Nå er det endelig helt bestemt at jeg skal gå på privatskole til høsten. Nemlig på Bjørknes Privatskole på Frogner. Frogner er kjent som Oslo’s største “snobbested” og min venn Ole var rask å spørre meg om det var snobb jeg skulle bli? Snobb, jeg? Nei, det passer ikke helt sammen rett og slett. De får ta meg for den jeg er der nede på Frogner.

Da jeg var på mitt 16 år og skulle velge hvilken studieretning jeg skulle ta, valgte jeg musikklinja basert på interessnene jeg hadde da. Noe jeg forsåvidt såklart kan angre litt på nå, siden jeg må skaffe meg mine realfagspoeng på Bjørknes. Dette innebærer matte, kjemi, fysikk og biologi.
Har lenge vurdert frem og tilbake hva jeg har lyst til å gjøre. Har vært innom både førskolelære, psykologi, spesialpedagogikk, grafisk design og vetrinær i hodet mitt, men endelig bestemt meg for å ta den tunge veien til det jeg vil mest av alt. Nemlig bli lege. Eller en såkalt barne- og ungdomspsykiater.
Det er helt herlig å ha bestemt meg og jeg er mer motivert nå, enn noen gang før. Siden privatskolen også koster en del penger er jeg innstilt på å legge hele min sjel i skolearbeidet å satse på et godt resultat. Og deretter kanskje ha muligheten til å komme inn som medisinstudent på Island, eller et annet sted hvor jeg kan slippe inn. Dr. Gudmundsdottir. Ja-a, herlig!

Været er så herlig. Himmelen er helt magisk og det er vårlig i lufta. Jeg og Espen har vært på handling på Storosenteret i anledning middagsbesøk i morgen. Vi har invitert Brynjar på Finnbiff i morgen. Det skal bli godt å spise reinsdyr, ikkeminst når man kan invitere andre på mat. Da er det bare ekstra koselig. I tilegg til morgendagens mat, handlet vi inn litt kaffe?! (Bare siden jeg ALDRI har kjøpt kaffe til megselv før) og to helt herlige frukt-teer :-)

Til megselv kjøpte jeg hårfarge. Først en mørk brun, så bleikemiddel til striper. Under stipingen må man ha en hette på hodet med en masser av små hull i for å dra ut hårtuster. Den er så sexy. Virkelig. *flire*

Espen har heldigvis vært hjelpende frisør og dratt ut mange tuster av hetten for meg. Nå har vi drevet med farging av håret i over to timer og er endelig ferdig. Resultatet ble faktisk nok så bra. Jeg er fornøyd med endelig å ha litt liv i håret igjen!

Espen har stått på kjøkkenet i kveld å laget herlige tacoboller, helt selv. Flinke mannen min <3

I går var egentlig en veldig fin dag. Jeg fikk ikke tid til å blogge siden jeg kom så sent hjem, men tar det igjen nå i dag.
Dro til byen for å få fikset alle tingene jeg glemte sist. Spiste en herlig “melt” på Subway før vi satte retningen til postkontoret for å få “rett kopi” av vitnemålet mitt. Gutten bak disken på posten så ut som han var 15, og han hadde ikke anelse hva “rett kopi” var, så vi ventet på en litt eldre asiatisk dame som kom for å vise han og hjelpe til. Hun tok gutten med seg på bakrommet for å kopiere og de ble borte særdeles lenge synes jeg. Men ettr mye om og men fikk han jo knøvla seg ferdig og gitt meg kopiene jeg trengte. Etter posten tok vi turen på City så jeg skulle få brukt opp gavekortene mine som jeg fikk til jul. Jeg tror vi stod inne på Platekompaniet i sikkert en time, før jeg kunne konstantere at det ikke var en eneste ting der jeg hadde lyst på.  Er ingen filmer eller CD-plater jeg har så veldig lyst på for tiden, så jeg gikk ut igjen med gavekortet i hånden. På Lindex røska jeg med meg en rutete kjoleting, og trippet på tå i kassa. Nå hadde vi dårlig tid!
For vi skulle nemlig ta toget til Asker om 5 minutter. Kassadama var litt gammel og ekstra treig, så jeg endte med å bryte ut av meg: “Unskyld? Jeg har det litt travelt, så lurte bare på om jeg kunne få betale denne.” Dama bak kassa skvatt litt til, men klaget heller over den andre ansatte som åpenbart var for sein på jobb og skulle vært der sammen med henne allerede.

