Regnet har kommet og jeg synes det er fantastisk herlig. Jeg sover som en stein på natta, siden temperaturen på somerommet har halvert seg de siste par dagene. Det er herlig. Tror det er flere enn meg som har klaget litt på sommeren den siste uka. Det har jo vært så alt for varmt. Tror naturen også trengte sin lille dusj med regn nå. Det lukter mer sommer ute, og fuglene ser ut til å ha våknet til nytt liv igjen. Nå som regnet kom tilbake.
Det er da man føler at alt lever.

Jeg jobber mye med et prosjekt for tiden. En logo skal utvikles og jeg er forsåvidt kommet et lite stykke. Det som er kjedelig er at jeg ikke kan fortelle dere hva det gjelder enda, men dere kan helt sikkert få se en del av det jeg har tegnet til logoen. Slik at dere ikke tror at jeg bedriver tiden min med dank. Småkjedelig å ikke kunne forklare, men dette er da bare tegnedelen av hele prosjektet, kan man si :) Så det spennende ut?

Jeg er litt småstressa sånn egentlig. Mange tegneoppgaver som skal gjøres ferdige. Headere og annet smårusk som dere er så søte og bestiller fra meg. Så jeg skal fortsette med det.
Morsomt å kunne tjene litt på det jeg elsker å gjøre. Jeg lever for tiden i mitt eget lille Wonderland.

Jona

Akkurat nå i skrivende tidspunkt befinner vi oss på langøya som ligger i oslofjorden. Det har vært et helt sykelig pent vær de siste par dagene, så dermed bestemte vi oss for å ta oss en tur til en av øyene. Det var kjempekjekt å kunne ta båt ut på havet, er så alt for lenge siden jeg har gjort det. Og så koselig som det var!

Nå ligger vi her på hver vårt håndkle i gresset mens vinden blåser hakket for mye. Espen syntes det var litt kaldt så vi satser på å ta båten hjem igjen ganske snart. Hva er nemlig vitsen med å ligge å sole seg om man bare skal fryse? :)

Satser på å blogge en hel masse bilder når jeg kommer hjem litt senere. Hadde bare bare begynt å få litt dårlig samvittighet siden jeg har vært sløv blogger en stund! Snakkes snart folk :)

I dag har vært en spennende dag egentlig. Begynte dagen med å gå til Storo senteret sammen med Espen. Der spiste vi herlig kyllingsalat på bakeriet med Ingers Grovbrød til. Det smakte så godt at vi endte opp med å kjøpe med oss et grovbrød da vi gikk. Etter å ha kjika en hel masse på butikkene, uten å finne noe spennede (Jeg ville finne meg et par nye sko, siden mine har et stort hull under hver sko, men fant ingen) , bestemte vi oss for å dra til Sinsen. Der finnes nemlig norges største fiskebutikk. Her hadde de alt fra hai, til klovnefisk og jeg syntes det var utrolig spennende å se på alle de forskjellige artene som finnes. Saltvannsfisker har så fantastisk fine farger, at ferskvannsfisken blir en gråtass sånn i forhold. Jeg fikk litt mer enn lyst på et par nemofikser (klovnefisker). De er jo helt nydelige.
Men fisk ble det ikke. For vi skulle faktisk bare se, ikke kjøpe. Tror fisk er mye mer styr, enn det er underholdning.

Siden Fredrik tilfeldigvis er nabo med fiskebutikken, bestemte vi oss for å titte innom han på veien hjem. Der var Hiro (hunden på bildet) også, og gjett om han ble glad for å se oss. Det er så koselig at en så liten hund kan utstråle så mye glede av å møte mennesker han ikke har sett på lenge. Slik glede kan gjøre de verste dager i verden, mye bedre.
Nå vil jeg snart ha hund!

På tide å gjøre ferdig tegningen min nå. Håper alle har hatt en fin helg, og mandag.

Jona

(Ja, jeg er vakker etter trening altså. Sliten som bare det!)

