I går var egentlig en veldig fin dag. Jeg fikk ikke tid til å blogge siden jeg kom så sent hjem, men tar det igjen nå i dag.
Dro til byen for å få fikset alle tingene jeg glemte sist. Spiste en herlig “melt” på Subway før vi satte retningen til postkontoret for å få “rett kopi” av vitnemålet mitt. Gutten bak disken på posten så ut som han var 15, og han hadde ikke anelse hva “rett kopi” var, så vi ventet på en litt eldre asiatisk dame som kom for å vise han og hjelpe til. Hun tok gutten med seg på bakrommet for å kopiere og de ble borte særdeles lenge synes jeg. Men ettr mye om og men fikk han jo knøvla seg ferdig og gitt meg kopiene jeg trengte. Etter posten tok vi turen på City så jeg skulle få brukt opp gavekortene mine som jeg fikk til jul. Jeg tror vi stod inne på Platekompaniet i sikkert en time, før jeg kunne konstantere at det ikke var en eneste ting der jeg hadde lyst på. Er ingen filmer eller CD-plater jeg har så veldig lyst på for tiden, så jeg gikk ut igjen med gavekortet i hånden. På Lindex røska jeg med meg en rutete kjoleting, og trippet på tå i kassa. Nå hadde vi dårlig tid!
For vi skulle nemlig ta toget til Asker om 5 minutter. Kassadama var litt gammel og ekstra treig, så jeg endte med å bryte ut av meg: “Unskyld? Jeg har det litt travelt, så lurte bare på om jeg kunne få betale denne.” Dama bak kassa skvatt litt til, men klaget heller over den andre ansatte som åpenbart var for sein på jobb og skulle vært der sammen med henne allerede.
Toget rakk vi, siden vi nesten jogget fra City til Oslo S, heldigvis. Alltid koselig å ta tog. Er jo så veldig sjeldent vi nordlendinger tar toget. I Asker, eller nærmere sagt Hvalstad, var vi invitert på middag og jeg skulle ha litt studieveiledning. Husene der borte er virkelig fantastiske. Strøket der er bare helt nydelig egentlig. Rolig, stille, vakkert og ikkeminst ikke så langt unna byen! Skulle nesten ønske jeg kunne bo der ute i min egen villa å stirre utover den fantastisk fine utsikten.
Vi ble servert hjemmelagde kjøttkaker i saus, potet og erter. Det var veldig deilig med skikkelig god hjemmelaga “bestemormiddag” og etter mat var det duket for kaffe og kaker. Sånn skikkelig typisik middagsbesøk liksom. Vel, etter alt matstyret var det på tide å diskutere min fremtid. Jeg fortlante Inger Marit at jeg vil bli lege og hun fortalte meg litt mer hva jeg måtte gjøre da. Siden jeg var så “lur” som 16-åring valgte jeg nemlig musikklinja og syntes et generell studiekompetanse var vel så bra som den spessielle. Nå kan jeg jo angre på det. Sitter nemlig med en drøm om å bli lege, og da er det en del fag som mangler. Nemlig de tunge realfagene som matte, kjemi, fysikk og biologi. Etter en lang samtale, ble jeg tilslutt anbefalt Bjørknes Privatskole. Der koster det en del penger for hvert fag, men så har de igjen spessialisert seg på å hjelpe akkurat slike som meg. Etter en tlf i dag skal jeg dit på veiledningstime i mars.
Når det kommer til pengene det koster får vi ta det som det kommer, men alle sier det skal ordne seg. Jeg er klar for min fremtid!
På toget hjem bestemte vi oss for å stikke til en kompis da vi kom tilbake til Oslo. Stakk en tur innom Andreas på løkka og tok en kopp te. Vi var vel plasserte i stua hos Andreas, da naboen plutselig ringte på døra. “Hei folkens! Du, du har ikke et brekkjern du, Andreas?” sa han mens han smilte. Det hadde vist Andreas og lånte han det. Jeg og Espen ble så nyskjerrige at vi reiste oss opp og gikk ut i gangen for å se hva som foregikk.
Det viste seg nemlig at han hadde mistet nøklene sine på en flyreise og nå ikke ante hvordan han skulle komme seg inn i sin egen dør. For sikkerhetsskyld hadde han satt på “ekstralåsen” da han dro, så døra var faktisk dobbelt lås. Etter at lista nesten var brutt sammen og det samme med døra, gav han og Andreas opp brekkjernet. Andreas gikk inn og tok på seg sko. “Jeg kan prøve å sparke inn døra, jeg?”.
Andreas gjorde to forsøk, men døra sto enda på samme sted. Så var det naboens tur. Først ett spark, så ett til, så BANG! Døra smalt opp. Han hadde knust låsen av døra i det han sparket inn døra!
Sånt tror jeg faktisk bare jeg har sett på film før. Naboen var i allefall fornøyd med å endelig kunne komme seg inn til seg selv igjen. Veldig merkelig opplevelse må jeg si. Vi ble oss Andreas utover kvelden, og senga stod og ventet på meg da jeg kom hjem.
Alt i alt var gårdagen ganske så fin!
FORESTEN!
Den greia jeg putter i USB-en min for å overføre bilder til maskinen fra kameraet mitt, er ødelagt. Så må få fikset et vis slik at jeg kan laste opp bildene igjen.
Så forhåpentligvis kommer det bilder i denne posten senere.
Slenger på et nytt linsebilde av megselv, jeg.