VG skriver veldig mye om narkolangerene som vivrer rundt i Oslo for tiden. Overskriften på artikkelen jeg leser er: “Det skal staffe seg å selge dop i Norge.“  Jeg lo litt da jeg leste overskirften. Har noen grå celler startet virke hos noen? Det er jo nettopp dette som er problemet. I Norge lønner deg seg faktisk å begå straffbare handlinger på grunn av et rettsystem som er helt på trynet.  Folk dømmes til noen få års fengsel for grove handlinger. Klart folk risker den ene muligheten til å tjene seg grovt med penger, og ikkeminst asylsøkere som nettopp er ute etter akkurat det. Mange penger på kort tid.

I Norge kan du drepe en person på åpen gate og deretter slippe unna med 4 års fengsel. (les: “Fire års fengsel etter dødelig spark i Oslo.”) Flere tusener av voldtekstsaker henlegges hvert eneste år på grunn av manglende ressurser. Folk blir banket opp på open gate hele tiden, men slike saker bryr man seg ikke om. Man kan lett stikke unna med et ran, sålenge man ikke har med seg et våpen. Det vil jo lønne seg? 6 år i fengsel og siden rett hjem til pengebingen man gjemte unna under ranet. Noe skurrer fælt her, når drap straffes lavere enn en narkodealer på Grønland.

Det vil lønne seg for disse asylsøkerene å fortsette å gjøre kriminelle handlinger så lenge de tjener mer på det etter at straffen er tatt. En narkoselger vil kunne tjene flere ti tusener kroner i uka på akerselva, så den boten fra politiet på noen tusenlapper, er vel tatt med i beregningen. I det lange løp blir pengekassa større og større.

Jeg synes det burde vært slik at hver eneste asylsøker hadde en “prøvetid” på la oss si- tja, 6 måneder. Om det skjer et grovt lovbrudd på denne tiden, bør personen sendes rett ut av landet igjen. For mindre lovbrudd bør man kunne få så og så mange avdvarsler før det er rett ut. For hvorfor skal vi ha folk boende i landet vårt når de ikke vil oss noe godt likevel? Jeg mener ikke å putte alle under en kam her, det jeg prøver å formidle er at vi bør være mye mer nøye på å skille mellom de som vil oss godt, og de som ikke vil. Jeg ser jo såklart problemet i tankene mine om prøvetid, når det kommer flere tusen uregistrerte beboere til Norge. De som ingen ser, er det vel kanskje ikke så lett å gjøre noe med?
Men, oppdages et lovbrudd av en uten oppholdstilatelse, synes jeg de skal sparkes rett ut.

Det vil alltid være flere som er villige til å ta risken for å stå på elva, enn det politiet tar. En vond sirkel, som ikke løses på rett måte – spør du meg.

Jeg er livredd for å drukne. Jeg er alltid redd når jeg sitter i bil og vi kjører litt for nært havet, rett og slett siden jeg ikke vet hvordan jeg opptrer i en panisk situasjon. Hadde jeg klart å vente til at bilen fylles opp med vann før jeg desperat hadde prøvd å åpne døren? Jeg håper at om jeg noen gang havner i den situasjonen, at jeg greier å tenke fornuftig og logisk. Noe jeg er enda mer redd for enn å kjøre i havet, er å styrte med et fly. Det å få beskjed over høytalerene at det nå er en nødsituasjon og at man skal inntata nødstilling, må være helt sinnsykt skremmende. Det å kjenne at det går nedover i full fart uten kontroll, eller at landingen kommer til å skje med et brak. Det å nesten kunne telle hvor mange sekunder man har igjen å leve. Det må være så vanvittig skremmende. Jeg tror en hver person som har overlevd noe slikt, er mer takknemlig for livet de har fått etterpå.

