg plutselig veldig merke til det røde og grønne lyset i de øverste vinduene. Jeg lurer på om det er slike søte lys som man kan få kjøpt på Ikea. Vi har en i blå som har fått navnet “Lille Blå” bare fordi den er så søt. Så vet jeg jo at Ikea har dem i grønn og rød i tilegg :) Dessuten heter det vel kanskje Lysplugg og ikke lampe.

Søte lyspluggen.
“Lille Blå”

Jippi! Nå er to av plantene i gang. Solsikken hadde spiret i dag og den lille tomatspiren var blitt noen millimeter høyere. Jeg har vist ikke skrevet her på en liten stund nå ser jeg. (Sånn sett i forhold til hvor ofte jeg poster). Dere skal få se bilder av de små vidundrene mine!

Lørdagsnatta var jeg ute og gikk tur. Det er herlig å gå ute om natta, er noe ved det jeg bare liker så vanvittig godt. Den stille byen er virkelig tingen for meg. Når jeg går ute om natta føler jeg at jeg kan studere ting så mye mer nøyaktig. Jeg kan se mer på alt rundt meg, og hvordan alt egentlig ser ut når ingen er der for å holde det gående. Jeg hører på musikk, synger og bare går, det er så deilig. Jeg hadde en veldig fin gåtur, selv om det er litt skummelt å gå ute alene i Oslo en lørdags natt! En stige stod plassert opp mot et tre. Det hadde blitt et fint fotografi. Stigen, det mørke treet uten blader, lysene fra gatelyktene og en helt stille gate. Men søren, jeg hadde jo såklart klart å glemme minnekortet hjemme i Pc-en. Auch.

Bruker foresten en del tid på å tegne nå, og alt for mye tid på å se på Dexter. Jeg er litt imponert over at den serien klarte å fange min oppmerksomhet så mye. Men man får bare tilslutt en trang for å se hva som skjer videre og ikke minst melidenhet for den “snille” massemorderen, Dexter