Toget rakk vi, siden vi nesten jogget fra City til Oslo S, heldigvis. Alltid koselig å ta tog. Er jo så veldig sjeldent vi nordlendinger tar toget. I Asker, eller nærmere sagt Hvalstad, var vi invitert på middag og jeg skulle ha litt studieveiledning. Husene der borte er virkelig fantastiske. Strøket der er bare helt nydelig egentlig. Rolig, stille, vakkert og ikkeminst ikke så langt unna byen! Skulle nesten ønske jeg kunne bo der ute i min egen villa å stirre utover den fantastisk fine utsikten.

Vi ble servert hjemmelagde kjøttkaker i saus, potet og erter. Det var veldig deilig med skikkelig god hjemmelaga “bestemormiddag” og etter mat var det duket for kaffe og kaker. Sånn skikkelig typisik middagsbesøk liksom. Vel, etter alt matstyret var det på tide å diskutere min fremtid. Jeg fortlante Inger Marit at jeg vil bli lege og hun fortalte meg litt mer hva jeg måtte gjøre da. Siden jeg var så “lur” som 16-åring valgte jeg nemlig musikklinja og syntes et generell studiekompetanse var vel så bra som den spessielle. Nå kan jeg jo angre på det. Sitter nemlig med en drøm om å bli lege, og da er det en del fag som mangler. Nemlig de tunge realfagene som matte, kjemi, fysikk og biologi. Etter en lang samtale, ble jeg tilslutt anbefalt Bjørknes Privatskole. Der koster det en del penger for hvert fag, men så har de igjen spessialisert seg på å hjelpe akkurat slike som meg. Etter en tlf i dag skal jeg dit på veiledningstime i mars.
Når det kommer til pengene det koster får vi ta det som det kommer, men alle sier det skal ordne seg. Jeg er klar for min fremtid!

På toget hjem bestemte vi oss for å stikke til en kompis da vi kom tilbake til Oslo. Stakk en tur innom Andreas på løkka og tok en kopp te. Vi var vel plasserte i stua hos Andreas, da naboen plutselig ringte på døra. “Hei folkens! Du, du har ikke et brekkjern du, Andreas?” sa han mens han smilte. Det hadde vist Andreas og lånte han det. Jeg og Espen ble så nyskjerrige at vi reiste oss opp og gikk ut i gangen for å se hva som foregikk.
Det viste seg nemlig at han hadde mistet nøklene sine på en flyreise og nå ikke ante hvordan han skulle komme seg inn i sin egen dør. For sikkerhetsskyld hadde han satt på “ekstralåsen” da han dro, så døra var faktisk dobbelt lås. Etter at lista nesten var brutt sammen og det samme med døra, gav han og Andreas opp brekkjernet. Andreas gikk inn og tok på seg sko. “Jeg kan prøve å sparke inn døra, jeg?”.
Andreas gjorde to forsøk, men døra sto enda på samme sted. Så var det naboens tur. Først ett spark, så ett til, så BANG! Døra smalt opp. Han hadde knust låsen av døra i det han sparket inn døra!
Sånt tror jeg faktisk bare jeg har sett på film før. Naboen var i allefall fornøyd med å endelig kunne komme seg inn til seg selv igjen. Veldig merkelig opplevelse må jeg si. Vi ble oss Andreas utover kvelden, og senga stod og ventet på meg da jeg kom hjem.

Alt i alt var gårdagen ganske så fin!

FORESTEN!
Den greia jeg putter i USB-en min for å overføre bilder til maskinen fra kameraet mitt, er ødelagt. Så må få fikset et vis slik at jeg kan laste opp bildene igjen.
Så forhåpentligvis kommer det bilder i denne posten senere.