Den siste tiden har det skjedd mye i luften. Flyet som styrtet i Madrid i august i fjord, og tok 180 menneskeliv. Flyet som landet så helt perfekt på Huston River i New York,  15.januar. Hvor alle ble trygt reddet ut. Takket være en helt fantastisk kaptein som taklet den grusomme situasjonen helt perfekt. Nå i dag 15. februar,  har vi en ny flyulykke på Schiphol, Amsterdam som setter store overskrifter i avisene VG og Dagbladet. Sålangt er det bekreftet 9 omkommet, mens 20-talls personer ligger skadet på sykehus. Begge pilotene er og bekreftet døde. Den ene av dem var under opplæring. Og årsaken til ulykken er fremdeles et mysterium!

I VG kan du i dag også lese om hvor på flyet du sitter tryggest. Og det viser til at jeg tok feil. Jeg har alltid trodd at om jeg setter meg på vingestadiet må jeg være trygges, men det ser ut til at det er helt bakerst i flyet du er aller tryggest om noe grusomt skulle hende. Likevel, velger jeg å sette meg på vingen neste gang jeg skal ut å fly- bare siden jeg fremdeles “føler” det er det safeste! Jeg tror også at en del fly bør begynne å byttes ut nå- flere av flyene som er i lufta i dag er gamle og ikke helt stabile. Sikkerhet er viktigst.

Men husk folkens! Fly er enda den tryggeste måten å reise på, sånn statistisk sett.
God tur!

Jeg trodde ikke helt det var sant da jeg leste VG og Dagbladet i dag. To fengselfugler hadde jammenmeg klart å bryte seg ut av et bevoktet fengsel i Aten, Hellas. De klarte det på en helt suveren måte og. Det var som å se et tvspill på ordentelig. De klarte å stikke av i helikopter mens alt av alarmer var utløste. Piloten var bundet og hadde en hette over hodet sitt. De hadde deretter landet et stykke nord for Athen. Der så en gammel dame helikopteret og piloten. Fangene var sporløst forsvunnet. Jeg har spilt litt  “Grand Theft Auto 4“, så jeg straks klare likheter. I spillet går flere oppdrag ut på å rømme fra politiet med blandt annet helikopter.

Er såklart litt skummelt at fanger er på frifot, men jeg må si jeg virkelig er imponert over måten de gjorde dette på. Virkelig planlagt og gjennomtenkt. De hadde sikkert brukt enormt med tid på å planlegge denne rømmen.

Jeg var jenta som dansa og sang med hårbørsten fremfor speilet. Jeg var jenta som ønsket for alt i verden å bli en kjent popartist eller bare en kjent sanger. Jeg var jenta som drømte om en platekontrakt, det å lage musikkvideo og det å få stemmen min ut til folket. Jeg var jenta som drømte hver eneste natt om å stå på en scene, med lyskastere i ansiktet å synge fremfor en hel herskare med folk. Jeg ville vel kanskje oppnå akkurat det øyeblikket som Ida Marie fikk oppleve da hun fikk utdelt sin første gullplate.

Nå skal jeg ærligtalt si at jeg ikke kjenner til Ida Maries stil eller musikk, men en gullplate er vel en gullplate. Jeg må si jeg ble overaska da hun kasta den i gulvet og gikk. Er det slik hun er, litt opprørsk og kul liksom? Hvor kult det er vet jeg heller ikke.
Vel, jeg ville i allefall ikke ha kasta min om jeg en gang hadde fått en slik. Igjen, hun knuste den? Hva? Jeg måtte se den om igjen! Ja! Hun knuste den faktisk.

Litt kult men mer teit?

Volden øker drastisk mye her til lands med årene. Jeg blir egentlig veldig engstelig når jeg tenker på at jeg selv har vært et uskyldig offer for slagsmål.

