Sleng i litt blå øyne, blondt hår, rette tenner og perfekt beinstruktur. Nå kan du skreddersy ditt barn!
Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. VG skriver om en fruktbarhetsklinikk i USA som vil tilby kommende foreldre kosmetisk selektering av fosterene sine. Du kan etter dagens “mote” bestemme hvilken hår- og øyenfarge barnet ditt skal få. Artikkelen tar opp det etiske problemet i denne saken. Her er vi virkelig og beveger oss alt for nær en etisk grense.
Hvor selektiv skal vi som foreldre kunne være? Skal virkelig være opptatte av at barnet som vi skaper skal passe inn i nåtidens trender? Våkn opp folk! Barn har for det første ingenting med trend og gjøre- og hvorfor disse to tingene blir blandet er helt forferdelig. Jeg synes det er grusomt nok at Paris Hilton oppdrer hundene sine som små barbiedukker. Det betyr IKKE at barn skal komme til verden på denne måten. Det er skammelig spør du meg.
Nå kan vi velge å ta abort om en forstervannsprøve viser til downsyndrom. Om ønskelig, etter fylte 16 år, kan abort nesten brukes som et prevangsjonsmiddel og nå dette i tilegg. Hvem bestemte at akkurat du ble som du ble? Hva med alle de fantastiske menneskene som er fødte med downs, men som gir dette samfunnet noe fantastisk tilbake. Når var det meningen foreldre skulle få bestemme hvem som har rett til liv og hvem ikke. Og når var det foreldre selv skulle få bestemme om det var penere med brunt hår og brune øyne, i stedet for blå. Latterlig. Nok en gang helt latterlig.
Vi lever i en verden av perfeksjon. Enten har vi for små eller for store pupper, søren nesen er skeiv, magen er for stor, tennene er for gule, håret er ikke rett nok, leppene er for smø, ørene for store osv.. Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Vi lever i en verden hvor vi skjemmes over våre differanser og føler oss utenfor når vi ikke følger resten av sauegjenget. Vi kutter oss opp og syr oss sammen for å få et bedre utseende. Vi går igjennom et helvete, om vi bare kan se bedre ut. Hva er målet?
Jeg blir fra meg av frustrasjon. Barn er et nydelig lite mirakel. Og jeg som ung kvinne gleder meg veldig til den dagen mitt lille perfekt skal åpne øynene for denne verden og jeg skal få bli mor. Den dagen ser jeg frem mot siden mitt barn skal være en overaskelse. Ingen skal ha konstruert noen øye – eller hårfarge. Og blir mitt fremtidsbarn født med downs, ja- så? Det er likevel mitt barn. Og den dagen jeg skulle være så heldig å bli mamma, kommer jeg til å elske mitt barn, nettopp fordi det er mitt og ikke for måten det ser ut på.
Måtte alle som vil designe barnet sitt, skamme seg, spør du meg.