Nå er jeg faktisk ganske sliten. Det føles som musklene mine er blitt til gelè og jeg sliter med å løfte armene.
Jepp, slik går det når det er en stund siden sist. Dere skjønner, som jeg har nevnt- har jeg vært så lur at jeg har meldt meg på SATS. Jeg trenger mer overskudd og ikkeminst er det godt å komme i form igjen.
Så nå har jeg vært streng med meg selv. Jeg har bestemt meg for å trene minimum tre ganger i uken og fler om mulig.

Siden det var første trening på lenge i dag, var det fælt å kjenne hvor dårlig formen faktisk var. Kondisjonen min har sunket ned til under bunnen. Det er jo ikke bra. Kjenner jeg gleder meg til å bli bedre trent allerede. Slik at treningen ikke tar all energien min, men gir meg mer. Og at jeg faktisk klarer å springe på mølla i mer en 15 min.
Heldigvis tar det ikke så lang tid å komme seg i form, man må bare være strukturert å flink til å ikke “skulke” trening. Da fungerer det fint. Dette blir bra folkens!

En kjedeligere ting er at sykkelen min ser ut til å være stjålet. Den var totalt forsvunnet fra sykkelboden vår da jeg skulle sykle på trening. Søren! Er så typisk at slikt skjer akkurat meg. Jaja, man kan kanskje ikke forvente så mye mer når man bor i Oslo? Jeg er bare glad det ikke var en sykkel til 10-20 tusen. Neste gang skal jeg ha sykkelen min i min helt egen bod, og ikke noen fellesbod.

Nå skal jeg kose meg med jorbær. Så skal jeg nevne for Espen hvor fint det hadde vært med litt grillmat. Grillet kyllingfilèt og salat. Namnam!

Jona

Syntes nesten jeg måtte fortelle dere om den lille turen min i gårkveld. Ja, for det var bare så fint ute mens jeg gikk. Solen var på vei ned og himmelen var rødlig og vakker. I tilegg var alt bare så herlig. For du vet når det er slik? At luften bare føles ekstra frisk, og det er så fint å være ute å gå at du føler du kunne gått ute hele natten uten å bli lei.  Alt var liksom bare så perfekt. Man tenker og reflekterer, ser på søter hus, og nydelige blomster. Kjenner lukten av dem friske sommeren i den lille brisen som ikke er kald.  Jeg nyter livet så til de grader, når jeg føler på kroppen hvor vakker verden egentlig er å leve i,  -selv i Oslo.

Sitter litt fast i dag faktisk. Har begynt på en tegning som jeg ikke klarer å få rett. Og det tærer på meg at jeg må begynne på nytt igjen og kanskje tilogmed velge en helt annen stil enn den jeg allerede hadde bestemt meg for å bruke. Det er så kjedelig når det er slik, for jeg synes det er så forferdelig koselig å sende ferdig arbeid ut til spente mennesker som venter på mail. En av mine største svakheter er kanskje at jeg er litt for perfeksjonist når det kommer til mitt eget arbeid. For er jeg ikke fornøyd, har jeg veldig lett for å gi opp. Og det er dårlig moral. Man skal jo ikke gi opp? Neineinei.
Jeg satser på at det er en midlertidig “tegnesperre” og at når når tegnebrettet og pennen er i hendene mine neste gang, så blir alt perfekt. Det må det jo bli. Jeg kan jo ikke sitte fast på en tegning, som forsinker alt arbeidet mitt.
Tegningen min har nesten blitt som en jobb for meg nå. Føler at jeg bør prioritere en god del tid hver dag, og avsette den tiden kunn til tegning. Når jeg sitter slik fast, sitter liksom alt fast. Jeg får ikke blogget noe skikkelig engang.
Ser du?

Helgen har vært veldig fin. På lørdag tok jeg med meg Espen på vorspiel til en kompis av meg som også heter Espen. Der ble man kjent med trivelige mennesker før vi gikk ut og danset litt. Hadde egentlig en helt fantastisk kveld, men såklart medfølger en tur på byen, en dag på do for meg. Jeg blir alltid dårlig. Noe som ikke er så veldig gøy, for jeg har fått helt avsmak fra å drikke. Vel, det er jo bra det og, da slipper man jo å fylle kroppen med gift kontinuerlig. Selv om jeg godt forstår at det er morsomt. Det er jo det.