Ikke mindre urovekkende er det når man leser om uskyldige barnefamilier som blir overasket av flere maskerte menn, sent på kvelden.  Familien er heldigvis i trygg behold, men en slik opplevelse må være helt fryktelig skremmenede.  “Gjerningsmennene hadde på seg finnlandshetter og snakketg gebrokken Norsk,” skriver Dagbladet og VG i sine nettaviser i kveld. Igjen kan jeg sette fingeren på noe som ikke er norskt. Er det ren tilfeldighet at voldstallene øker med innvandringstallene i dette landet? For såklart, såklart er vi alle mennesker med to bein og armer, og fungerer på samme måten og alt det der. Men jeg tror igjen at kulturforskjellene er for store. Igjen, kan jeg si som nevnt tidligere at jeg synes det blir vist lite respekt for Norge og norsk kultur av de nye beboerene som stadig ankommer landet vårt. Noen vil kanskje si; “Vi må lære dem å leve slik vi gjør, vi må lære dem hvordan de skal leve slik vi gjør i vår verden og vi må lære dem å vise folkeskikk, vi må ta dem under vingene våre.” Men hvem er det som kommer å putter meg underr sine vinger og stapper folkeskikk med teskje i munnen på meg når jeg er i utlandet? Nei, ingen.
Hva med “Monkey see, Monkey do” prinsippet? Hvorfor kan de ikke bare tilpasse seg oss uten at vi må være der med strake armer. Djis, de skal bare være glade de fikk komme hit in the first place spør du meg.

Nå var ikke meningen med dette innlegget å starte en debatt om innvandringspolitikk eller holdinger i forhold til rase. Men jeg kjenner noe tvister seg litt i meg når jeg om og om igjen leser voldsaker som omhandler utlendinger på et eller annet vis.

Det jeg egentlig skulle gjøre var å fortelle dere litt om mine første tanker med denne fæle saken som rammet denne barnefamilien. Jeg har alltid hatt en veldig stor skrekk mot tyver. Jeg kan huske meg selv som liten jente ha stygge mareritt om maskerte menn med pistol som ringte på døren mens vi alle lå trygt i sengene våre og sov. Mamma pleide å åpne døren i god tro om at det var noen snille naboer som trengte hjelp og i drømmen fikk jeg heller aldri stoppet henne fra det før det var for sent. Jeg tror jeg har en enorm stor redsel for folk som ikke kan vise meg ansiktet sitt, eller skjuler segselv på det viset som ranerene gjør. Derfor tenkte jeg veldig på barna i denne familien som nå har opplevd mitt eget mareritt. Jeg håper de alle kommer seg over denne forferdelige hendelsen og at voldsmennene blir tatt.

Som dere sikkert har lest tidligre på bloggen, skrev jeg om Alfie på 13 år som skulle bli papppa. I dag trumfer VG med en oppfølgelsessak hvor de skriver at tre andre gutter hevder å være far til den lille babyen.
Nå synes jeg allerede fra før at det var ganske rart at en jente på 15 og en gutt på 13 skulle ville ha barn, men å nå lese at 3 andre gutter OG kan være faren til barnet, er jo helt sykt. Jenta er 15 år gammel og har da hatt flere partnere enn mange av oss over 20.

Hvilken utvikling er det verden viser oss? Er det ikke på tide å ta grep. Dere har sikkert som meg lagt merke til at tenåringene i dag lever etter helt andre holdninger og normer enn det vi gjorde. Når jeg sier vi, mener jeg oss unge “voksne” som for ikke så alt for mange år siden steppet ut av tenårene selv. Da vi var tenåringer kan jeg ikke huske noe sminkepress, ikke noe klespress og ikke minst- ikke noe sexpress. Nei, det var virkelig ikke normalt at 13-åringer hadde brutt jomfrudommen sin. I dag er dette dessverre slik lenger. Jenter nede i 12års alderen kler seg utfordrende og har øyne som er oversminka som faen. Og selv de jentene, er ikke så voksne i hodet sitt som det de fremstår som offentlig. Magasiner og blader viser idoler som ser ut som barbie i minikjoler.