Slenger på et nytt linsebilde av megselv, jeg.

I kveld skulle vi ha tacokveld med Kent.  Det var så greit med Taco siden vi fra før nesten hadde alle ingrediensene. Jeg og Espen tuslet ned på Bunnpris for å handle det vi manglet. I kjøleskapet hadde vi det vi trengte til salat. Ost og rømme hadde vi og, så vi kjøpte kryddermix til kjøttdeigen, tortillas, tacosaus og en brus. Trodde vi var godt rustet og dro hjemover fornøyde med kjøpet. Etter et par timer var det dags for å slenge sammen Taco. Jeg gikk på kjøkkenet for å tilbrede og kutte opp grønnsaker. Nå var det blitt på tide å steke kjøttdeigen. Jeg åpnet kjøleskapet og letet med øynene først, så føyttet jeg på ting og så letet jeg en gang til med øynene, men det var ingen kjøttdeig der. Søren altså. Vi hadde glemt den mest relevant ingrediensen, kjøttdeigen. Dermed ble Kent og Espen sendt ned på Bunnpris igjen for å kjøpe kjøttdeig.

Maten var virkelig helt fantastisk god. Og vi er alle tre helt stapp mette. Jeg tror det er den beste tacoen jeg har smakt på lenge! Og en bra slutt på uka!

I morgen skal jeg til Asker på studieveiledning hos ei veldig koselig dame. Det blir sikkert trivelig. :-)

Noe så sinnsykelig vannvittig irriterende. Jeg hadde skrevet et langt langt innlegg og skulle til å lagre det. Da viser det seg at jeg er logget ut av Blogg.no og dermed så ble innlegget borte. Jeg hater når slikt skjer. Føler ikke at man noengang kan klare å begynne helt på nytt igjen for å skrive akkurat det samme som sist.

Vel vel, jeg kan prøve. Jeg savner nemlig den blå Hubba Bubba pakken. Den hadde lakris-smak og jeg har ikke sett den i burikkene siden jeg var liten pike på Island. Jeg husker jeg kunne stappe innpå med tre fire stykker av de svære tyggisene å lage bobler større enn mitt eget ansikt. Dessuten var de ikke som de rosa Hubba Bubbene. De mister nemlig smaken med en gang. Neida, de blå digge hubba bubbaene varte i flere timer.
Blå Hubba Bubba tilbake til butikkene! Savn.

Da jeg våkna i morges skinte solen. Det gjør det 1000 ganger letter å stå opp og det er alltid litt koselig når sollyset skinner igjennom de små hullene i persiennen og rett på skapet mitt.

(Hånda mi ser helt skadd ut)

Jeg fortalte også litt om det at ukene bare flyr forbi. Snart er det sommer og så er det høst. Jeg må tukle meg til å finne frem alle papirene jeg trenger for å søke på skole til høsten. Jeg satser nemlig på å komme meg inn på Spessial Pedagogikk fra høsten av på UIO. Jeg gleder meg veldig til å føle at jeg tar et steg videre i livet. Jeg sitter litt fast hvor jeg er nå og det plager meg egentlig ganske mye. Å jobbe som barnehageassistent gir meg litt for lite og jeg føler jeg ikke får brukt meg selv nok. Såklart er det givende å jobbe med barn, og ja, man blir veldig knyttet til dem og glad i dem. Men alt i alt gir det for lite. Jobben er for slitsom og krevene og gir det alt for lite tilbake. Lite penger og mye jobb høres ikke så veldig digg ut. Nei, jeg satser heller på å komme sterkere tilbake med en master innenfor spess ped. Da kan jeg forsatt jobbe med barn og føle at jeg selv kan bruke meg selv til det jeg kan. Jeg vil ha en hverdag der jeg kan føle at jeg selv utretter noe og gjør en forskjell for andre. Gleder meg og til å leve studentlivet igjen. Bli kjent med flere mennesker å ha litt mer fleksitid på dagen. Rett og slett en ny hverdag.
Thumbs up for et skritt videre i 2009!