Heldigvis har jeg verdens beste kjæreste som fikk meg til å føle meg best mulig selv om jeg var bakfull. Han er så god med meg, varter meg opp og greier. Hva skulle jeg gjort uten han egentlig? Tar meg selv i å tenke på det noen ganger. Espen må jo være min for alltid, det er jo det som er planen min.

<3

I dag har vi gått tur ute i solværet. Eller sol og sol da, litt innimellom skyene i allefall. Vi gikk mye frem og tilbake i nabolaget, bare for å undersøke nye steder og bli enda litt bedre kjent med Oslo. Det er alltid så trivelig å oppdage nye steder. Og enda mer morsomt er det jo å gå når du ikke har gått akkurat samme veien tusen ganger før.
Etter en times tur i nabolaget endte vi tilslutt opp på butikken hvor vi handlet inn litt til mat før vi gikk videre hjemover. På veien møtte vi som vanlig endene nede ved elven. Den ene anda og kompisen dens, virka veldig interissert- så den kom gående helt bort til meg. Jeg rakte armen ut til den, og nærmere kom den. Søte anda. Stoppet ikke så lenge ved endene før vi gikk videre, men da kom søren meg anden og kompisen hans springende etter oss. Vaggende på de små svømmeføttene sine. Hihi, så søte. Verden er fantastisk <3 – Særlig når det er vår i luften.

Jeg nevnte senest til Espen i går hvor flaut det blir å skrive denne bloggposten jeg skriver nå. For det første har jeg jo faktisk vært flink å ta bilder med telefonen min, så sånnsett skal det ikke være noen grunn til at jeg ikke har fått rompa i gir og lagt dem ut her på bloggen. Men saken er den at jeg rett og slett sliter litt med motivasjonen for tiden. Men times change. Så nå må jeg virkelig komme meg tilbake til det gode gamle moodet når jeg blogget hver eneste bidige dag, og hadde god samvittighet.

Påsken har vært enkel og veldig koselig. Jeg og Espen har bare vært hjemme i Oslo, noe som faktisk egentlig ikke gjorde noenting for her har været vært fantastisk. Solen har varmet som sommersolen i nordnorge og jeg har vært ute på terassen og solt meg. Herlig. Det lukter jord i lufta. Ekte påskeluft.
Mamma har opprettholdt tradisjonen med påskelam til påskeaften og jeg var fast innstilt på det samme.
Dermed pakket jeg og Espen i forgie uke på oss to ryggsekker og satte avgårde til Obs Hypermarked, litt lengre bort i byen. Med planlagt handleliste og pengboka i lomma, var alt klart for å handle inn mat til hele påsken. På Obs fikk vi med oss alt, uteom det viktigste, nemlig kjøttet. Så dermed var turen på Obs egentlig en liten bomtur, siden vi kunne fått alt det vi trengte på Storo, rett oppe i gata. Vel, vel, vi gikk innom storo, fikk med oss lammestek og biff og tuslet hjem.
Lammet ble fantastisk godt med mammas fantastiske krydderostsaus til. Den sausen er bare farlig god og heldigvis bare til sjeldne annledninger. Dermed blir man aldri lei.

På lørdagen hadde Espen laget skattejakt til meg. Det var rett og slett på tide å finne påske-egget. Jeg startet her, med en hjertelapp klistret på laptoppskjermen min. Etter å ha gått igjennom flere runder og funnet lapper rundt omkring i stua, endte jeg tilslutt opp på soverommet hvor jeg fant påskeegget mitt under puta. Jeg er kanskje barnslig av meg. Men slike skattjakter med hint synes jeg er kjempemorsome! Espen hadde virkelig lagt sin flid i dette og jeg måtte både løse kryssord og skjekke nettet før jeg tilslutt fant skatten min.  Supermorsomt.
Jeg gjorde det samme for Espen. (Derav hint posten på bloggen), men det er jo ikke like gøy når han var den kreative først. Jeg er uansett lykkelig for at han gjør slike søte ting for meg.