Dette blir tilslutt en dårlig sirkel når utlendiger kan stå offentlig å si det er helt greit å voldta skandinaviske jenter siden de går så utfordrende kledd. De mener rett og slett at unge jenter ber om det selv. Samfunnet vårt blir verre og verre og jeg synes det er trist at barn ikke får være barn helt ut. Hvorfor skal unge mennesker bli tvunget inn i den voksne verden før de er myndige?
Bare se her, NRK ansatt har hatt sex med 14-åring? Hvor er hjernen til slike folk når det skjer? Greit at ikke alder skal ha noe å si, men herremin gi dere da. Sist jeg skjekka var det fremdeles 16 år som var norges seksuelle lavalder. Jeg håper på at folk en dag  kan finne tilbake til de viktige verdiene og ikke leve ett liv bastert på “status”, “erkjennelse” og “feilinnformasjon”.

Det er det som sies av krigerene selv. Flere hundre barn er blitt drept og alt for mange uskyldige mennesker. Hvem er det man skal støtte i denne forferdelige saken på Gazastripen? Midt i tragedien er det kanskje lett å glemme Israels sted i saken. Etter flere år med angrep fra Gaza har Israel rett og slett fått nok og bestemmer seg derfor bare for å utrydde hele Gaza. Dermed er plageåndene helt garantert utryddet. Men hva er det egentlig som skjer?
I Vg’s artikkel “Derfor er det krig i Gaza nå” kan du lese litt mer om bakgrunnshistorien til denne striden.

Jeg kan forstå Israel. Tenke seg at Norge en gang til anen mottok sprengningsrakketer sendt fra si f.eks København. Norge ber danskene flere ganger om å slutte uten å lykkes. Ender det ikke opp med at Norge til slutt blir så sinna at de ikke klarer å la være å ta København helt til de er sikre på at ingen vil plage dem mer? Dette er kanskje et veldig dårlig eksempel, men setter litt lys over hvorfor jeg faktisk også har litt medlidenhet for Israel også.
På en annen side river det i hjertet når man ser bilder på TV av barn som er hardt skadet eller drept. Hvordan kan noen klare å ta livet av små barn? Det er da jeg begynner å tenke på flaksen i det hele. Hvor usannsynlig heldig jeg egnetlig er som er født et sted hvor man lever trygt og godt, uten og engang måtte tenke på hvor vi skal stikke av i dag for å føle oss trygge. Jeg prøver å minne meg selv på at jeg aldri skal ta livet for gitt, eller som en selvfølge. De barna som må springe for livet sitt der nede hadde aldri et valg om å havne der og av den grunn kunne det like gjerne vært meg. Mange av dem kunne hatt fantastiske liv forann seg, noen kanskje bidra til en bedre verden. Men igjen ser jeg problemet. Hvordan skal Israel være helt sikker på at de får tatt Hamas hvis dem slipper ut noen? Det er alle eller ingen. For et dilemma. Jeg har faktisk tenkt en del på dette. Ikke siden det hver dag snakkes om i nyhetene, men fordi hodet mitt har vridd seg litt rundt i tanken på løsninger. Hvordan kan man løse dette? Jeg er ikke kommet noe lengre enn til det spørsmålet. Det er allerede alt for godt igang. Palestinerne er jo nå 100 ganger mer bitter på Israelerne etter det som har skjedd. På TV så jeg en palestiner fortelle at de i generasjoner fremover nå vil lære sine barn og sine barnebarn å hate Israel for alt det er verdt. Så da er dette vel bare begynnelsen på en kamp som kommer til å fortsette i det uendelige?
At det ikke er en krig? Jo, jeg vil påstå det. Selv om det ikke er snakk om krangel om landeområder.

Jeg håper det tar slutt snart. Jeg håper som alle andre på en berdre verden visa versa. Men man må vel være litt realist også.