Ellers har vi i påsken vært en del ute og gått tur. Det har vært så fint vær, og dermed er det aller finest å spassere litt rundt omkring. På den måten får man med seg så mye mer. Jeg liker å se på alt mulig som er ute. Det er særlig spennende å gå på steder man ikke har vært før.

Siste påskedag regnet det mye i Oslo. Jeg brukte dagen til å skrive en hel del på et prosjekt jeg driver med. Se en film, drikke en kopp te og lese Cosmo. Herlig. Jeg elsker når man kan være inne med regnet piskende ned rett utenfor. Da har man så god samvittighet.

Kan foresten slenge til her på slutten at vi har sagt opp leiligheten vår. Så nå er vi på jakt etter noe nytt i Oslo. Kan jo ikke bo så dyrt når man skal være hardbarska student!

Har plukket sammen litt bilder fra påsken, så slenger alle i ett. Likegreit. Håper dere har hatt en god påske dere og.

Jeg har uttalt meg en del om mine synspunkter når det gjeder asylsøkere og innvandringspolitikken i Norge. Er kanskje irronisk, men jeg er faktisk ikke norsk selv. Jeg flyttet til norge som liten jente, og har bodd her siden. Jeg har hatt en oppvekst hvor jeg aldri har lagt merke til store kulturforskjeller.  (Forutenom de fine islandske juletradisjonene, maten, og bøker som mine foreldre har vært så søte å lære videre.)  På fredagen måtte jeg faktisk ned på den Islandske Ambasaden for å skaffe meg nytt pass.
Jeg må si det føltes litt rart å være på ambasaden. Sikkerheten var så stor. Man måtte ringe på for å bekrefte hvem man er, for så å ringe på en ny dør når man var kommet inn i bygget. Inne på ambasaden var det nesten som å være hjemme på Island igjen. Jeg måtte rask slå om språket mitt. Menn og kvinner gikk pent kledde der inne og snakket Islandsk. Det var faktisk bare et lite Island midt i Oslo sentrum.

Her er mitt gamle, nå ubrukelige pass.
Jeg gleder meg ikke så veldig til å få det nye, for passbildet ble nemlig ikke noe fint :/

Jeg må si det banker litt ekstra i hjertet mitt når jeg får lov å snakke morsmålet mitt.
Men! Jeg er og en person av natur som tilpasser meg landet jeg BOR i. Her er det norske regler, norsk kultur, og norskt samfunn som gjelder for meg. Og det ville gjelt uansett hvilket land jeg bor i. Såklart skal man tilpasse seg kulturen som føres der man er og har lyst å være.

Forøvrig liker jeg meg veldig godt i Norge egentlig. Jeg har jo bodd her størstedelen av livet mitt, og har alle venner og mange kjære her. Selv om jeg enda er litt pysete og kjenner jeg blir ekstra redd når jeg leser om skuddrama på Karl Johan (les mer her og her) i Oslo. Men Oslo frister jo for en nordlending som har opplevd alt for mange iskalde vintere og aldri en større by enn Tromsø. Da var Oslo egentlig litt fristende og jeg må si jg ikke angrer, selv om været fra nord ser ut til å følge meg rett bak ryggen.

I dag laget kjæresten froskost utenom det vanlige. Han er fantastisk søt med meg. På bordet var det nærmest dekt på til hotelfrokost. Nypresset juice, brød, rundstykker, bacon, eggerøre, kokt egg, frukt, te, melk og all verdens med pålegg. Herlig. Tusen takk, Espen min!

Siden i går ettermiddag har vi hatt besøk av Hiro (hunden) igjen. Han er så søt og underholdene, men denne ganger er han vist litt syk også. Han har prestert å bæsje to ganger på gulvet, med løs ekkel slim-mage. Stakkars hunden. Fra hundedritt til noe mer morsomt. Jeg var på shopping i går <3
Endelig nye klær. to nye kjoler, ny jakke, taits, sokker, sko og ny kosebukse. Fantastisk! Jeg elsker å shoppe. Skulle ønske jeg hadde all verdens med penger <3 Nye klær gjør dagen fantastisk!

Nå skal jeg bare nyte resten av kvelden ;*

Da jeg for nå snart to år siden bestemte meg for å flytte til Oslo var jeg egentlig ganske så bestemt i min sak. Nå hadde jeg bodd alt for lenge i Nordnorge og følte virkelig et behov for å oppleve storbyen og et litt anderledes liv rett og slett. Etter å ha bodd alt for mange år i den lille byen Sortland i Vesterålen, hvor alle kjenner alle (nesten). Et år i Tromsø, som ikke var så veldig morsomt det heller, ble Oslo den naturlige veien å gå.

“Oslo? Kan du ikke heller bare flytte til Island?”. Jeg tror verken mamma eller pappa syntes det var en veldig klok avgjørelse jeg tok da jeg dro. Oslo var jo stort, ekkelt, skittent og ikkeminst farlig og dyrt. Hva i alledager skulle jeg der som jeg ikke kunne gjøre noen andre steder? De fleste vennenne mine sa de aldri kunne tenke seg å bo i Oslo, siden det rett og slett er for stort, eller av samme grunn som mamma og pappa mente- det er farlig.

Såklart er det både gode og dårlige sider ved å bo i Norges hovedstad. Det er klart det skjer fler ting her enn ute på bygda, men det er vel også litt naturlig når det såpass mange mennesker som bor her. Både nordmenn, asiatere, pakistanere, afrikanere osv osv. Og jeg tror ikke tallene på noen måte vil komme til å synke.

Du leser stygge overskifter i avisene fra Oslo. Dophandlere tilbyr deg dop midt i gata som om det var helt naturlig, store mengder dop blir beslaglagt i svære lastebiler. En mann sparker en annen mann til døde på åpen gate og får bare 4 års-fengsel? Politiet fant seg nødt til å skyte en mann i foten, som truet forbipasserende og politiet med våpen. Kiosker og butikker ranes. Og to er tatt etter skytedrama på Grønland.

Nå har jeg som sagt bodd i Oslo i nesten to år,  og jeg trives. Jeg har i løpet av den tiden jeg har bodd her fått en helt annen virkelighetsoppfatning og jeg ser på ting med andre øyne enn før. Noe ved storbylivet har gitt meg et litt mer viekelighetsnært syn enn det jeg hadde tidligere. Jeg føler at jeg her virkelig får kjenne på hvordan det er å leve, og hvor jeg står i forhold til resten av hverden. Mine meninger og holdninger har endret seg en del, og jeg er mer innsiktsrik og realistisk.

Det er klart man også tar sine forhåndsregler når man bor i en slik by. Jeg kler ikke på meg miniskjørt og går på åpen gate klokken 2 på lørdagsnatta. Jeg låser alltid døren og passer ekstra godt på vesken når jeg er i byen. Men jeg tror heller ikke at man skal la seg skremme av Oslo. Tenk hva Oslo er i forhold til New York? Der skjer det så mye på en dag, at saker om ran er ubetydelig med mindre mord inngår i saken.

Om vi vil ha et tryggere land hjelper det ikke å sette regler på absolutt alt. Noe Norge er sinnsykt flinke til. Et land der nesten alt ikke er lov. Har man ikke lært som liten at det er mye morsomere å gjøre netopp det som ikke er lov? Tøye grensene, klart det er! Det jeg mener er at det hjelper ikke sette voktere på Akerselva for å stoppe dopsalg eller sette dealere 20 år innenfor murene. Det hjelper ikke å bure mordere  eller voldtekstmenn inne i bare 4 år. 4 år? Det høres rart ut bare å skrive det, så latterlig er det. Det som må forandres er egentlig hele systemet. Men det er jo ingen som vil det i dette konservative landet. Jeg er lei av løfter som ikke holdes av politikere og jeg er lei av å se at landet vårt går blir mer og mer ødelagt av de som faktisk styrer det.

La meg begynne denne posten med å si at jeg er 100% prosent enig i at barn skal slippe å se åpenlyst narkosalg på skoleveien sin. Når det er sagt har jeg litt lyst å rive tak i noe litt annet. Nemelig kong alkohol. Alkoholen som det sjeldent skrives om i avisene og tilogmed nesten reklameres for i butikkene.  Her har Norge et problem. Hver eneste dag drikker mangetusener av mennesker “gift” for å underholde seg selv. Norge drukner i alkohol. Bokstavelig talt. Vi blir mer voldelige, modige, høyrøsta, klumsete, udelikate og ikke minst dummere og farlige når vi er fulle. Hver eneste helg er det slik at jeg såvidt tør sette foten min utenfor døra etter klokka 23 på kvelden. Ja, for da føler jeg meg rett og slett ikke trygg på grunn av alle fulle ukontrolerte folk som snubler rundt i gatene.

Vi skylder på tradisjon. At alkohol er en god gammel tradisjon som vi har tatt med oss videre. Vi bruker undskyldninger som; “Alle andre gjør det jo? Da er det jo greit,” “Hvorfor er det lov om det er så farlig?”, “Det er så morsomt å drikke”, “Bestefar hadde vel ikke drukket om det var så ille?”. Vel, la oss se sannheten rett inn i øynene. Hadde alkohol vært funnet opp i dag, hadde det vært en klar stopper for det. Forskere kan jo den dag i dag bevise hvor mye alkohol egentlig ødelegger deg,  hvor skadelig det er , og det ville da blitt sett på som et narkotikum. Det er jeg sikker på.

Tilbake til den første setningen i posten min. Såklart er det ikke greit at det foregår salg rett fremfor øynene på barn, men er det helt greit at barn ikke skal kunne gå ute på gaten etter klokken 20 på kvelden, i frykt for å havne i et møte med en gjeng fulle folk? Er det helt greit at barn helt åpenlyst kan se sine egne foreldre å familie drikke? Er det helt greit at samfunnet lærer barn at alkohol er helt ok, så lenge du er gammel nok? Det er her jeg sliter med å forstå hva vi driver med. Vi er jo EGENTLIG smarte nok til å vite at alkohol heller ikke er bra. Jeg har selv inntil nylig alltid tenkt at Norge er todelt, delt inn i narkotikamissbruk og alkoholisme. Det er der jeg selv har tatt litt mer til vett nå pga den lille livserfaringen jeg faktisk har skaffet meg.

Jeg har lært at man bør lære seg litt mer om de forskjellige tingene før man uttaler seg. Jeg snakker ikke om at man skal prøve narkotiske stoffer for å ha “rett” til å uttale seg. For det mener jeg virkelig ikke.  Nei, jeg skulle bare ønske det var litt mer informasjon og fakta i undervisningen. Slik at man lærte litt mer om alt sammen. Da hadde jeg ikke gått ut av skolen å trodd jeg kan ta en overdose på marijuana, mens jeg kunne drikke tonnevis av flasker med alkohol uten farlige konsekvenser.  Jeg har vært en av de som har lest litt etter at jeg flytta til Oslo. Rett og slett fordi det har vært en nødvendighet, siden narkotikaen i denne byen er så veldig åpenlys og fordi det var skremmende å flytte hit. Det var ikke ofte jeg hadde sett narkomane før. Og hvertfall ikke ofte jeg hadde sett noen tatt stoff helt åpentlyst. Jeg synes såklart det er helt forferdelig.

Håper bare ikke vi blir blinde av de skumle ordet  “narkotika” og ikke tør snakke med en narkoman i frykt for å bli “smittet”. Jeg håper bare vi kan se hvordan vi drukner oss selv i alleslags rusproblemer. Det er litt trist å se på.